Det er stort sett studenter på de humanistiske fagene som er problemet. Man bør legge ned samtlige humanistiske fakulteter i Norge og prioritere ingeniørmangelen i Norge.
Studenter som somler må ta ansvaret selv.
Slutt å syt, begynn å yt
; "Illustrasjon: Øivind Hovland")
Illustrasjon: Øivind Hovland
Lav studieprogresjon skyldes i mange tilfeller ren latskap og dårlige holdninger.
Altfor mange norske studenter somler med studiene eller hopper av før bachelorgraden er i boks. Det viser årets tilstandsrapport for høyere utdanning som kom i forrige uke. For hovedstadsfolket er tallenes tale nedtrykkende: Studentene ved Universitetet i Oslo (UiO) er landsverstinger på gjennomføring.
Av studentene som begynte på et studieprogram ved UiO i 2008 fullførte kun 24 prosent bachelorgraden på normert tid. 38 prosent er fortsatt studenter, mens de resterende 38 prosentene har falt av lasset på veien. I følge studieavdelingen ved UiO tok 35,7 prosent av bachelorstudentene mindre enn 20 studiepoeng i semesteret i 2010. Et eller annet sted er noe veldig galt.
Ole Petter Ottersen, rektor ved UiO, presenterte i forbindelse med offentliggjøringen av tallene en liste med forbedringsforslag. Disse var myntet på universitetet selv, og målet var tilrettelegging for studentene. Blant forslagene var bedre informasjon om studieprogrammene og karrieremuligheter, styrket veileding og fokus på sosial integrering. Det er ikke nødvendigvis så fjasete som det høres ut som.
Det er et problem at de som søker seg inn på de forskjellige studieretningene ikke vet hva de går til. Fagene kan fortone seg som deler av en mosaikk med et svært uklart overordnet mål. Det skaper forvirrede studenter som ikke ser nytten i det de holder på med, og som sakker akterut. Det er mulig å sose seg til en bachelorgrad på Blindern uten å vite hva man holder på med i det hele tatt, eller hvilke dører som står åpne senere.
Samtidig kan ikke universitetsledelsen sende psykologer etter hver eneste student som ikke vet hva hun eller han skal gjøre med livet sitt. Noe bør mennesker i myndig alder tross alt være modne nok til å finne ut av selv. Folk slutter antakeligvis på universitetet fordi de ikke hadde god nok informasjon om hva de gikk til, fordi de ombestemmer seg eller de gir opp. At så mange som 37,5 prosent av bachelorstudentene tar mindre enn 20 studiepoeng i semesteret kan skyldes så mangt, men i mange tilfeller er det ren latskap og dårlige holdninger. Om vi ikke klarer å sette oss inn i eget studie, vet vi i hvert fall hvor langt lånekassa og universitetets grenser kan tøyes.
Det kan virke som ren refleks fra studentpolitikernes side å rasle med sablene når det blir snakk om å kreve et minimum fra studentene. Et voldsomt rabalder fulgte da universitetsledelsen med rektor Ottersen i spissen tidligere i år fremmet forslag om å skjerpe kravene til studieprogresjon til 20 studiepoeng per semester for fulltidsstudenter. Siden har det vært stille på den fronten.
Men er kravet om 20 studiepoeng i semesteret egentlig urimelig for en fulltidstudent? I bytte mot en gratis studieplass og finansiering fra lånekassen burde det være mulig for de fleste å ta graden på planlagt tid. Ikke minst er det i studentenes interesse å bli ferdig med utdannelsen og komme seg ut i arbeid, framfor å kaste bort verdifulle år i kafferus på Blindern. Vi skylder både oss selv og samfunnet å ta oss sammen.
a.j.karstensen@universitas.no
Astrid Karstensen, journalist i Universitas11 kommentarer
"Produksjon av studiepoeng" er pølsefabrikktankegang og har ingenting med dannelse å gjøre. Selv har jeg opp gjennom årene gått på forelesninger og gjesteforelesninger på SV-fakultetet av ren interesse selv om jeg studerer ved et annet fakultet. Jeg har også gjort andre interessante ting. Jeg er en mer kunnskapsrik og moden person enn de som har studert på mitt program på normert tid. Ved UiO er tradisjonen at studiene er et personlig prosjekt som man gjør i det tempoet som passer en. Universitetstradisjonen handler ikke om å "produsere studiepoeng", men om å bli klokere. Ottersen & co. har ikke forstått hvilken tradisjon vi har her ved UiO. Ottersens generasjon fikk studere så lenge de ville. Tok folk skade av det? Hvorfor dette usympatiske hardkjøret fra velfødde 60-åringer som har fått alt servert på et fat mot den generasjonen som er på født på 80-90-tallet?
Siden de stundentene som tar færrest studiepoeng er stort sett humanister, bør man kanskje legge ned disse "barnehagene"? Vi mangler 16 000 ingeniører i Norge! Vi bør se på hva vi kan gjøre for å få de elevene som planlegger å ta fordypning i språk til å velge enten realfag eller yrkesfag.
Matnyttige fag er det vi trenger, ja. Snakket mye med Kim Jong-Il om dette, og han delte dette synet. Humaniora er noe herk. Sand i maskineriet. Et hinder på veien mot sosialismen.
Snarere et hinder på veien mot fortsatt velstand i Norge. Lurer på hvor mange med mastergrader i litteraturhistorie som overhodet har en relevant jobb? Språkfag bør bli en del av en ren lærerutdanning.
Som sagt: hadde et alvorsord med Kim Jong-Il om dette, og han var helt enig. Vi trenger ikke litteraturhistorikere og andre unyttige pratmakere. Det vi trenger er ingeniører som står opp om morran, bygger broer og andre nyttige ting. Vi trenger heller ikke språkfag. Steng grensene og send folk på voksenopplæring til NTNU.
Vi har i dag en utvikling som kommer til å gjøre Norge til et utfattig u-land om 15 år hvis vi ikke ensretter skolen inn mot næringslivets behov snart! Om 15 år ler resten av Europa av oss fordi vi er en nasjon av litteraturhistorikere og kunstnere. Om 15 år reiser Norsk ungdom til Øst-Europa for jobbe som gatefeiere fordi de valgte Musikk, Dans og Drama istendenfor realfag, økonomi eller yrkesfag p skolen!
Kynikermannen bør følge med i media; vi har hatt en oppgang i antall søkere til harde fag og en tilsvarende nedgang i antall søkere til såkalte myke fag. Tendensen vil trolig vedvare.
Først må man imidlertid ordne opp i undervisningen på lavere trinn. Det er ikke de unges feil at de hverken er interesserte eller gode i matematikk og naturfag.
Skolen er tross alt de voksnes sammensvergelse.
Kynikermannen bør følge med i media; vi har hatt en oppgang i antall søkere til harde fag og en tilsvarende nedgang i antall søkere til såkalte myke fag. Tendensen vil trolig vedvare.
Først må man imidlertid ordne opp i undervisningen på lavere trinn. Det er ikke de unges feil at de hverken er interesserte eller gode i matematikk og naturfag.
Skolen er tross alt de voksnes sammensvergelse.
Alle er heller ikke anlagt til å bygge broer, eller drive bedriten finansvirksomhet! Det store spørsmålet er kanskje ikke hvorvidt vi trenger ingeniører eller litteraturvitere, for vi trenger nemlig begge deler. (Uten sistnevnte ville nemlig det som er Kultur-norge dødd ut- og vi ville fått et nitrist land)Ingeniører og økonomer har kanskje hode for profitt, men det stopper liksom der. Også næringslivet trenger "litt freshere synsvinkler" og bakgrunner. Legge ned humanetiske utdanninger? Du vil "nazigjøre" landet vårt med andre ord, pålegge enhver å ta på en dritten kjeledress for å gå ut å borre etter gull, "kremt"; Olje- og ikke minst frata alle retten til selv å velge egen utdanning?
Er man ikke egnet til yrker Norge har behov for i framtiden, så skal man heller ikke ta generell studiekompeanse. Da får man heller velge en vaskejobb. Undervisningsdepartementet bør sette i gang en kampanje der ungdom som ikke velger realfag eller yrkesfag framstilles som de taperne de er.
Annonse
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr