Studiestøtten må bli en boligstøtte, som tar hensyn til hvor det er dyrest å finne husrom.
I 1939 så en ny lov dagens lys i kongeriket Norge. 16. juni dette året ble loven om studentsamskipnaden i Oslo vedtatt. Siden den gang er det bygget over 30 000 studentboliger i Norge. Meningen med loven var å tilby et bolig- og velferdstilbud for de som flyttet til Oslo for å gå på Universitetet. Å bo i byen kostet rett og slett mye mer enn å bo på landet. Kjenner du deg igjen?
I 2011 økte leieprisene i Oslo med 8,6 prosent. I februar i år kostet det i snitt 8300 kroner å leie en ett roms leilighet i hovedstaden. Flere og flere studenter må jobbe ved siden av studiene for å ha mulighet til å bo og leve i nærhet av sitt studiested. I år er det over 17 000 studenter som har et studie i Oslo på førsteplass når de søker samordna opptak, en økning på åtte prosent fra i fjor. Alt tyder på at den trenden vil fortsette i mange år framover. Samtidig kan Statistisk sentralbyrå fortelle at befolkningsveksten i og rundt Oslo blir enda større enn antatt. Oslo er blant de byene i Europa som vokser raskest. Så raskt at om 15 år passerer byen 800 000 innbyggere.
Hvis du tror det er trangt og dyrt å bo i Oslo i dag, er det bare å glede seg over at du studerer her i 2012 og ikke i 2027. Studentpolitikerne må finne fram grunntanken bak studentsamskipnadsloven av 1939 igjen. Studiestøtten må bli en boligstøtte, som tar hensyn til hvor det er dyrest å finne husrom. Den nasjonale studentbevegelsen må tenke mer strategisk.
Det sentrale boligkravet til studentpolitikerne i dag er å øke antallet studentboliger som bygges hvert år til 1500, kanskje 2000. På nasjonal basis. Det fører til at det i 2012 bygges 164 studentboliger i Oslo, mens det er her studentveksten og leieprisøkningen (bortsett fra Stavanger) er størst. Nå er det på tide å tenke nytt. Et vanskelig regelverk, høye byggekostnader og en kommune som ikke vil gjøre passende tomter tilgjengelige for studentboliger står alle i veien for den storstilte satsingen på studentboliger som Oslo trenger.
En god løsning for å kunne lette litt av trykket på hovedstatsstudentene er å innføre 11 måneders studiestøtte. En annen er å øke studielånet generelt, uavhengig av hvor mange utbetalinger det kommer i. Problemet er bare det at den løsningen ligger død og begravet innenfor dagens politiske virkelighet. Så godt som alle partier i Norge har vedtatt i sine programmer å øke studiestøtten betydelig. Likevel skjer det ikke. Det koster for mye penger i forhold til det politiske presset studentene klarer å utøve. Mitt forslag er følgende: Så lenge regjeringen ikke klarer å lette trykket på boligmarkedet i de største byene, må studentene der få en høyere studiestøtte enn studenter ellers i landet.
Det koster mer å bo i Oslo enn i Nordland. Samtidig er bolig er den største kostnaden til norske studenter i dag. For at lik rett til utdanning, uansett hva og hvor du vil studere, skal være en mulighet, må boligforskjellene utjevnes. Da er det på tide for land og by å gå hånd i hånd, og kreve høyere studiestøtte for de som bor i storbyen.
Gabriel Steinsbekk, redaksjonsleder og debattredaktør
Eller så bør studenter i Trondheim få mer støtte, fordi de i større grad reiser bort fra hjemstedet for å studere (kilde: Twitter til Stig Slørdal, twitter.com/stigslordahl, 5.mars) enn studenter i Tromsø, Bergen og Oslo, og dermed ikke har mulighet til å bo hjemme.
Eller: Studenter i Stavanger bør få høyere studiestøtte, fordi oljebransjen presser opp leieprisene. Stavanger er dyrere enn Oslo; kilde: www.na24.no/article3383547.ece
Man kan argumentere for mye her i verden, men at akkurat Oslostudentene skal få mer, har jeg vanskelig for å se grunnlag for. Da får du heller argumentere for at alle studentene i landet bør få noe det er mulig å studere på heltid med...
OPP Finans Forbrukslån
OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr
; "Illustrasjon: Øivind Hovland")
