Annonse

Nynorsk Avissenter

Taktfullt toneskifte?

Mindre praktikk er ikkje nødvendigvis negativt. Institutt for Musikkvitskap bør halda på eigenarten den har i staden for å ropa om hjelp for å behalda utdanninga av musikarar som ikkje får jobb.

Dei som ikkje kjem inn på musikkhøgskulen byrjar på musikkvitskap.

I 2005 sa dåverande professor i musikkvitskap Jon Roar Bjørkvold opp sitt professorat ved Universitetet i Oslo i protest. Han meinte at det han kallar «det musiske i mennesket» forsvann i «stramme tal, autoritær kontroll og økonomisk trangsyn», som han sjølv skriv på nettsida si. Ting har openbart ikkje forandra seg sidan 2005.

Professorar ved Institutt for musikkvitskap (IMV) ved Universitetet i Oslo kritiserte i førre veke Humanistisk fakultet (HF) i to kronikkar, ein i Aftenposten og ein i Morgenbladet. Professorane meiner at HF tvinger IMV til å legga ned den praktiske delen av studiet, slik at studiet vert reint teoretisk. HF meiner dei ikkje legg føringar på korleis musikkvitskapsstudiet vert lagt opp, men krev at instituttet må gjennomføra kutt på 25,5 millionar kroner frå 2010 til 2016. Kronikkforfattarane meiner at slike økonomiske kutt fører til at kutt i den praktiske delen av utdanninga er naudsynt. Men er dette eit så stort tap som professorane meiner?

Det kjem ytringar frå fleire kantar om at det blir utdanna for mange musikarar i Noreg i høve til arbeidsmarknaden. Petter Wettre, saksofonist, komponist og undervisar ved den rytmiske musikklina på Universitetet i Agder (UiA) uttalte nyleg til NRK Kulturnytt at han meiner det eksisterer for mange musikkutdanningar i Noreg, og at det vert utdanna for mange jazzmusikarar i forhold til antal eksisterande jobbar. Han meiner at det er betre med færre utdanningar, og å heller ha fokus på å få eit høgare nivå på dei som vert utdanna.

Teori vert underbygd av praksis, og det viser seg at som student lærer ein ofte mykje av den praktiske delen innanfor studiet og ikkje berre det å sitta med hovudet i ei bok. Men det at musikkutdanningar vert tvungne til å tenkja annleis, treng ikkje kun vera negativt. Petter Wettre meiner det blir utdanna for mange musikarar, og det har han rett i. På musikkvitskap sine nettsider vert nye studentar lokka med instrumentalundervisning og samspelgrupper, og nettsidene seier at jobbmogelegheitene etter endt studie er mange. Inkludert jobb som musikar. På denne måten framstår Institutt for musikkvitskap ofte som musikkhøgskulen sin «veslebror»; dei som ikkje kjem inn på musikkhøgskulen byrjar på musikkvitskap.

Det er på høg tid at musikkvitskap framstår som stolte av den vitskapelege styrka utdanninga har, ved at det nettopp er det største musikkvitskapelege miljøet i Norden med mange internasjonalt kjende lærekrefter – ikkje som musikkhøgskulen sin veslebror. Noko av grunnen til at musikkvitskap vert nedprioritert kan vera akkurat det at dei kjemper om å behalda denne praksisen, som hjå mange kan oppfattast som unyttig på grunn av at det allereie vert utdanna nok musikarar til musikarjobbane. Sjølvsagt er praksis ein viktig del av musikkutdanning både for pedagogar og lærarar, men utdanning av utøvande musikarar er det allereie andre institusjonar som tar seg av.

Annonse

Debattmøte

2 kommentarer

Tidl. musikkstudent

Helt og totalt enig. Det utdannes altfor mange musikere i Norge, både innen jazz og klassisk.

Linn Astrid Blix Torget, masterstudent ved IMV

Her meinar eg artikkelforfattar blandar korta. Slik eg oppfattar diskusjonen handlar den absolutt ikkje om at ein vil ha moglegheita til å utdanne musikarar ved IMV, men om at praktiske fag er ein viktig del av ei musikkvitskapleg utdanning òg. Dei praktiske faga styrkar studentane som teoretikarar, og bidrar til ei større forståing for feltet ein studerer. Eg trur ikkje ei reint teoretisk musikkvitskapleg utdanning vil kunne halde IMV på det internasjonale nivået dei er no.

Ein kan spørje om det vert utdanna for mange musikkvitarar òg, men det er ein anna diskusjon.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kommentar

Kommentar:

Sensorer til stryk

Dagens sensurordning er en oppskrift på vilkårlighet.

Høgskolens argumenter for Niqab-forbud bygger på fordommer.

Ikke forby niqaben

Høgskolen bør vise at de støtter mangfold, ved å tillate niqab i alle studieprogrammer.

Dagens bistandsturisme fungerer mot sin hensikt. Turisme er alltid lønnsomt. Men for hvem?

De som trenger det mest, får minst

Det er ikke nok å være glad i å arbeide med mennesker og dyr for å redde verden.

Studenter trenger ikke å forsvares mot seg selv:

Mester i eget hus

Siden 2012 har Sosialistisk venstreparti og Senterpartiet funnet ut at å ha mistillit til 240 000 studenter er en dårlig idé, og har snudd i saken. Det er på tide.

Effektivitet er ikke alt

Produktivitetshysteriet

Et universitet er ikke en bedrift, men en institusjon med dype historiske røtter. Det bør regjeringen ha i mente når de avgjør hvordan de vil gå fram for å fremme Norge som kunnskapsnasjon.

Det er på tide å ta en for de andre lagene

Feilslått streik

En lavere terskel inn til studierelevant arbeid er akkurat det studenter trenger. Det er få ting studenter hører oftere på et jobbintervju enn frasen «dette ser fint ut, men så var det det med erfaring da.»

Mastergraden er blitt et unødvendig pliktløp:

Mastersyken er ikke kurert

Du trenger ikke være rakettforsker for å skjønne at halvstuderte hjernekirurger er en dårlig idé. Men for mange av dagens studenter er mastergraden blitt en unødvendig plikt.

Ikke alle kan være best i klassen

Verdiløse karakterer

Den elleville toppkarakterbonanzaen gjør hele karaktersystemet ubrukelig.

Et fagmiljø er mer enn bare forskning:

Korttenkt langtidsplan

Regjeringen fortjener ros for sin offensive satsing på forskning, men de må ikke glemme at forskning og utdanning hører sammen.

Mobbing er en del av oss:

Alle leker ikke med alle

Som barn var vi så opptatt av hvem som var sterke og svake at mange mobbet nærmest for å overleve. Hvis man mobber noen andre, kan man i hvert fall unngå å bli et offer.


Flere saker fra kommentar »

Annonse

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr