Noen studenter er likere enn andre.

Akademisk klasseskille

Illustrasjon: Øivind Hovland

Det ironiske er at utjevningspolitikken i dette tilfellet fungerer mot sin hensikt.

Hvorfor vil noen studere historie ved Høgskolen i Vestfold? Fordi de ikke kommer inn i Oslo? Fordi de ikke har råd eller mulighet til å flytte til Oslo? Eller vet de bare ikke bedre?
Det er ikke mange vestkantsungdommer fra Oslo som reiser til Trondheim for å studere psykologi eller litteraturvitenskap. De tar turen til trønderhovedstaden av en grunn, nemlig for å bli sivilingeniører på Gløshaugen. De mest privilegerte studentene vet hvor den beste og mest anerkjente utdanningen er. Men denne kunnskapen er ikke tilgjengelig for alle. Det offentlige Norge vil nemlig ikke rangere utdanningsinstitusjoner.

I en tid hvor humaniora- og samfunnsvitenskapsstudenter går tretten på dusinet, blir det mer vesentlig hvor man har utdannelsen sin fra. En grad fra en etablert institusjon med stor faglig tyngde vil gi et bedre utgangspunkt for jobbsøking enn en grad fra et nyoppstartet studietilbud ved en høyskole i distriktet. Det er det mange som vet, men ikke alle. Kunnskap er makt. Enda mer makt ligger det i å vite hvor kunnskapen er best. En av hovedlinjene i norsk utdanningspolitikk er basert på et likhetsprinsipp. Tanken er at nærhet til utdanningsinstitusjoner vil gjøre at flere tar høyere utdanninger. Problemet er bare at selv om forskjellige utdanninger tilbys flere steder i landet, er ikke kvaliteten på utdanningene like.

Vi vet at de som starter på og fullfører høyere utdanning i stor grad kommer fra en bestemt sosioøkonomisk gruppe. Studenter har ofte foreldre som selv har studert. Det er en stor fordel i et så komplekst og annerledes univers som det høyere utdanning er. Disse studentene har allerede fordeler i utdanningssystemet, og disse blir enda større når man også vet hvor den beste utdanningen er. Det ironiske er at utjevningspolitikken i dette tilfellet fungerer mot sin hensikt.

Ikke bare er det en kvalitetsforskjell i selve utdanningen fra institusjon til institusjon. Vi må være ærlige med oss selv. Det ser bedre ut på CVen med en mastergrad i teknologi fra NTNU enn noen annen norsk utdanningsinstitusjon. Hvis to søkere med master i sosiologi fra henholdsvis Universitetet i Oslo og Universitetet i Nordland søker på den samme jobben, er det ikke vanskelig å se for seg hvem som ligger øverst i bunken. Men det er ikke bare kvaliteten på utdanningen og institusjonsnavnet på vitnemålet som setter noen foran andre i køen av nylig uteksaminerte jobbsøkere. Nettverk er det nye moteordet i høyere utdanning i Norge. Nettverk og kontakter gir bedre muligheter for jobb, og det er ikke tilfeldig hvor de med de største nettverkene har studert.

Alle disse faktorene er med på å bygge opp under den allerede eksisterende sosiale ulikheten i høyere utdanning. Slik uskreven kunnskap bidrar til et akademisk klasseskille, like mye som antall bøker i bokhylla når du vokste opp.

Stadig flere velger å studere. Det betyr at mange mennesker med høyere utdanning, og også den samme utdanningen, vil søke på de samme jobbene. Da står man utrolig mye sterkere hvis man allerede før man var ferdig med videregående hadde fått inn med morsmelka at det er bedre å være en litteraturviter fra Universitetet i Oslo enn fra Universitetet i Agder. Noen studenter blir likere enn andre.

Annonse

7 kommentarer

Annerledes

Godt skrevet, viktig budskap. På 2000-tallet kom det vel en del avhandlinger om sosial mobilitet og utdanning i Norge. Konklusjonen var vel at sosial mobilitet (inkl. høyere utdanning) er overvurdert. Norge er veldig statisk i sin "klassestruktur". Rikingene er som oftest barn av rikinger. Akademikerne er som oftest barn av akademikere. Disse gruppene gifter seg med hverandre og danner "klaner". Resten sier seg selv.

Aksel Braanen Sterri

Antar du bare at arbeidsgivere tenker på denne måten når de skal ansette noen, og antar du bare at folk fra lavere sosioøkonomiske lag ikke vet at jusbacheloren på en eller annen høgskole ikke er like ettertraktet som en mastergrad i jus fra UiO? Er dette selvsagt? Eller er premissene for konklusjonen skjøre tankekonstrukter som faller sammen i møte med virkeligheten?

Kim Kantardjiev

Kan stille meg bak noen av forutsetningene i kommentaren, spesielt at vi har for lav sosial mobilitet i Norge. Men jeg tror konklusjonen svikter på et fundamentalt punkt: Det er ikke tilgangen til informasjon som er avgjørende for om du velger et av de prestisjetunge studiene, det er tilgangen til selve studiet. Det finnes lite indikasjoner på at kvalifiserte søkere fra lave sosioøkonomiske klasser velger "feil" studium (i den grad man kan si det om særlig mange studier i Norge - du får jobb som ingeniør nesten uansett i Norge og geografisk tlhørighet er vel så viktig som studiested når det kommer til deltagelse i de øvre sosiale sjikt i samfunnet. Lit-vit'ere har bedre forutsetninger i Oslo fordi hele forlagsbransjen er i Oslo).

Det finnes derimot ganske klare indikasjoner på at sosioøkonomiske forutsetninger avgjør hva slags forutsetninger du har for å komme inn på studier. Problemet ligger altås mye tidligere i utdanningen, på ungdomsskole og vgs. enn i valg av studiested. Når inntakskravene er fra 5,8 og oppover så spiller det liten rolle om du har fått informasjonen om at du burde ha studert her eller der - problemet er at du ikke kommer inn.

Jeg forstår konklusjonen din som noe i retning av at det bør være "offentlig kjent" at noen utdanninger er bedre enn andre (og da utelukkende som en funksjon av "employability" - hvordan uteksaminerte lykkes i arbeidslivet.) Effekten er både selvforsterkende og konklusjonen feil - ettersom kvaliteten på utdanningen ikke nødvendigivs viser seg ved ansettelse.

Å gjøre en jobb for å øke sosial mobilitet er viktig, men rangeringer av utdanninger basert på i beste fall upresise kriterier bidrar lite i det henseende. Annet enn å understreke for alle som ikke har bestemt seg at studiesteder med høyere innslag av personer fra lavere sosioøkonomiske lag er "dårlige" og kandidatene deres unngås.

Svein Tømmerdal d.y

Utjevning av kompetanseulikheten til foreldre er, slik jeg forstår det, ment å foregå på videregående skoler, via studieveiledere. Til gjengjeld kan det vel være slik at de fleste studieveiledere på vgs-nivå kommer med en BA i Lit-vit fra universitetet i Nordland.

Er det redaksjonsleder og debattredaktør Steinsbekks forslag at vi skal nekte foreldre muligheten til å gi sine barn råd de selv mener er best? Eller er dette en oppfordring til lit-vit ved Universitetet i Nordlands vordende vgs-studieveiledere å bli mindre verdirelativistisk i tilbudsformidlingen sin?

For bruk av universitetsrankinger kan det vel strengt tatt ikke være, det vil jo tilsi at vi aksepterer like vilkår i konkurranse med universiteter som tar flere hundre tusener kroner i året i studieavgift. Dette ville de fleste sett som urimelig slik det rød-grønne statsbudsjettet er på FoRskning og utdanning. Samtidig som at vi skulle konkurrert med universiteter som ikke har studieavgift men rangeres fryktelig mye høyere enn oss. Da hadde vi kanskje måtte erkjent at noe var feil med vår fremgangsmåte, sammenlignet med andre, på like vilkår.

Uenig

Hvis to søkere med master i sosiologi fra henholdsvis Universitetet i Oslo og Universitetet i Nordland søker på den samme jobben, er det ikke vanskelig å se for seg hvem som ligger øverst i bunken

Å, jeg ville ikke si det. Institutt for sosiologi i Oslo er det mest korrupte instituttet ved hele universitetet, preget av lavt faglig nivå og at de ansatte der driver med (SV-)politikk. Jeg ville ansatt personen utdannet i Nordland.

At Universitetet i Oslo er soleklart best innen fag som jus, medisin, teologi og gammelgresk, betyr ikke at nye politiske sjarlatanfag som sosiologi kan sole seg i den glansen som jurister og andre har bygget opp.

Jrst

Antar du bare at arbeidsgivere tenker på denne måten når de skal ansette noen, og antar du bare at folk fra lavere sosioøkonomiske lag ikke vet at jusbacheloren på en eller annen høgskole ikke er like ettertraktet som en mastergrad i jus fra UiO? Er dette selvsagt? Eller er premissene for konklusjonen skjøre tankekonstrukter som faller sammen i møte med virkeligheten?

Jurist betegner en person med eksamen av høyere grad i rettsvitenskap. "Jusbachelor" (noe slikt finnes ikke engang ved universitetene, noe som er et bevisst valg) gir ikke rett til å bruke betegnelsen "jurist" og kvalifiserer ikke for noen juridiske stillinger i Norge.

Øyvind Norby Bjørgo

Å, jeg ville ikke si det. Institutt for sosiologi i Oslo er det mest korrupte instituttet ved hele universitetet, preget av lavt faglig nivå og at de ansatte der driver med (SV-)politikk. Jeg ville ansatt personen utdannet i Nordland.

Mye av det som drives med på Institutt for Sosiologi og Samfunnsgeografi er og så Venstre-politikk, så jeg lurer på om du muligens tenker litt snevert, eller til og med har vendt den mentale kausalkjeden feil vei.

Greit nok, politikk kan lede til forskning, men det er ikke dermed sagt at forskning ikke også kan lede til politikk, noe forskningen for Venstres del har gjort innenfor feltene rusomsorgspolitikk, integreringspolitikk, utdanningspolitikk, miljøpolitikk, helsepolitikk, omsorgspolitikk, næringspolitikk og innenfor de fleste vurderinger av personvern og overvåkning.

Men det at politiske partier kanskje også bør forholde seg til en virkelighet er vel kanskje ikke så innlysende for alle.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kommentar

Mobbing er en del av oss:

Alle leker ikke med alle

Som barn var vi så opptatt av hvem som var sterke og svake at mange mobbet nærmest for å overleve. Hvis man mobber noen andre, kan man i hvert fall unngå å bli et offer.

Kommentar: Studenter burde ikke stemme på Miljøpartiet De Grønne

Reaksjonært miljøparti

Stem på oss, sier Miljøpartiet De Grønne, for vi vet ikke helt hva vi mener. Det er kanskje ikke så rart at den eneste representanten partiet har på Stortinget skulker én av to voteringer.

Kommentar:

Dyr diskriminering

Norske studenter og forskertalenter i Storbritannia hindres av EØS-avtalen og av flere norske regjeringers passivitet.

Utfrysningen

Muligheten til å ta en utdannelse i Norge skal ikke være betinget av hvor mye penger du eller dine foreldre har. Det bør ikke regjeringen få rokke ved.

Eneuf is eneuf

Det er på tide å erkjenne at drømmen om Chateau Neuf som Student-Norges flaggskip har forlist. Rottene har allerede forlatt det synkende skipet. Det bør Grisen også gjøre.

Kunnskapsministerens satsing på eliteforskning er tafatt.

Noble intensjoner

Prisen for eliteutdanning betales i mer enn dollar og pund, den betales i tapte muligheter.

Kommentar:

Når teologien trues

Debatten om hvorvidt Det teologisk fakultet bør være på universitetet er legitim. Men også en slik debatt må kunne føres på kunnskapsbaserte premisser, og ikke på ideologiske fordommer mot kristendommen.

Mens nordmenn er villige til å bytte ytringsfrihet mot sikkerhet, kjemper studentene i Hong Kong for grunnleggende menneskerettigheter.

Ytringsfrihetens ytterpunkter

I regjeringas utdanningspolitikk er det kun størrelsen som teller

Frihet under tvang

Regjeringa har sagt at de ikke vil endre strukturen i høyere utdanning før de vet sikkert om det har noen effekten. Slike forsikringer utad hjelper lite, når de ser det som sin «fordømte plikt» å få til det de alt har bestemt seg for, skriver nettredaktør Petter Fløttum.

Studentene på pallen

Et kutt på 8,8 milliarder i OL-budsjettet vil gå utover studentene, skriver journalist Maria Terese Kittilsen i ukas kommentar.


Flere saker fra kommentar »

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.