Studenter rådes til å velge fag som gir jobb. Det vil på sikt føre til uengasjerte arbeidstakere.

Kjærlighet til kunnskap

«Det gjør vi ved hjelp av engasjerte studenter som brenner for det de studerer. Ikke studenter som skal komme seg gjennom fem år kun for karakterenes skyld.»

Hva er viktigst når du velger et studium for første gang? Å velge ut i fra jobbmuligheter i fremtiden eller noe du faktisk brenner for? Vi har et bortimot unikt utdanningssystem i Norge sammenlignet med andre land. Studielån, boliger for studenter og studiemuligheter mange bare kan drømme om. Vi er privilegerte som har muligheten til å velge studium ut fra hjerte og lidenskap. Det er derfor viktig at disse mulighetene ivaretas og ikke kuttes ned sammen med fakulteter som regnes for å være unyttige.

På spørsmål fra Aftenposten om hvorvidt studenter skal følge hjertet når de velger studieretning svarer psykolog og spesialist i arbeids- og organiseringspsykologi Jan Christophersen at det ikke lenger holder å bare følge hjertet. Her er det noe som skurrer. For hvordan er det mulig å fordype seg og engasjere seg i noe du i utgangspunktet ikke er så veldig opptatt av? Det må ikke bli slik at studenter kun begir seg ut på et studium fordi det etter endt studietid er større sjanser for å gå inn i arbeidslivet. Universitetet gir en helt unik mulighet til å opparbeide seg kunnskap innefor et felt som studenten selv står helt fritt til å velge. Egenverdien av det å vite noe er fremdeles stor.

Det er nettopp ervervelsen av kunnskap som er universitetets funksjon og denne funksjonen må ivaretas. Det må være slik at studiet i seg selv er et like viktig mål som det en eventuell jobb i fremtiden er. Med alle de mulighetene og fordelene vi har her til lands er det også en plikt å forvalte universitetets faglige kompetanse på best mulig måte. Det gjør vi ved hjelp av engasjerte og dyktige studenter som brenner for det de studerer. Ikke studenter som skal komme seg gjennom fem år kun for karakterenes skyld.

Samtidig ser vi økte nedskjæringer i humanistiske fag i hele landet. På mange måter kan det virke som om universitetet endrer seg etter næringslivets behov og at forskjellige utdanninger gis verdi ettersom hvor mye næringslivet snakker om dem. I så fall er det enda viktigere at fremtidige studenter som ønsker å gå i retning av for eksempel humanistiske fag får den muligheten. De skal ikke føle seg presset inn i en annen studieretning fordi samfunnet rundt dem sier det. Det er riktignok ingen selvfølge at den første jobben du ender opp med å gjøre etter endt studietid er drømmejobben. Slik er det ikke og slik kommer det heller ikke til å bli. Likevel tror jeg at de som velger ut fra hjertet, som jobber beinhardt og er målrettede, får lønn for strevet. Og det vil også være verdt strevet når du en gang gjør det du har aller mest lyst til. For sånn er det fremdeles, at det du brenner for det behersker du og det du behersker blir også spennende og givende.

Hva som kommer til å skje i fremtiden er det ingen som vet. Men en ting er helt sikkert; det er ingen ting som kan hindre en som gjør noe hun gløder for. Det vil alltid være rom for dyktige, flinke og ikke minst engasjerte folk. Når norske studenter en gang må måle krefter med utenlandsk arbeidskraft er den eneste løsningen å bli best i det du velger å gjøre. Og best blir du kun om du gjør noe som engasjerer deg ett hundre prosent. Enten det er valg av studium eller yrke vil middelmådighet alltid prege de som velger noe de ikke brenner for.

Annonse

2 kommentarer

Kynikermann

Problemet er at 60% av alle som tar generell studiekompetanse aldri burde ha gjort det og at det stort sett er elever med meget dårlige evner i realfagene som tar humanistiske studier. Disse burde heller fått en egen yrkesopplæring og rådgivning som burde ha startet allerede i ungdomsskolen.

Karsten Eig

Jeg synes denne kommentaren skyter på feil mål. Det er ikke noe problem at studenter som virkelig er engasjert i humaniora studerer det. Men da bør de også ha gutsen til den satsingen som er nødvendig for å få en relevant jobb, som det vil være stor konkurranse om.

Jeg er også svært for at alle studenter skaffer seg et bredere perspektiv enn sitt eget fag - selv har jeg et mellomfag i statsvitenskap i tillegg til realfagene.

Det som derimot er et problem, er alle de som studerer "noe med media" fordi de synes det virker kult, eller som vimser rundt og mer eller mindre får en mastergrad i et HF-tema som det knapt finnes jobber for. Disse menneskene utdanner seg til arbeidsledighet, og det er derfor sløsing å utdanne dem. De burde styres inn mot fag det er mer behov for - les: realfagene. Selvsagt er realfag ofte vanskelige å sette seg inn i. Det krever hardt arbeid. Men sånn er arbeidslivet også. Og du verden så deilig det er når man mestrer det!

Selvsagt er det bra med humanister og samfunnsvitere i næringslivet, for å få bredere perspektiver, men de kan nå en gang ikke erstatte fagkunnskap hos realister og inegeniører.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kommentar

Studentene på pallen

Et kutt på 8,8 milliarder i OL-budsjettet vil gå utover studentene, skriver journalist Maria Terese Kittilsen i ukas kommentar.

Tilsløring av debatten

Studentledernes vegring for niqab- debatten gjør studentpolitikken irrelevant, skriver kulturredaktør Eirik Billingsø Elvevold.

Poengløse kjønnspoeng

Kvotering i akademia er en banal løsning på et komplisert problem, skriver journalist Ragnhild Sofie Selstø.

Norske læresteder må få verktøy til å temme ustyrlige professorer:

Behov for båndtvang

Fakultetet som skulle se muligheter

En avvisning av studenter på bakgrunn av bekledning, blottet for åpenhet, og ivaretagelse av - og respekt for studenten, hører ikke hjemme ved noen av Norges utdanningsinstitusjoner, skriver Somia Salaouatchi og Rahma Søvik.

Spar oss for sparepærene

Den kvalitetsreformen norsk akademia faktisk trenger, handler om kvaliteten på sektorens klimatiltak.

Rektor Ottersen har brutt både regelverk og egne valgløfter for å beholde makta.

Nyvalg nå!

SiOs røde tall gjemmer seg bak en hjemmesnekra policy.

Temmelig hemmelig

Elendige forskningsprioriteringer påvirker oss psykisk.

Psykdom søker forsker

Oppsplitting av jusstudiet svekker rettssikkerheten.

Profesjonsutvanningen


Flere saker fra kommentar »

Annonse

evalueringsportalen

Annonse

Forbrukslån
OPP Finans Forbrukslån OPP Finans anbefaler deg å være forsiktig med bruk av kredittkort og forbrukslån. Eff.rente 17%, 65.000kr o/5 år, etabl.geb. 825kr, totalt: 94.478kr

Annonse

Billån
Billig billån Søk billig lån til bil via Billån.no Sammenlign beste billån fra flere banker og få svar på dagen.