2011-11-23

I begynnelsen av mars i år ble Kari Toverud Jensen valgt til rektor for Høgskolen i Oslo og Akershus. Det studenter og ansatte ikke visste var at det nasjonale undersøkelsesorganet for forskningsjuks, Granskingsutvalget, én måned tidligere mottok graverende beskyldninger mot Toverud Jensen. I tre tykke ringpermer fikk de beskrevet prosessen der Toverud Jensen angivelig skal ha stjålet ideen til et prestisjefylt forskningsprosjekt ved Høgskolen. Toverud Jensen visste altså om anklagene lenge før hun ble valgt som rektor. Men hun undervurderte sakens sprengkraft. Nå kan den tvinge henne til å vurdere sin stilling.

Konflikten i prosjektet begynte våren 2010. Med et budsjett på nærmere fem millioner kroner skulle forskningen digitalisere hverdagen til diabetespasienter, ved å gi dem oppfølging via mobiltelefon og internett. Stridens kjerne var internettløsningen. Prosjektlederne mente den ikke kunne gjennomføres. Stipendiaten og hennes veileder, Hilde Eide, var ikke av samme oppfatning. Først sluttet Eide i protest. Deretter ble stipendiaten, som hevder å ha opphavsrett til forskningen, tatt av prosjektet. Så oppstod et nytt diabetesprosjekt på Høgskolen, et prosjekt som anklagerne hevder er ren kopi av det gamle.

Tyverianklagen er ikke grunnløs, slik Toverud Jensen har hevdet. Hadde den vært det ville Granskingsutvalget avvist den tvert. Selvsagt er det slik at Toverud Jensen er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Men uavhengig av utfallet, har saken allerede gjort omfattende skade for Toverud Jensens anseelse som sjef for landets største høyskole. For etter at Granskingsutvalget hadde sett på saken, sendte de den tilbake til Høgskolen med klar beskjed om at alt måtte gjøres på nytt. Høgskolen fant det imidlertid for godt å erklære saken som avsluttet. Det var unødvendig høyt spill. Et spill som i etterkant fremstår som amatørmessig. I tillegg erklærte Toverud Jensen seg heller ikke inhabil da hun noe senere skulle være med på å sette ned skolens nye forskningsetiske utvalg. Utvalgets første sak blir anklagene mot henne selv.

«Jeg vil understreke at jeg ikke har vært forsker i denne saken. Min oppgave har vært å være dekan, og dermed leder», fortalte Toverud Jensen nylig til fagbladet Sykepleien. Slik legger hun ansvaret i saken over på prosjektlederen, Lis Ribu. Men det var som leder Toverud Jensen tok avgjørelsen om å stille stipendiaten i prosjektet overfor et ultimatum om hennes eksistens i prosjektet. Stipendiaten valgte så å etterkomme Høgskolens krav. Men noe senere var det også lederen Toverud Jensen som likevel bestemte seg for å ta stipendiaten av prosjektet, for å så «ta det som kommer i etterkant».

Velgerne til Toverud Jensen har god grunn til å føle seg snytt. De har stemt på en rektorkandidat som stilte med parolen «akademisk frihet, åpenhet, raushet og respekt», samtidig som hun selv hadde alvorlige beskyldninger hengende over seg. Toverud Jensen er beskyldt for idétyveri. Men saken har også synliggjort hennes manglende evne til å ta de riktige avgjørelsene i pressede situasjoner, slik en leder for landets største Høgskole bør beherske. Dersom en utdanningsinstitusjon skulle mene at en student ikke er egnet for yrket hun utdanner seg til, kan institusjonen klassifisere studenten som «uskikket». Denne saken er Toverud Jensens skikkethetsvurdering, og svaret på den er allerede klart.lars.thorvaldsen@universitas.no

Lars Thorvaldsen, nyhetsredaktør i Universitas