Mens regjeringen surfer på utdanningsbølgen, står studentene igjen på stranda og synger klagesang.
Hylekor på hvileskjær
«At vi har en regjering og en minister som sliter med forskningen, er ikke noe nytt.»
Det er igjen den tiden av året. Bladene faller fra trærne, fårikål kokes i de norske hjem, Nobelprisene kunngjøres og statsbudsjettet legges frem. Og den mye omtalte betydningen som forskning og høyere utdanning har for fremtidens Norge, kommer ikke til syne i år heller.
Det er samme lekse om igjen. «Norge bruker masse penger på utdanning», sier Tora Aasland. Vi er faktisk i verdenstoppen. Hun er fornøyd med at det ikke blir flere flunkende nye studieplasser i år. Litt nye er jo bedre enn bare gamle. Eller? Kunnskapsdepartementet evner tydeligvis å surfe, for til Universitas sier Aasland at de har truffet godt på utdanningsbølgen tidligere, og regner med å gjøre det igjen.
Advarsel til surfere: I alle farvann lurer skumle skjær. I Kunnskapsdepartementets tilfelle heter det hvileskjæret. Har regjeringen rett og slett gått fra hvileskjær til havari med dette statsbudsjettet?
Og hvem bryr seg egentlig?
Nesten før statsbudsjettet er ute, sender forskernes og studentenes interesseorganisasjoner ut sine pressemeldinger med klagesang. Ingenting er godt nok. Forskerorganisasjonene er opprørte over at Forskningsfondet legges ned. Studentene klager over at regjeringen ikke oppfyller løftene om elleve måneders studiestøtte eller oppfyller idealet om heltidsstudenten. Studentavisene slår opp overskrifter som: «Manglende studentsatsing», «Ingen nye studieplasser i 2012», «Ikke elleve måneders studiestøtte denne gangen heller».
At vi har en regjering og en minister som sliter med forskningen, er ikke noe nytt. Men vi har dessverre også interesseorganisasjoner og studentaviser som ikke greier å prioritere ønskene sine. Alle skriker og vil ha mer. Samtidig som NSO etterlyser bedre kvalitet i utdanningen, klager de på at det ikke opprettes flere nye studieplasser. Det er et paradoks, for kvaliteten heves ikke med kvantitet.
Norge mangler en offentlighet som gidder å bry seg nok til å nyansere debatten slik at vi kan få på plass viktige prioriteringer og storsatsinger på feltet. Kan alvorsgenerasjon ta utfordringen?
Kaia Tetlie, tidligere leder av Studentersamfunnet i Bergen
