2011-09-14

Hvorfor sitter konsernsjefen med bakgrunn fra Orkla og REC i Universitetsstyret? Spørsmålet dreier seg om Universitetsstyrets legitimitet og autonomi. Enger er én av fire eksterne styremedlemmer, alle utnevnt av Kunnskapsdepartementet. Sammen med ham sitter Grete Berget fra Europabevegelsen, Kerstin Sahlin fra Uppsala universitet og Kjetil Trædal Thorsen fra Snøhetta. Er deres kunnskap om Universitetet proporsjonal med den makten de sitter på? Studentparlamentet ved UiO mener eksterne styremedlemmer er et hinder for universitetsdemokrati og selvstyre, og vedtok nylig at de ønsker å halvere antallet.

«Maktarroganse på sitt verste», kalte Karita Bekkemellem Orheim det da Kristin Clemet fremskyndet utnevnelsen av eksterne styremedlemmer til Universitetsstyret. Det skjedde like før regjerningsskiftet, og høyresympatisør og Abeila-direktør Paul Chaffey ble gjenvalgt. Da andelen eksterne i styret ble økt til fire medlemmer under Kvalitetsreformen i 2003, var det nettopp for å styrke universitetets autonomi. Eksterne representanter skulle ivareta samfunnets interesser, og styrke båndene mellom lærestedene og samfunnet for øvrig. Ironisk nok skulle de også sørge for at «politiske myndigheter får trygghet for at institusjonen utvikler seg i tråd med nasjonale hensyn og prioriteringer». Det er naivt å tro at Universitetet er mer autonomt under departementets innflytelse.

Næringslivsledere har generelt vært sterkt representert blant de eksterne i Universitetsstyret. Med økt konkurranse i universitetssektoren, har strategisk styring vært prioritert, noe som har gitt bedriftslederne stor innflytelse. Hva betyr dette for maktfordelingen mellom eksterne og interne representanter i styret? Mye tyder på at eksterne representanter blir gitt uforholdsmessig stor makt. Universitas skrev i 2009 om at interne representanter opplevde direkte uthenging på styremøtene. Overordnede styringsvisjoner gikk på bekostning av direkte demokrati, og gjorde at de interne ikke kjente seg igjen i mange av vedtakene. Studentrepresentanter baserer seg ofte på enkeltsaker, og derfor er denne formen for hierarki problematisk. Dersom enkeltsaker og faglig kompetanse blir nedprioritert til fordel for de eksterne medlemmers styringsvisjoner, står styrets legitimitet på skjør grunn.

Har de eksterne styremedlemmene ved Universitetsstyret kompetansen til å forvalte den makten de har? Ole Enger uttalte at styrevervet ikke virket særlig krevende ved første inntrykk. Det var like krevende å sitte i styrene til verdensomspennende bedrifter. Sidestilles bedriftskompetanse med faglig kompetanse? I så fall har Studentparlamentet rett i at Universitetet markedsstyres stadig mer. Samtidig som det foreslås å redusere antall eksterne i styret, ønsker Studentparlamentet å fremme samarbeid på andre arenaer. Mindre ekstern makt i styret trenger dermed ikke utelukke et åpent og dynamisk universitet. Ole Enger er lite tilgjengelig for media i forbindelse med sitt styreverv. Har han da vært tilgjengelig for studenter og ansatte?

Så hva vil Ole Enger for universitetet? Universitetsdemokratiet avhenger av et svar.

Mia Caroline Bratz, journalist i Universitas