2011-08-31

Historien om velferdsstaten er prima eiendom for alle med politiske ambisjoner i Norge. Det ble tydelig da tre UiO-stipendiater i forrige uke lanserte boka Sosialdemokratiet fortid – nåtid – framtid. De to statsviterne Dag Einar Thorsen og Øivind Brandtberg og historikeren Nik. Brandal ønsker med boka å gi en oversikt over sosialdemokratiets historie. «Det er nok av dem som skriver kritisk,» påpeker Thorsen i et intervju med Morgenbladet og sikter til at historieskrivingen om velferdsstaten ifølge ham har vært dominert av 68-erne.

Retorikken forfatterne benytter seg av er interessant. I motsetning til marxististene som skal ha skrevet kritisk historie, kan vi nå altså prise oss lykkelige for at vi får sannheten om historien til sosialdemokratiet servert av tre Arbeiderparti-medlemmer. Som de selv sier har temaet tidligere blitt behandlet «overfladisk og selvsagt», men nå har innføringsboka kommet. Da Tove Gravdal i Morgenbladet kløktig spurte om de virkelig hadde skrevet en fagbok, eller om dette er ei debattbok, innrømmet Thorsen at det nok er begge deler, men han avviste samtidig at boka er «sosialdemokratisk propaganda». Både faglig og politisk, altså. Hva slags tokt er disse gutta ute på?

De er på eiendomsjakt. Spørsmålet om hvem som har bygd velferdsstaten blir kjapt til spørsmålet om hvem som skal fortsette å bygge den. Vi bygde den, sier Thorsen og co. Men det sier høyresida óg.

I mars ga den konservative tenketanken Civita ut boka Den norske velferden hvor de forsøker å grabbe til seg sin del av den norske velferdshistorien. «Velferdsstaten har aldri vært noe utelukkende sosialdemokratisk prosjekt,» sa Erna Solberg til Klassekampen da boka ble lansert.

I forbindelse med sosialdemokrati-boka er Civita nok en gang på banen, og hevder det er noe selvgodt over Thorsen og co. som erklærer Arbeiderpartiet som selve arkitekten av velferdsstaten. Men Civita kan visst nå avsløre at det ikke finnes noen arkitekt i det hele tatt! Den har faktisk aldri vært planlagt, denne velferdsbyggingen. Den har nærmest blitt til tilfeldig gjennom reformasjoner der de liberale og konservative har kommet med viktige innspill – en versjon av historien som passer høyresida bra.

Kritisk historieskrivning om velferdsstaten har kommet både fra venstre og høyre. Radikale forteller gjerne en historie om markedsliberalisme og kapitalens seier – høyresida kritiserer sosialdemokratene for å ha tatt for lett på friheten. Men taktikken med å fortelle en alternativ historie, har Civita tydeligvis gitt opp. Velferdsstaten er ikke lenger en dårlig idé. Derimot er det også høyresidas idé.

Hvordan svarer så sosialdemokratene på høyresidas grafsing i rosebedet? De svarer pompøst. «Politikk nytter,» skriver de. Det er sosialdemokratisk ideologi.

Det er plassmangel i politikken og en pågående dragkamp om eierskapet til den store velferdshistorien. Dersom Civita har gitt opp å skrive en alternativ historie er det bare er én historie å fortelle, den om velferdsstaten og framskrittet. Om sosialdemokratene fremstår som kjedelige, er det fordi høyrefolka ikke lenger motsir dem.

juliene@universitas.no

Julie Nordby Egeland, journalist i Universitas