Studentdemokratiet trenger representanter som møter opp. Uansett.

2011-04-13

This year, to save me from tears, I'll give it to someone special. Wham! Uka som har gått har på Universitetet i Oslo (UiO) stått i valgkampens tegn. 4417 studenter har avgitt sin stemme og sørget for en rekordhøy valgdeltakelse på 16,4 %. Hvor mange av de valgte som faktisk kommer til å delta på møtene er derimot uvisst. Frafallsprosenten blant UiOs tillitsvalgte var i foregående periode nesten 25 %. Venstrealliansen (VA) og Liberal liste var i snitt nesten like mye borte som tilstede på møtene.

Frafallsprosenten generelt og «verstinglistene» spesielt kan ikke kalles noe annet enn skandaløs, og er først og fremst et stort problem for studentpolitikkens legitimitet. At økt valgdeltakelse gir økt legitimitet for Studentparlamentet er udiskutabelt. Men denne legitimiteten er avhengig av at de valgte representantene faktisk gjør jobben sin. Studentene som har avgitt sin stemme har gjort det under den innlysende forutsetningen at representantene de velger inn er til stede når avgjørelsene blir tatt. Siri H. Hollekim Haaland, student ved statsvitenskap, forklarer i leserinnlegget «Svikter studentdemokratiet» hvorfor hun i årets valg velger å ikke stemme Venstrealliansen. Hun sier hun føler seg lurt. Avstanden mellom studentledernes visjonsrike retorikk under valgkampen og faktisk handling når stemmene er avgitt og plassene sikret er for stor. For VA er nok det ferske valgresultatet smertefullt. Flere studenter enn noen sinne har stemt, men fjorårets suverene valgvinner er forbigått av Sosialdemokratene i stemmetall.

Tre av listene som kom absolutt best ut av Universitas’ oversikt over frafall i Studentparlamentet var Sosialdemokratene, Blå liste og HF-lista. Det er neppe tilfeldig at nettopp disse tre kan utropes til årets valgvinnere. I det kompliserte studentpolitiske systemet, med et forvirrende ordskifte og intense valgkamp, som kun varer et par uker, kan en slik konkret oversikt inspirere flere til å bruke stemmeretten sin. For HF-lista, som hadde det laveste frafallstallet, kom oppslaget som manna fra himmelen.

Reaksjonene i kjølvannet av oppslaget forrige uke er også verdt å kommentere. I et leserinnlegg i dagens utgave legger Øyvind Bjørgo, leder av Liberal liste seg flat, og lover bot og bedring. Det skulle bare mangle. Også VAs førstekandidat beklager tallene i saken. Leder Anders Rindal derimot peker på det konstituerende studentparlamentsmøtet som det viktigste møtet, og mener derfor at de ikke har sviktet sin velgermasse. Valgresultatet tyder på at velgerne ikke har fulgt Rindals analyse. Harde fakta på trykk indikerer nettopp svik.

Å spå hvordan studentene ville reagere på frafallssaken har vært en komplisert øvelse. Når valgresultatet foreligger kan man trygt konstatere at studentene, på samme måte som alle andre velgere, har vist seg i stand til både å straffe og belønne sine tillitsvalgte. Årets første møte i det nye studentparlamentet bør ha ett punkt tronende øverst på agendaen: Bevisstgjøring rundt rollen som tillitsvalgt. Studentparlamentet avholder omtrent tre møter hvert semester. De fleste har like mange eksamener.

I et valgår hvor Studentparlamentets leder har gått høyt ut og snakket om studentenes plikt til å stemme, kom frafallstallene som tragikomisk enkel skyts for alle som forakter Villa Eika-beboerne.

dagmgr@universitas.no

Dag Grytli, debattredaktør i Universitas