2011-04-06

Klagesang over at byrådet blåser en lang marsj i studentene er kjente toner i Universitas.

I valgår som dette er frustrasjonen særdeles stor, og oppgitte studentpolitikere raser over manglende studentboliger og barnehageplasser, og slåss for bedre kollektivtransport og mer generell påvirkning på byens lokalpolitikk.

At de stadig blir møtt med skuldertrekk og labert engasjement fra byrådet er trist, men ikke rart. Ifølge tall fra Lånekassen er langt under halvparten av studenter med støtte fra Lånekassen folkeregistrert og har stemmerett i byen, hvilket betyr at oslostudenter ikke er en reell velgergruppe.

Dermed er det ikke politisk lønnsomt for lokalpolitikere å engasjere seg i studenter.

Siden 2001 har det vært mulig for studenter å endre folkeregistreringsadresse til den byen de studerer i. Likevel er det mange som lar være å melde flyttingen, selv om et studieopphold gjerne varer i mange år, og på tross av at flere antagelig blir boende i byen også etter avsluttede studier.

Hovedgrunnen for mange er reisestipendet fra Lånekassen. Studerer du i Oslo og kommer fra andre deler av landet, mister du opptil 7 250 kroner i reisestipend dersom du folkeregistrerer deg i Oslo.

Dermed er det ikke økonomisk lønnsomt for studenter å engasjere seg i lokalpolitikk.

Slik styrkes en gjensidig likegyldighet mellom studenter og politikere. Hvor ofte hører man studenter diskutere lokalpolitikk seg imellom over en kopp kaffe? Og hvor ofte sitter lokalpolitikere og diskuterer studentenes ve og vel?

Valgdeltagelse ved kommunevalg er generelt lavest i aldersgruppen 18 – 29, og den øker ikke av at både studenter og politikere lever i en by-hverdag der alle vet at studentenes meninger og behov ikke egentlig har gjennomslagskraft.

Men i Oslo, hvor én av ti innbyggere er studenter, burde både påvirkningskraften og engasjementet være større. Når et reisestipend på denne måten påvirker både samfunns- og valgdeltagelse, er det grunn til bekymring.

Saken har vært oppe før, både ved valget i 2007 og i 2003. Ved forrige kommunevalg tok representanter fra Arbeiderpartiet og SV både i Oslo og Bergen til orde for å endre stipendordningen.

Et forslag har vært å la kommunen ta reiseregningene, en utgift som antagelig er mye lavere enn skattekronene de omregistrerte studentene vil bringe inn. Et annet har vært å la reisestipend til foreldres bosted stå urørt uansett hvor studenten er folkeregistrert.

Å fjerne hele reisestipendordningen er også en mulighet, selv om det vil være et tap for fraflytningspolitikk. Uansett bør studenter landet over presse på for å endre ordningen. Å stemme i kommunen der du bor skal ikke koste penger. Punktum.

Høstens valg er altså det tredje kommunevalget siden studenter har kunnet melde flytting til studiekommunen sin, og de to foregående valgene har hatt rekordlav deltagelse blant unge.

Nå er det på tide at det gjøres uproblematisk for studenter å bruke stemmeretten sin der den er nyttig både for dem og byen de bor i.

Jeg foreslår at det kommende bystyret i Oslo til høsten tar et godt tak i Kunnskapsdepartementet for å endre reisestipendordningen slik at det i hvert fall ikke skal stå på kronene om en tilflytterstudent skulle få lyst til å stemme.

Men de har jo ingen grunn til å høre på meg, en skarve student.

Maren Ørstavik, kulturredaktør i Universitas