2011-03-23

Islamsk Råd nekter å ta avstand fra dødsstraff for homofile på tross av et til tider voldsomt mediepress.

Sist uke bidro Universitas til presset da Den islamske ungdomsorganisasjonen i Norge (DIN) gikk ut i avisa og kritiserte Rådet. Diskusjonen er virkelighetsfjern, og drar oppmerksomheten bort fra nærere og kanskje mer ubehagelige spørsmål. Hva med homofobi i muslimske studentmiljøer?

Tidligere i år sultestreiket aktivisten Sara Azmeh Rasmussen utenfor Islamsk Råds lokaler. Hun krevde at Islamsk Råd utvetydig skulle ta avstand fra dødsstraff for homofile.

Kravet er i utgangspunktet merkelig. Islamsk Råd har aldri foreslått å ta livet av homofile – eller andre. Problemstillingen er fjern i en norsk virkelighet – det er langt fra Grønland til Teheran. Rådets svar er likevel egnet til å heve øyenbryn.

Islamsk Råd «ønsker og søker ikke dødsstraff for homofile», men presiserer at «homoseksuell praksis er forbudt i Islam». Spørsmålet et galt stilt, svaret er enda verre.

Islamsk Råds ledere insisterer selv på at organisasjonen ikke har myndighet eller mulighet til å uttale seg om lærespørsmål i Islam.

Ei heller om andre lands lovgivning og politikk. Det får være som de vil. Andre spørsmål er mer akutte. Islamsk Råd både kan uttale seg om og bør gjøre noe med unge, homofile muslimers problemer – i Norge.

Det er her debatten bør starte, og det er grunn til å håpe at den kommer. DINs utspill viser en økende vilje blant de muslimske studentorganisasjonene til å ta ulike posisjoner det offentlige ordskiftet. Flere muslimske stemmer blir ofte etterlyst. Studentmiljøene et godt sted å begynne.

For universitetet har vært, og kan fremdeles være, et sted for fruktbar meningsbryting. Debatter om teologiske og politiske tema for og av muslimske studenter finnes allerede.

Muslimsk studentsamfunn arrangerer noen av dem på Det Norske Studentersamfund (DNS). Debattene er heftige, men som koordinator i Muslimsk studentsamfunn skrev i et innlegg i Universitas 23. februar, er ikke-muslimske studenter fraværende på arrangementene.

Én løsning på problemet er å slå sammen kreftene på DNS. Debattforeningen Kulturutvalget demonstrerte sist onsdag evne til å trekke studenter da rundt 700 dukket opp for å høre fredsprofeten Johan Galtung snakke.

Om Muslimsk studentsamfunn, DIN og Kulturutvalget arrangerer debatt sammen, åpnes mulighetene for et mer mangfoldig publikum. Tema for den første debatten? Situasjonen for unge muslimske homofile i Norge. Slik kan ikke-muslimske studenter som meg forstå hvordan det er å leve som homofil muslim med et Islamsk Råd som fordømmer homofil praksis.

Universitetet har mange ganger før vært åsted for samfunnsendring. Freddy Reddy ble valgt til formann i DNS i 1964, som sosialistenes kandidat.

Han var sørafrikaner av indisk herkomst, og benyttet posisjonen som formann til å sette i gang motstanden mot apartheid i Norge, i tillegg til å arrangere den første store studentdemonstrasjonen mot Vietnamkrigen. Reddy var kanskje et unntaksmenneske, men lignende ting er mulig, også i dag.

Studentmiljøene er nemlig fremdeles god jord å dyrke debatt i. Det bør de muslimske studentorganisasjonene benytte seg av. Det Norske Studentersamfund har allerede en formann med skjegg. Den neste kan bli en kvinne med hijab.

Magnus Lysberg, journalist i Universitas