; "ILLUSTRASJON: Øivind Hovland")
ILLUSTRASJON: Øivind Hovland
Hvem skal ut?
Akupunkturhøyskolen, Høyskolen for Ledelse og Teologi, Den norske Eurytmihøyskole og Rudolf Steinerhøyskolen.
; "<b>Simen Tallaksen:</b> Nyhetsredaktør i Universitas.")
Simen Tallaksen: Nyhetsredaktør i Universitas.
Felles for de nevnte høyskolene er at de er en del av nettverket for private høyskoler, noe som innebærer at de har fått en godkjenning fra NOKUT til å benytte seg av høyskoletittelen. Alle får statsstøtte, unntatt Akupunkturhøyskolen.
Mangelen på skattepenger har fått rektor Hilde Skjerve ved Akupunkturhøyskolen til å reagere, og etter at statsbudsjettet ble lagt frem i starten av oktober krevde hun en begrunnelse fra regjeringen.
Akupunkturhøyskolen i Oslo er den eneste skolen som tilbyr akupunktur som en del av et høyskolestudie i Europa, og allerede her bør varsellampene begynne å blinke. Rektor Skjerve uttalte i Universitas 27. oktober at skolen trenger penger for å finne ut av om akupunktur faktisk virker. Når man ser listen over høyskoler som mottar statlig støtte kan man likevel forstå Rektor Skjerve sin frustrasjon.
I statsbudsjettet finner man eksempelvis disse høyskolene som pengemottakere:
Høyskolen for ledelse og teologi omtaler seg selv som en høyskole som «stiller høye krav til sannferdighet, vitenskapelighet og troverdighet», samtidig som de er «en bibeltro skole som proklamerer bibelen som fundament for liv og lære.» Skolens eiere er Menigheten Filadelfia og Oslo og baptistenes teologiske seminar. De utdanner religiøse ledere til menigheter som praktiserer helbredelse gjennom bønn og fornekter Darwins utviklingslære.
Eurytmihøyskolen underviser i en bevegelseskunst, initiert av Rudolf Steiner på begynnelsen av 1900-tallet. Eurytmien tar utgangspunkt i en «spirituell menneske- og verdensforståelse» og brukes blant annet som terapiform som «gjennom rytmiske, vitaliserende bevegelser skal overvinne blokkeringer og begrensninger».
Rudolf Steinerhøyskolen beskriver seg som en «kulturell motvekt i samfunnet». Denne motvekten er i praksis en livssynsbevegelse og blir ofte kritisert for å være en lukket sekt som forherliger det mystiske og alternative. Kritikk mot Steiners lære blir gjerne møtt med påstander om at man ikke kan dømme Steinerlæren fra utsiden, som om den ikke kan dømmes ut i fra vitenskapelige kriterier.
Det kan se ut som om man kan holde på med det aller meste, så lenge man kan koke det ned til et 30 poengs studieprogram. Mye tyder på at kravene for å bli en høyskole og å motta statsstøtte i dag er for lave.
I årets statsbudsjett holdes Akupunkturhøyskolen utenfor det gode selskap, og det er like greit. Løsningen bør ikke være et pengedryss til alle som måtte ønske det, men snarere enn innstramming av både akkreditering og økonomisk støtte. Empirisk forskning bør være et minstekrav for å få statsstøtte samt ha retten til å kalle seg en høyskole. Ved å godkjenne nevnte utdanningsinstitusjoner som høyskoler sier man ikke bare at dette er utdanning man ønsker å satse på, men man definerer også hva som er vitenskap og hva som ikke er det. De som sitter med denne myndigheten mener tydeligvis at både Eurytmi og utdanning av religiøse ledere tilhører vitenskapen.
I ukas nøtt var det Akupunkturhøyskolen som falt ut, grunnet manglende statsstøtte. Imidlertid er det flere som bør ryke ut av neste års statsbudsjett. Fortsetter dagens utvikling, risikerer man å ende opp med både englehøyskoler og snåsauniversiteter.
Simen Tallaksen, nyhetsredaktør i Universitas9 kommentarer
Flott innlegg. Disse BS "høyskolene" bør miste statusen så fort som overhodet mulig.
Helt enig med artikkelforfatter og Msc. Det trengs sårt kvalitetskontroll.
Enig!
Tallaksen er en klok mann. Dette er en tematikk som det er viktig å få satt mer fokus på, for det utgjør helt klart en utfordring for hele sektoren. Hvis alle disse useriøsetilbyderne skal ha statsstøtte går dette på bekostning av penger som heller kunne gått til ordentlige utdanningsinstitusjoner som UiO... når Märthas "engle/snakke med dødeskole" får studenter så er det vel dessverre slik at det finnes interesse for disse tilbudene, men det er helt feil at de skal få offentlig støtte. Hvis folk vil snakke med engler eller stikke nåler i andre så kan de vel betale for det selv, det gjør jo folk som går på BI...
Artikkelen av Simen Tallaksen i Universitas tar opp spørsmålet om de små høyskolenes plass og berettigelse i det norske utdanningssystemet. Dette er et tema som fortjener en mer seriøs behandling enn det Tallaksen gir. Det han skriver utgjør ikke et godt grunnlag for å ta stilling til kriterier for videre drift og støtte til små høyskoler. Som Ph.D. student ved PFI ved UiO og Rudolf Steinerhøyskolen, kjenner jeg denne pedagogikken og denne høyskolen godt. Lærerutdanningen ved Rudolf Steiner Høyskolen er gjennomgått og godkjent av NOKUT, og det foregår et kontinuerlig kvalitetssikringsarbeid ved høyskolen. Som en selvfølgelig del av dette finnes også en drøfting av Steiners ideer, den kontekst de ble til i og om og hvordan de kan inspirere til pedagogisk arbeid i dag. Rudolf Steinerhøyskolen framtrer slik jeg kjenner den ikke som noen lukket sekt. Selv om dette er en liten høyskole, har den i løpet av de siste årene bevilget midler til tre doktorgradsprosjekter, ett er ferdigstilt, de to andre er under arbeid. Flere av Rudolf Steinerhøyskolens medarbeidere er involvert i undervisning ved andre høyskoler og universiteter både i Norge og i flere andre land. Og Rudolf Steinerhøyskolen ønsker at det blir utført mer forskning om denne pedagogikken. Hva det er Simen Tallaksen egentlig bygger på når han skriver at ”Det kan se ut som om man kan holde på med det aller meste så lenge man kan koke det ned til et 30 poengs studieprogram”, framgår ikke klart av teksten. Men at han med dette forsøker å skape en forestilling om en useriøs virksomhet, synes klart. Tallaksen underslår at det ikke bare er Steiners ideer som utgjør grunnlaget for undervisningen ved Rudolf Steinerhøyskolen, som for eksempel nyere forskning om barn og barns utvikling og læring og pedagogisk idéhistorie, i tillegg til litteratur som formidler og reflekterer over en mer enn 80 år lang steinerpedagogisk praksiserfaring. Er det ikke av interesse at det i Norge finnes et undervisningstilbud på høyskolenivå som arbeider med en alternativ pedagogisk retning? Hvorfor skal det å forsøke å være en kulturell motvekt i samfunnet, framstilles som negativt? Anne-Mette Stabel
Til Farbror: Marthas engleskole er ikke godkjent som høyskole. Det koster også penger å gå der. Trolig langt mer enn å gå på BI - dersom skolepengene vurderes som en investering i framtidig inntekt.
Her har man kanskje også løsningen for de som ønsker å ha imamutdanning i Norge: en privatdrevet og offentlig støttet Imamhøgskole!
Med at Steinerhøyskolen er en statlig støttet skole, som stiller på lik linje med andre høyskoleutdannelser, vil vi kunne beholde og forbedre kvaliteten på Rudolf Steinerskolene rundt i Norge. Mange velger å ha barna sine i en skole hvor barna blir møtt som mennesker der de er og ikke som uferdige voksne som skal ut i et fremtidig samfunssystem vi umulig kan vite hvordan ser ut.
"Mennesker har verdi bare om de presterer, fremmer utviklingen av kapitalisme, bruker kun sitt hode og kan vitenskaplig dokumentere hva de enn tror på." Et så snevert menneskersyn og verdensbilde er det som forhindrer mennesket i å opplever sitt mangfold, sine følelser, sin kropp, sin kraft og vilje til livet. La mennesker ha mulighet til selv å velge, gi dem muligheten, la staten støtte det som fremmer utvikling, fred og mangfold. Vi har råd til det, og det behøves, i en verden som ser ut som den gjør..Et snåsauniversitet var vel en god ide ?
