; "ILLUSTRASJON: Julius Vidarssønn Langhoff")
ILLUSTRASJON: Julius Vidarssønn Langhoff
Ta livet av heiltidsstudenten
Dei fleste studentar har langt frå vondt av å ha ein deltidsjobb ved sidan av studia.
; "<b>Anna Werenskjold:</b> Redaksjonsleiar og debattredaktør i Universitas.")
Anna Werenskjold: Redaksjonsleiar og debattredaktør i Universitas.
«Heiltidsstudenten forsvinn», «Regjeringas lovnad om heiltidsstudenten raknar», «SV sender heiltidsstudenten på Nav», «Målet om heiltidsstudenten utsett». Dette er eit lite utval av dei 30 000 treffa etter eit lite søk på «heiltidsstudenten» i Google.
Heiltidsstudenten har blitt diskutert i årevis. Både Hernes-utvalet i 1988 og Kvalitetsreforma i 2003 hadde heiltidsstudenten som mål. Seinast i 2005 gjennomførte regjeringa ei levekårsundersøking med studentars økonomiske situasjon som hovudtema. Målet med undersøkinga var å kartlegge kva tiltak som måtte iverksettast for å kunne nå nettopp målet om heiltidsstudenten.
Sidan 2005 har ein fått nokre studentbustadar og nokre smådrypp av studieplassar for å møte «yngrebølgja». Samtidig har ein også fått eitt kvileskjær, nokre studieplassar har vorte kutta, det er litt færre vitskapleg tilsette per student og kvaliteten på høgre utdanning i Noreg har gått ned, ifølgje studentar og vitskapleg tilsette. No er imidlertid ei ny utreiing av levekåra under arbeid. Etter planen skal den vere ferdig i 2013.
Ei ny levekårsundersøking for studentar er det vanskeleg å vere kritisk til. Truleg vil undersøkinga syne at enkelte grupper har større vanskar ved å ta høgre utdanning enn andre, som vi óg veit. Og det er desse studentane som bør få større merksemd, vi andre klarer oss.
Studentar med kroniske psykiske eller fysiske lidingar, barn eller andre årsaker som medverkar til at studiar vert vanskeleg er det viktig å favne om. Til dømes er det i stor samanheng ein liten sum som skal gå til tolv månaders studiestøtte for funksjonshemma i neste års statsbudsjett. Men dette er «småkroner» som verkeleg vil gjere ein forskjell for dei det gjeld. Fleire studieplassar og fleire vitskapleg tilsette per student er også saker som openbart bør gå før auka studiestøtte til alle.
For dei fleste er det verken veldig vanskeleg eller spesielt tidkrevjande å ha ein deltidsjobb ved sidan av studia som bidreg med nokre ekstra tusenlappar i månaden, relevant for studiet eller ikkje. Å føre ein dyrare livsførsel er eit val studentane tek sjølv. Og det er neppe gunstig å segregrere seg totalt frå arbeidslivet i opptil fem år medan ein er under utdanning. Noko mange studentar openbart har innsett, skal ein tru dei miserable oppmøta på dei fleire demonstrasjonane arrangert for elleve månader studiestøtte.
Medan arbeidsløysa elles i Europa er urovekkande høg og folk demonstrerer i gatene av misnøye med å ikkje få jobbe, gløymer ein i Noreg at det er eit gode å kunne få jobbe utan merkverdige vanskar utover det å miste eit par pubkveldar i veka. Den høge fråfallsprosenten blant studentar skuldast nok heller manglande oppfølging på studiet og studentanes eigne prioriteringar framfor manglande studiestøtte.
Regjeringa kan angre bittert på at dei fleska til med formuleringa om heiltidsstudenten i Soria Moria II. For dei fleste med ein intakt moral er eit løfte til for å haldast. Regjeringa skulle aldri gått ut og freista studentane med elleve månaders studiestøtte til alle. Ein skulle heller sagt som sant var: Sorry, mac! Det kjem ikkje til å skje, ikkje i vår regjeringsperiode. For det første hadde dette vore langt meir heiderleg. For det andre er det tiltak som treng desse pengane meir.
Det er like greitt om ideen om heiltidsstudenten går av med døden. Truleg kjem nok ikkje studentane til å dukke opp på nokre demonstrasjonar mot dét heller.
Anna Werenskjold, redaksjonsleiar og debattredaktør i Universitas13 kommentarer
Først skolepenger, så påstander om studentsutring, så angrep på likestillingspolitikk og nå angrep på heltidsstudenten, alt sammen fra redaksjonelt hold. Universitas, det nye magasinet til Høyres Studentforbund?
Det Werenskjold skriver her er helt rett. Det er ingen norske studenter som har vondt av å jobbe litt ved siden av studiene... det beste hadde vært om regjeringen kunne holdt løftene sine, men politikere lyver alltid så det er ikke noe nytt at de bryter løftet om full studiestøtte...
Så jeg synes Werenskjold her skriver en veldig god kommentar hvor hun kommer med det som alle vet, men som svært få av våre klagete studenpolitkere vil innse. Norske studenter har det allerede veldig godt, og vi har alle sammen godt av å jobbe litt ved siden av studiene. Det kommer ikke til å ødelegge for en eksamen om man har jobbet en ettermiddag eller en lørdag i uken i løpet av semesteret... man får kanskje til og med bedre karakterer av det ettersom hodet har godt av å drive med noe annet enn å lese pensum!
Lærer ikke studentene noe om ironi og retorikk for tiden?
Universitas kan ikke på samme tid klage på at studenter er late, fordi de ikke jobber like hardt med studiene som våre asiatiske kollegaer, og samtidig si at vi burde jobbe ved siden av. Ingen har vondt av å jobbe ved siden av, men da er man ikke heltidsstudent og burde heller ikke bli straffet hvis man ikke har normert progresjon. dessuten så må Universitas slutte å si at man tar et valg om å jobbe selv. Det er ikke en dyrere livsstil å leve på mer enn 8000 kroner i måneden i en by som Oslo. I forhold til resten av samfunnet har vi en svært billig livvstil, og å si at man kan velge å leve bare på studielån er nesten tull. Ja hvis man melder seg ut av samfunnet, kanskje. Men det er ikke luksus å kunne ta noen øl, eller bo halveis ok. Snakk med resten av samfunnet om hvordan de lever. Hilsen en som heldigvis snart er ferdig med studiene og skal begynne å leve og tjene som resten.
Velger man å studere et annet sted (utenfor Oslo) lever man fett på 6500 kroner i måneden. Studentene tar jo et valg når de velger å flytte dit det er dyrest.
Jeg har alltid jobbet mye ved siden av studiene, og har ligget foran forventet studieprogresjon. Det har blitt en og annen A, mest B og litt for mange C-er til at jeg her helt fornøyd, men det var et valg jeg tok. Jeg kunne fått bedre karakterer om jeg var fullt og helt dedikert til studiet, men jeg vet ikke om jeg ville fått jobb til å betale ned årevis med studielån dersom jeg ikke hadde jobbet.
Alt i alt: jeg er fornøyd med studielånsordningen slik den er - hadde jeg fått mer penger, hadde jeg bare endt opp med mer gjeld, for jeg hadde uansett jobbet ved siden av og brukt opp alt jeg hadde.
Enig med forfatteren om at det er de svakeste vi skal fokusere på, ikke den jevne dovenpeis som vil at mamma staten skal stå med kjøttboller i brun saus når man kommer hjem og litt ekstra lommepenger til å kjøpe lørdagsgodis.
Fatter ikke hva som er problemet med å gi mer i lån (og stipend). Alt skal jo tilbakebetales med renter uansett. Utdanning er lønnsomt for staten/Lånekassen, en investering både for enkeltindividet og "fellesskapet". Det å studere krever såpass mye at studenter burde kunne konsentrere seg 100% om studiet uten å måtte jobbe ved siden av (med unntak av jobber som har relevans for studiet, selvsagt).
For staten ja, men hva med kostnadene for individet?
Vet du hvor mye en mastergrad koster i måneden når du er ferdig? Før du vet ordet av det betaler du 3000 kroner måneden til Lånekassa i tillegg til boligutgifter på 10 000+. Når du i tillegg skal ha mat, klær, sosial omgang, strøm, telefon, TV-lisens, baksmell på skatten, tannlegeregning, bryllup til alle kompisene som gifter seg, bil, barnehage og må skifte taket på hytta du arvet etter Tante Turid, blir det veldig mye penger.
Ber du om mer studielån bare fordi du syns det er døvt å stå i butikk eller jobbe med autister i helgene eller ber du om det fordi du tror at det faktisk kommer til å lønne seg. Jeg tror det lønner seg å ta opp minst mulig lån og jobbe mest mulig, for da får du både yrkeserfaring og et kostnadsnivå du kan leve med også på sikt.
Man kunne vel bare hatt en ordning der man krysser av for at man ønsker mer lån/stipend, tilsvarende slik man fyller ut søknaden i dag?
Da er det jo opp til hver enkelt å finne ut hvor mye lån man ønsker å pådra seg. Selv har jeg valgt en utdanning der jeg kan se frem til rundt 30 000 kroner utbetalt hver måned fra starten av, så for meg vil det i alle fall ikke være noe problem å betale rundt 15 000 kroner/måned i diverse lån... Samtidig hadde det mer stipend/lån vært en grei måte å bygge opp/opprettholde litt egenkapital med tanke på fremtidig kjøp av bolig. For de som har noenlunde god selvkontroll hva angår penger, selvsagt.
Ringenes herre, nå ble jeg nysgjerrig: hvilken utdannelse er det du har valgt? 30 000 etter skatt som nybegynnerlønn? noe med økonomi?
Ringenes herre, nå ble jeg nysgjerrig: hvilken utdannelse er det du har valgt? 30 000 etter skatt som nybegynnerlønn? noe med økonomi?
Ringenes herre, nå ble jeg nysgjerrig: hvilken utdannelse er det du har valgt? 30 000 etter skatt som nybegynnerlønn? noe med økonomi?
Ringenes herre, nå ble jeg nysgjerrig: hvilken utdannelse er det du har valgt? 30 000 etter skatt som nybegynnerlønn? noe med økonomi?
