Annonse

annonser i Universitas

Om å diktere en redaktør

Studentpolitikerne mener journalistene i Universitas tjener for mye. Og kutter i støtten til avisa. Med det blander de folkevalgte seg i prioriteringer de overhodet ikke skal være involvert i.

Illustrasjon: Julius Vidarssønn Langhoff

Forrige mandag var en mørk dag for studentpolitikken ved Universitetet i Oslo (UiO). Den dagen vedtok politikerne ved Velferdstinget, det høyeste studentpolitiske organ ved UiO, å kutte neste års støtte til Universitas med 58 000 kroner sammenlignet med årets tildeling. Avisa du nå holder i hånden vil få et tilskudd på 1,95 millioner kroner i 2011. Det er 250 000 kroner mindre enn det avisa søkte om.

Studentpolitikerne mener at journalistene i Universitas tjener for mye. De ber derfor avisas redaktør og styre om å kutte i honoreringen. Studentpolitikere brukte også talerstolen til å fremme sine egne betraktninger om avisas redaksjonelle innhold. Og lot disse betraktningene til grunn for tildelingen av årets mediemidler. I beste fall kan det oppleves som et forsøk på å være morsom. Dessverre tror jeg politikerne her ikke helt skjønner omfanget av sine egne uttalelser.

At studentpolitikerne ved landets største universitet kutter i støtten til Universitas er i utgangspunktet uproblematisk. Det er nettopp studentpolitikerne ved UiO som er satt til å fordele den potten midler som skal gå til drift av Universitas og de andre studentmediene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo – Radio Nova, Argument, Inside og Oslo student-tv.

Politikerne har definert sine egne kriterier for hva som skal vektlegges når midlene hvert år skal fordeles. Man kan være enig eller uenig i disse kriteriene, men det som må være helt klart er at ingen redaktører i Universitas skal få føringer fra andre enn avisas styre om hvilke prioriteringer han eller hun skal gjøre.

En avis’ absolutte uavhengighet er en helt sentral del av demokratiet. En redaktør som kan jobbe ut fra redaktørplakaten, uten innblanding fra myndigheter, politiske og religiøse krefter og interesseorganisasjoner, er et ufravikelig kriterium for at publikasjonen kan definere seg som en fjerde statsmakt – som et organ som skal kikke makten i kortene.

Da politikerne sist mandag vedtok å kutte i støtten til Universitas, med tydelig beskjed til redaktør og styreleder om at honorarene måtte kuttes, beveger politikerne seg inn på en vei som de skal holde seg langt unna. Det er avisas styre, og kun styret, som har anledning til å legge føringer på en redaktør i forhold til budsjettmessige prioriteringer og redaksjonelle valg. For øvrig er Velferdstinget representert i Universitas’ styre med tre representanter.

Det er tøffe tider i Universitas som for øvrig i mediebransjen, og økonomien er presset. Jeg har som klubbrepresentant i Universitas’ styre vært med på revideringer av årets budsjett på grunn av sviktende annonsesalg. Vi har redusert antall sider og utgaver og vi har strammet inn på innkjøp av kaffe og kulepenner. Den mest stabile «inntekten» for Universitas er støtten som blir fordelt fra studentpolitikerne. Universitas kommer ikke til å gå konkurs. Til det er dugnadsånden for sterk. Men det er urovekkende å oppleve at politikere med fullt alvor later til å ville blande seg inn i en redaktørs prioriteringer. Vi håper forrige mandag var et feiltrinn, og at studentpolitikerne ved neste anledning fordeler mediemidlene til studentmediene uaffektert av Universitas’ redaksjonelle prioriteringer.

62 kommentarer

Johannes R.

Hvorfor er Universitas-journalister lønnede? Det er da vitterling ingen av de andre studentmediene hvor samtlige journalister får betalt?

T.L.H.

Hva? Er journalistene lønnede? Hva? Hvorfor ikke bruke pengene på noe mer konstruktivt når resten av Blindern er frivillig drevet?

Leser

... og tenk hvilken fest Tappetårnet hadde kunnet lage for 2 millioner! :P

kaia berg

Hvor mye får journalistene per artikkel?

Thomas Axelsen

Tall fra 2009


Lønn red., red.leder, ann.ansv, dagl.led: 874.707,00

Timelønn: 600.852,20

Honorarer lønn, journ, - og fotohonorarer: 468 212,00

++ en del til=

Sum lønnskostnader: 2 795 599,20


Registrerer også ved å lese regnskapet at Universitas har blåst 17.000 kroner på en personalfest, 8.000 kroner på kaffe, 20.000 kroner på mat til møter, og 2500 kroner på gaver til ansatte.

kaia berg

hmm.. det var ikke mye til dugnads- og frivillighetsånd. Høres mer ut som en profesjonell bedrift.

Guro

Det hjelper da heller ikke på avisens anseelse at kommentarforfatteren refererer til Velferdstinget som "det høyeste studentpolitiske organ ved UiO".

Velferdstinget er som kjent (alle andre steder enn i redaksjonsklubben til Universitas?) studentdemokratiet til SiO, med representanter fra alle studieinstitusjoner i SiO. Det er et evig ankepunkt mot Universitas i forbindelse med tildelingen av mediestøtte at avisen har et litt for snevert UiO-fokus i sin dekning. Noe denne kommentaren illustrerer på en delikat måte.

Med en sammenslått samskipnad og enda flere tilknyttede institusjoner og medier, vil det bli stilt enda større krav til at Universitas skal dekke bredt også utenfor Blindern Campus. Det er ikke mye ved denne kommentaren som tyder på at avisen vil klare å gjøre det på en troverdig måte.

Men ha en ellers fin dag! :)

Thomas Axelsen

Kan vel legge til at jeg mener det er helt kult at man har en betalt kjerne som sikrer driften og kvaliteten på produktet. Det har man også i SP, VT og i DNS for å nevne noen.

Om man trenger å bruke en halv million på å honorere journalister og fotografer kan man nok derimot diskutere, uten at jeg har satt meg nok inn i saken til å konkludere med verken det ene eller det andre.

kaia berg

Er enig i at redaktørenes arbeid bør honoreres. De jobber jo fulltid (går jeg ut ifra).

Men for journalistene som skriver en sak annenhver uke eller lignende er saken en annen. Her ser jeg ikke logikken i at disse skal tjene penger, mens de som arrangerer debatter og lignende andre steder skal jobbe gratis.

Colgate

Lønnsutgiftene kunne vært redusert dersom Universitas hadde basert seg på frilansjournalister. Jeg kontaktet redaktøren ved en anledning der en stilling var utlyst, og ga uttrykk for at jeg ikke var interessert i en fast stilling, men kunne tenke meg å bidra som frilans. Svaret var at Universitas ikke vil ha frilansere, bare faste ansatte. Resultatet er at journalistikken ofte blir noe ensformig, og at lønnsutgifter blir den dominerende budsjettposten. Som man reder osv...

Solidox

Jeg tror det er nok av flinke folk som ville skrevet for Universitas selv uten å få penger for det. Blant annet får jo ikke feks. anmelderne i norges største spillblad, Gamereactor, lønn for jobben de gjør - og de vinner jo priser rett som det er...

Å få Universitas på CV'en er lønn nok i seg selv ;-)

Tobias V. Langhoff

At alle i Universitas får honorarer står i sterk kontrast til f. eks. Radio Nova, som har omtrent 120 frivillige som jobber helt gratis, og som produserer meget bra journalistikk.

I Radio Nova, som i de andre organisasjonene Thomas Axelsen nevner, er selvsagt de ansatte lønnet. Slik bør det også være i Universitas, men når man f. eks. får 350 kr. for å bølleringe for spalten «Vi spør» på baksida av Universitas (noe som kom fram på nevnte møte i Velferdstinget), så er det noe som skurrer.

Selvsagt kan ikke Velferdstinget legge føringer på Universitas' bruk av pengene de får, og det er vel sannsynlig at de heller kutter i antall utgivelser enn at de rører de hellige honorarene, men det er jo lov å håpe på at Universitas tar kommentarene som ble ytret av Velferdstinget til etterretning.

Amund Trellevik

Jeg ser at kommentaren min drar i gang en livlig debatt blant både studentpolitikere og andre (anonyme). Jeg er imidlertid skuffet over at ingen av debattantene synes å se det problematiske i at studentpolitikerne blander seg inn i prioriteringene til avisas ansvarlige redaktør, eller at man ikke stusser over at et tildelingsmøte i Velferdstinget blir brukt til å komme med personlige betrakninger og synspunkter på avisas redaksjonelle innhold.

At journalistene i Universitas mottar honorar for å bidra til å produsere det som trolig er landets best velredigerte studentavis er en annen debatt. Som jeg gjerne tar. Men debattantene på dette forumet må ikke glemme at de færreste studentforeninger på universitetet drives utelukkende på dugnad - dvs. uten noen slags former for kompensasjon eller goder og fordeler (gjerne i i form av gratis øl, etc.). For øvrig, dersom noen lurer på hvor mye en journalist tjener på å skrive for Universitas - ta kontakt med oss.

Tobias V. Langhoff

Frivillige i andre foreninger/organisasjoner får ofte goder (gjerne i form av gratis kaffe/øl), ja. Det ser det da ut til at Universitas' bidragsytere også gjør, jevnfør Thomas Axelsens kommentar om penger dere bruker på kaffe, mat til møter, og gaver.

kaisy

Amund: De fleste av oss var ikke på Velferdstingets møte. Det blir dermed ikke så lett å diskutere hva som eventuelt skjedde der.

Men vi har gjerne erfaring fra "frivillig arbeid", og meninger om dette skal være lønnet eller ei.

Det er rart du ikke ser forskjellen mellom å legge seg bort i redaksjonelt innhold, og å ville kutte litt i den økonomiske støtten. Alle studentorganisasjoner risikerer å få mindre økonomisk støtte, uten at de av den grunn kan påstå at Velferdstinget legger seg opp i hvordan de driver organisasjonen sin.

Tufs

Debatten som Trellevik prøver å reise er relevant: Skal politikerne legge seg opp i detaljert budsjettstyring, eller skal dette være opp til redaksjonen/styret selv å vurdere. Jeg mener helt klart det siste. Hvordan en redaksjon drives til det beste for produktet har Velferdstinget svært lite med. Det er redaktør, daglig leder og styrets ansvar.

Kølle

Se til Trondheim og lær!

Tobias V. Langhoff

Jeg regner med at det redaksjonelle innholdet Velferdstinget (VT) angivelig legger seg opp i, er dekningen av forskjellige læringsinstitusjoner?

Universitas søkte VT om 2,2 millioner. Arbeidsutvalget (AU) i VT innstilte på å innvilge 2 millioner (samme sum som de fikk i fjor), med følgende begrunnelse:

AU trekker noe i søknadssum, da vi mener at Universitas har for høyt fokus på honorar i avisen. Det bør heller vektlegges frivillighet. AU mener innstillingssummen holdes på et høyt nivå, og ønsker at avisen, som en del av sin videre satsning, fokuserer på distribusjon, rekruttering og nyhetsdekning av hele den nye studentsamskipnaden.

VT valgte altså deretter å trekke ytterligere 50.000 i søknadssummen, hovedsakelig av samme grunner (honorarer og nyhetsdekning).

All den tid pengene VT forvalter kommer fra alle SiOs studenter og snart alle studenter i nåværende SiO og OAS, etter sammenslåing av disse (VT er ikke, som påpekt i en tidligere kommentar, det «høyeste studentpolitiske organ ved UiO»), synes ikke jeg det er spesielt kontroversielt av VT å legge til grunn nyhetsdekning av andre læringsinstitusjoner enn UiO i tildelingen sin. Jeg synes i hvert fall ikke det strider mot VTs tildelingskriterier, som åpner for skjønn. Disse finnes i sakspapirene til møtet, sammen med referater og Universitas' søknad, på VTs hjemmesider.

Kjetil Moen

Blir frista til å kommentere her jeg og ass.

Dette minner litt om situasjonen som oppsto da daværende kulturminister Trond Giske uttalte seg om at Øyafestivalen, som mottok statsstøtte som knutepunktfestival, burde ha flere kvinner på scenene sine. Det blei litt bråk da, gitt.

Slik jeg tolker Velferdstingets kommentarer til Universitas, så er det ingen tvil om at de er klar over at de ikke skal påvirke dere redaksjonelt. At de kommer med en oppfordring, som de altså gjorde, ser jeg ingen problemer med.

Amund Trellevik nevner ikke alle de kommentarene fra nevnte Velferdstingsmøte hvor studentpolitikerne også uttalte ting som "Jeg synes Universitas er dødsbra, og leser den masse, men mener likevel...". Dette er også personlige betraktninger, men kanskje sånne dere ikke reagerer like sterkt på?

På det samme tildelingsmøtet høsten 2010 ble grad av frivillighet i studentmediene et hett emne, og Radio Nova ble for én sjelden gangs skyld hyllet for hva de fikk til på frivillig basis. Allerede på det mente man honorarnivået var for høyt.

Personlig ser jeg på denne aviskommentaren som en overreaksjon fra Universitas, og en tabloid fortolkning av en uskyldig (og lite betydningsfull) kommentar i VT-AUs innstilling.

Ingen redaktør har blitt diktert i denne saken, og 58.000 av over 4 millioner kroner er et lite kutt.

Marius

Dette er litt på siden, men allikevel, når dere er så utopisk nazi på korrekthet skal jeg og være det: Jeg har merket meg at det drikkes øl på redaksjonsmøtene som Universitas har i Harriet Holters hus. Er dette i tråd med deres målsetning om å fungere som "den fjerde statsmakt"? Poenget mitt er at Trellevik her snakker om Universitas og Velferdstingen som om det skulle vært NRK og Stortinget. Skal denne sammenligningen være gyldig, må dere i det minste la ølposene vente.

heisann

De drikker øl i NRK. Tror ikke du finner en bransje som drikker mer øl en mediebransjen (også "de store gutta"). Ikke at dette overhodet har noe med sakens kjerne å gjøre.

Marius

heisann: jeg er selvsagt klar over at det drikkes mye i mediebransjen, men jeg nekter å tro at det er fast prosedyre at alle har med seg et par øl hver eller at det er servering på faste redaksjonsmøter i andre presseorganer som drives etter offentlig støtte. Og ja, det er litt på siden, men det får straks litt mer preg av å være en hyggelig studentorganisasjon enn en fjerde statsmakt når et tjuetalls studenter møter opp i HH201 med ølposene sine.

heisann

Jeg er sikker på at Univerisas er en veldig hyggelig organisasjon å være en del av, og at de drikker øl og fester på lik linje med de andre studentmediene. Hvordan de produserer avisa si er meg klinkende likegyldig,så lenge de leverer gode nyhetssaker hver uke. Det er sjelden de andre studentmediene leverer graverende nyhetssaker som forsidesaken til Universitas i dag. Om dette har noe med lønningene deres å gjøre vet jeg ikke, og jeg bryr meg ikke heller. Hvis debatten skal gå på hvor mye øl de drikker, og hvor hyggelig de har det blir det litt for vagt for min del.

Anders

Lønnen har definitivt noe med tyngden på sakene og muligheten til å grave å gjøre. Det er bare å se på antall siteringssaker i andre riks-, region- og lokalmedier Universitas får i forhold til andre studentmedier. Studentavisa tilknyttet SiO er totalt overlegen alle andre studentmedier - landet rundt. Det er ikke tilfeldig.

uvoren

Velferdstinget burde gjennomgå hensiktsmessigheten av måten de fordeler semesteravgift til eks Universitas. Rammefinansiering med evalueringer hvert 3 - 5 år gir bedre stabilitet, og man unngår lite matnyttige diskusjoner hvert år hvor de fleste strengt tatt ikke verken bør eller har kompetanse til å delta.

Ta heller prinsippielle diskusjoner om frivillighet vs. lønn, og kommuniserer løsningen i tildelingsbrev.

Tullf nvan

Jeg må medgi at jeg ikke har hatt ork til annet enn å skumme gjennom debatten, men seriøst, hvor selvhøytidelig er det mulig å ta seg selv? Pressefriheten på UiO er ikke i fare fordi VT ikke innvilger Universitas søknad fullt ut fordi budsjettet viser at journalistene synes å ta seg godt betalt ift normen ellers på campus...

Kim Orlin Kantardjiev

Amund har rett i en ting: Det redaksjonelle innholdet i avisa er det redaktøren/redaksjonen og ingen andre som kan blande seg inn i. Der han derimot tar fullstendig feil er når kobler dette til utdelingen av penger. Han påstår at det å kutte i støtten, fordi det gis for mye honorar, er å blande seg inn i redaktøren/styrets arbeids. Redaktøren og styrets arbeid er å prioritere innenfor de gitte rammene. Ville f.eks. Amund påstått at noen som valgte å slutte å kjøpe reklame i universitas "blandet seg inn i styrets arbeid"? Selvsagt ikke. Forskjellen er at VT begrunner sine reduksjoner. Og begrunnelsen er grei nok. Men kan være enig eller uenig i reduksjonen, men at det er VTs suverene rett å disponere disse pengene, det kan det ikke være tvil om.

Når det gjelder VT-medlemmers kommentarer om kvaliteten på avisa, så får det stå for deres egen regning, jeg var ikke til stede. Men heller ikke det er strengt tatt å blande seg inn i det redaksjonelle arbeidet. Universitas står fritt til å skrive hva de vil, men VT trenger ikke støtte hva som helst. For å trekke det lovlig langt: dersom redaktøren i Universitas mot formodning skulle gjort avisa til en moteblogg, så står denne fritt til det. Men skal VT fortsette å støtte avisa?

Og til de som etterspør mer langsiktighet: Det er selvsagt et nobelt mål, men la oss ikke glemme at å vedta pengebruken til folk som ikke er valgt ennå er særdeles udemokratisk. I og med at medlemmer sitter i et år av gangen er det naturlig at bevilninger gjøres for et år av gangen.

Svein Halvor Halvorsen

Ville det vært redeligere å kutte støtten uten å kommentere hvorfor? Eller skal det ikke være mulig for VT å kutte støtten i det hele tatt?

Denne "redaksjonelle overkjøringen" finnes kun i redaktørens hode, og har ingen rot i virkeligheten. Selvsagt er det opp til VT å vurdere søknadene. Når man ser at noen som tidligere har fått stønad, sløser med pengene de får, er det lov av dem å si ifra, og det er lov å kutte i støtten. Og selv om redaktøren gjerne vil tone ned dette, og vri diskusjonen over på en skinnhellig debatt om prinsipper, er det dette som er det faktisk poenget her: Universitas ødsler bort studentenes penger!

Ingen klarer å levere så mye media pr. krone som studentmendiene i Trondheim, og her er alle ulønnede, også redaktøren, daglig leder, etc. (Det har dog til tider vært en sivilarbeider på lønningslisten).

Colgate

Som allerede nevnt i denne debatten: det er mulig å finne fram til et veldig enkelt kompromiss mellom journalister i faste stillinger og frivillig, ulønnet arbeid: frilansjournalistikk er det vanligste i dagens mediaverden, og Universitas kunne vinne mye - både økonomisk, redaksjonelt og journalistfaglig - på å ta inn frilansstoff. Det virker i alle fall hyklersk å klage over budsjettsituasjonen når man satser på en utdatert modell med faste ansatte.

kaisy

colgate: Hvordan blir frilansere et kompromiss? Det er ikke gitt at disse ville krevd noe mindre per artikkel enn de faste. Snarere tvert i mot. slik er det i alle fall i virkelighetens verden.

Colgate

Kaisy: Det er stor forskjell på å være fast ansatt med fast lønn og å jobbe som frilans. Sistnevnte får betalt pr. artikkel uansett bruk av tid (dvs. langt lavere timelønn).

Smartass

Colgate: Universitas' skrivende journalister jobber frilans og får kun betalt per artikkel. Det er ingen timelønn for journalister i Universitas.

kaisy

de er vel gjerne det man ofte kaller "faste frilansere". De får betalt per sak, men har likevel en formell eller uformell arbeidsavtale.

kaisy

forresten, colgate: timelønnen for frilansjournalister er som regel langt høyere enn for fast ansatte. problemet er at frilansere ofte ikke har nok arbeidsoppdrag. dermed vil de likevel ende opp med mindre månedslønn.

Colgate

Smartass: Jeg er klar over at faste ansatte ikke får timelønn. Det hindrer meg ikke i å regne på hva et årsverk gir i gjennomsnittlig timelønn. Dersmo Universitas' journalister jobber frilans er det merkelig at man utlyser faste journaliststillinger og avslår kategorisk å motta stoff fra frilansere.

kaisy: Såvidt jeg vet har Universitas verken "løse" eller "faste" frilansere. Med arbeidsavtaler kan det være så ymse på frilansmarkedet. Timelønnen for en frilanser som f.eks. driver undersøkende journalistikk vil som regel være langt lavere enn en fast ansatt journalists.

Bjørn Romestrand

Slik jeg forstår kommentaren, er det studentpolitikernes begrunnelse for støttekuttet som utgjør den redaksjonelle overstyringen. Argumentet er kanskje at dette bryter med Redaktørplakatens setning om at "redaktøren [skal] ha en fri og uavhengig ledelse av redaksjonen". Dette kunne i så fall kommet tydeligere fram.

Men dersom bakgrunnen for denne argumentasjonen er sitatet gjengitt av Tobias V. Langhoff

AU trekker noe i søknadssum, da vi mener at Universitas har for høyt fokus på honorar i avisen. Det bør heller vektlegges frivillighet

synes jeg argumentasjonen er noe svak. I en ideell verden burde kanskje Velferdstinget kuttet i støtten uten nærmere begrunnelse enn at det fortsatt bør være mulig å lage en brukbar avis for 1,95 millioner kroner. Men det er vanskelig å oppfatte uttalelsen som et pålegg, eller et seriøst forsøk på å diktere redaktøren.

Likevel, dersom Universitas mener at dette handler om prinsipper og ikke klaging over redusert pengestøtte, har jeg et forslag: Redaksjonen kan sende et brev til Velferdstinget og spørre om det vil få konsekvenser dersom Universitas ikke kutter i honorarene, men velger å skjære andre steder i budsjettet. Dersom Velferdstinget er så dumme at de ikke svarer et ubetinget nei, har studentavisa i Oslo en bedre sak.

kaisy

til colgate: nå driver vel strengt tatt ikke universitas med allverdens tidkrevende "undersøkende journalistikk". (ikke at de ikke lager en god avis, men de har ikke akkurat oppslag journalistene har brukt ukesvis på å grave fram)

Colgate

kaisy: det var hele poenget med min kommentar in the first place. Frilansere vil som regel kunne skrive mer interessant enn faste ansatte pga. lavere konformitetskoeffisient.

Eirik

Foreslår redaksjonsklubben i Universitas bruker noen av pengen på en studietur til Under Dusken. Er meningsløst, og på grensen til sløseri med studentenes penger at man har lønnsutgifter i et studentmedia!

berit

Er en vesen forskjell på Universitas og Under Dusken da....og ja, jeg mener Universitas er noget bedre!!

Svein Halvor Halvorsen

Nå skal jeg holde meg for god til å vurdere avisenes kvalitet; det blir for det første ingen objektiv vurdering, og for det annet er avisene tilstrekkelig forskjellig i form til at sammenligningen blir god.

Men i den grad Universitas faktisk er bedre enn UD, er det lite som tyder på at det er pengene som utgjør forskjellen.

Ehm..

Antall artikler fra Under Dusken som har blitt plukket opp av andre medier i 2010: 88.

Antall artikler fra Universitas som har blitt plukket opp av andre medier i 2010: 914.

Og Universitas skal se til Trondheim?

Ehm..

...eller det vil si antall artikler som har blitt produsert i andre medier med utgangspunkt i artikler fra Under Dusken og Universitas.

Svein Halvor Halvorsen

Ja, Universitas skal se til Trondheim. Det skal også Stud Vest gjøre. Og av og til, skal selvsagt også UD se til Oslo og Bergen. Jeg er sikker på at vi har mye å lære av hverandre. Dette handler om hvordan avisen blir forvaltet, ikke om kvaliteten på produktet. Og akkurat når det kommer til hvordan avisen forvaltes, har Universitas mest å lære av Dusken.

Om du virkelig tror at antall siteringssaker i andre medier er noen metrikk på hvor godt en avis er forvaltet, har du misforstått noe vesentlig. Det går an å drive en liten avis bedre enn andre driver en stor. Universitas representerer et mye større student- og universitetsmiljø. Oslo er en mye større by enn Trondheim. At det skjer mer interessante ting i Oslo er bare å forvente.

Nå la oss legge det bak oss, og se på hvordan en kan klare å lage avisen billiegere for studentene.

Smartass

Studentmediene kan lære av hverandre. Universitas kan lære av StudVest og Under Dusken, og omvendt. Akkurat det har Svein Halvor Halvorsen rett i. Ellers er han stort sett ute og sykle.

Under Dusken kommer ut én gang annenhver uke (16 utgivelser i året). Universitas på sin side er en ukesavis (med 35 utgaver). Skal du på død og liv kutte budsjett, så blir det selvsagt billigere å drive en avis dersom du produserer halvparten så mye redaksjonelt stoff.

En avis bør drives så fornuftig som mulig, med en ansvarlig pengebruk, og VT står også fritt til å fordele gryn fra bingen slik de selv mener er mest fornuftig. Det er hevet over enhver tvil.

Men Halvorsen er opptatt av å kutte enda mer, han. Han vil lage en billigere avis for studentene og kutte kostnader, enda det helt åpenbart vil gå utover kvaliteten. Drit i at Universitas ofte er med på å sette agendaen når høyere utdanning og forskning skal diskuteres, så lenge vi kan spare noen hundre tusen fordelt på 40 000 Oslo-studenter! Hvor er Under Dusken her? De er tilsvarende usynlige. Og det er det en grunn til.

Det er nemlig, enten Halvorsen liker det eller ikke, slik at antall saker som blir plukket opp av andre (større) medier er et relativt godt mål på kvalitet - særlig når man kan sette landets studentmedier opp mot hverandre. Andre parametre blir fort subjektive (noe Halvorsen allerede har bevist i overstående kommentar).

Større dekningsområde => høyere budsjett/mer penger => større frihet => dyktigere ansatte => bedre produkt. Dette er så enkel matte at selv Smartass klarer det. Da burde det være overkommelig for Halvorsen også.

Svein Halvor Halvorsen

Hei, Smartass (for et passende navn)! Du har ikke dokumentert at det er noen nødvendig sammenheng mellom honorar og kvalitet, og dette kommer du ikke utenom. Du kan si så mye du vil, at Universitas har flere siteringssaker enn UD, og det er jo helt riktig! Men kan det være at UiO er et mer interessant subjekt enn NTNU? Eller at Oslo er en mer interessant by enn Trondheim? Sannsynligvis. Denne sammenhengen er ihverfall en mye mer sannsynlig en, enn den påståtte sammenhengen mellom honorar og kvalitet.

Under Dusken har en helt annen form enn Universitas, som jeg har sagt gjentatte ganger. Du peker på én, nemlig utgivelsesfrekvens. En annen er at Universitas er trykket på tradisjonelt avispapir, mens Under Dusken er på glanset. Dette gjør avisene vanskelige å sammenlikne kvalitetsmessig.

Men jeg gjentar (men nå er det snart siste gang): Under Dusken klarer å produsere hele sin avis uten ett eneste honorar. Hvorfor må Universitas betale ut honorarer? Har du noe data som tyder på at færre dyktige journalistspirer eller fotografer ville bidra om honorarene uteble? Det er dette som er poenget! Ikke om Dusken er bedre eller dårligere enn Universitas.

Dusken klarer å få sin bys beste studetjournalister til å skrive for seg, uten å betale dem. Universitas klarer ikke det samme, sier du! Hvorfor ikke? Jeg tror du tar feil! Ved å tilby et spennende faglig og sosialt miljø, samt en viktig karrierefremmende springbrett, vil Universitas klare å tiltrekke seg oslostudentenes beste skribenter, fotografer og illustratører, uten å betale dem. Såpass tiltro har jeg til organisasjonen deres. Det kommer både Universitas og Oslo til gode.

Ex

Det er ingen automatikk i lønn og siteringer i nasjonale medier, men som tidligere redaksjonsmedlem har jeg en oppfatning av at det er uløselige sammenhenger mellom drift av redaksjonen og de resultatene Universitas kan vise til.

Universitas har den største gjennomslagskraften i norsk offentlighet av alle studentmediene i Norge. Det er et faktum. Årsaken til det er sakene Universitas-journalistene jobber frem. Det er også et faktum. Det som så er diskusjonen er hva i redaksjonen som gjør at disse sakene, som fanger offentlighetens interesse, produseres - og om det er pengene som gjør det mulig.

For å kunne jobbe fram disse sakene kreves enormt mye tid og arbeidsinnsats både per enkelt sak, og for journalisten selv. Det er krevende å bli journalist i Universitas - du er gjenstand for kontinuerlig kritikk internt og eksternt og kontinuerlig utvikling som journalist. Du er også utsatt for et voldsomt arbeidspress, med ukentlige deadlines enormt mange runder med redaktører, evalueringer og redigeringer, samtidig som du skal være student og stå på eksamen. For å kunne ha dedikerte journalister som bruker all sin fritid på Universitas, og en del av sin ufrie tid der også, hjelper det å få en liten slant i slutten av måneden. Jeg sier ikke at det er det eneste som fungerer, men som journalist i Universitas oppleves det som avgjørende. Alternativet er å jobbe enda mer andre steder ved siden av studiene, for å finansiere Universitas-jobben. Det vil nødvendigvis føre til mindre tid til Universitas, som igjen kan føre til mindre rutinerte journalister, dårligere tid til gravejournalistikk og færre studentsaker som har gjennomslagskraft i norsk offentlighet.

Når det er sagt må det understrekes at veldig mye av arbeidet er frivillig! Lønna er så lav, og det er så lite av arbeidet som lønnes, at Universitas må kunne sies å drives i størst grad på frivillig basis. Timelønna til de redaktørene som får fast lønn ligger på 20-50 kroner i timen ut ifra hvor mye de jobber. Journalistene lønnes ofte enda mindre fordi de legger svært mye jobb i arbeid som gir lite lønnsmessig uttelling. Det er likevel nok til at det er gjennomførbart for den enkelte å investere så mye tid i redaksjonen at både den enkeltes kompetanse og avisas innhold heves. Å argumentere for at disse kronene er bortkastet skal hvem som helst få lov til, men da undervurderer, og forsøksvis underminerer, man et system som har påviselige resultater. Bedre resultater enn noen andre. Et system som fungerer. So why fix it?

Javel...

I vurderingen av overnevnte innlegg hadde det vært fint om noen fra Universitas kunne avkrefte påstanden om at det er betalt 350,- kroner for bølleringespalten på siste side, slik det blir hevdet tidligere i debatten.

Hvis ikke tar jeg risikoen på å både undervurdere og forsøksvis underminere ved å hevde at det er bortkastede penger og grenser til et nær skandaløst misbruk av studentenes semesterstartsmidler...

Morgendagens utgave?

"Universitasskandalen: Sjokkerte studenter raser mot fete katter som skummer semesteravgiften!"

Kom igjen, vis at dere er litt vaktbikkje på vegne av den jevne frivillige student 'a!

Anne

Studentavisene er nisjeaviser. Derfor er jeg ikke enig i at den beste måten å måle suksess på, er antallet siteringer i riksmedia. Studentavisene skal lage saker som er interessante for studenter. Alle andre lesere er i bunn og grunn kun en bonus (selv om det selvfølgelig er et klapp på skulderen internt i redaksjonen).

Og en kommentar til Smartass' sammenlikning av Under Dusken og Universitas: Universitas gir ut dobbelt så mange utgaver som UD. Bør de ikke da også klare å skilte med dobbelt så høye annonseinntekter (minst: opplaget er jo dessuten nesten dobbelt så stort)? UD har frivillige annonseselgere og et annonnsebudsjett på drøyt 1,5 mill. Med Universitas' omsetning på 4 millioner, hvorav 2 mill er VT-støtte, tviler jeg på at så er tilfelle.

bo welder

Anne:

Jamfør regnskap skaffer annonseselgeren til Universitas avisa 900.000 kroner, hvorpå han tar ut 50% i provisjon. Så netto sitter de igjen med en snau halv million i annonseinntekter.

K

Det er meningsløst å gå inn på detaljene i hvordan Universitas prioriterer sine lønnsutgifter - hvilke vurderinger som ligger bak prissettingen av det ene eller det andre arbeidet får redaktøren i samarbeid med Klubben/fagforeningen stå for. Dessuten, skal en nettdebattant diktere hvorvidt politisk/journalistisk satire (som baksiden er) er mer eller mindre verdig journalistikk? Jeg mener den er et bidrag til studentoffentligheten for de som leser mellom linjene, og et viktig underholdningselement for de som bare nyter av at maktpersoner blir stilt til veggs på denne måten.

At studentaviser er nisjeaviser er nettopp en god grunn til at de skal være produsenter av nyheter som andre medier kan fatte interesse for. De har kjernekunnskap om sitt felt, og det er et misbruk dersom de nettopp ikke bruker den kunnskapen og innsikten til å sette viktige spørsmål på dagsorden også utenfor sin sfære. Ja, studentavisene skal lage saker som er interessante for studenter, men det bør også omhandle studenter og høyere utdanning - og det bør være såpass god journalistikk og såpass gode nyhetssaker at det blir plukket opp av andre medier. Var det Universitas jeg hørte på NRK Dagsnytt i dag morges? Tenk det går mine semesterpenger til, at Norge får servert nyhetssaker om min studiehverdag. Skal det være bortkastet?

Hvilket regnskap har bo welder lest? Det er løgn at annonseselger selger for 900.000 og tar 50 % provisjon. Ifølge regnskapet dro annonseavdelingen inn 1,6 mill og tok 300.000 i provisjon. Om det er bra eller dårlig skal ikke jeg dømme, men direkte løgn kan vi vel holde oss for gode for.

bo welder

Her må Bo Welder ta selvkritikk, og trekke sin påstand om at provisjonen på annonsesalget var 50% og totale annonseinntekter på 900.000.

Han trodde han husket dette tallet så godt at han ikke sjekka det opp.

Han beklager helt og holdent.

Svein Halvor Halvorsen

Så fremholder jeg påstanden min, om at på noen punkter har Universitas en del å lære av Under Dusken. Vi ser at selv om Dusken har halvparten så stort opplag, og halve utgivelsesfrekvensen, så klarer de altså å selge like mye annonser, men uten at det koster noe. Og uten at det er reklame hverken på for- eller bakside.

Men er enig i at nisjeavisene også bør produsere saker som andre vil lese om. Studentmediene har nemlig ikke bare studenter og akademia som sine lesere, men også om sitt kasus. Det skal K over her, ha helt rett i.

Nå har denne diksusjonen dratt en del ut fra sitt utgangspunkt (og jeg tar selvkritikk på å bidra til nettop det), men jeg mener at det er vist at Universitas har mange steder de kan kutte, og at VT har lov til å påpeke dette. Så har selvsagt redaktøren lov til å ignorere det også.

Blått hav så langt du ser

Og med det slår Halvorsen en diger strek over bedre argumentasjon om sammenheng mellom drift og resultater. Selvsagt kan det kuttes både her og der. Alt kan i siste ledd kuttes. Det eneste du har vist er det opplagte: Budsjettposter kan kuttes. Det du ikke har vist er om det er til det beste for avisa eller for studentene som avisa er til for. Den redaksjonelle ledelse, som åpenbart har best innsikt i akkurat det spørsmålet, får selv prioritere fritt innenfor sine rammer, men da er det problematisk at studentpolitikerne definerer rammene utifra hvordan redaksjonen prioriterer. Og de gjør det atpåtil uten å ta i betraktning de resultatene som Universitas har på vegne av studentene. Det er det som er interessant i denne debatten - ikke hvorvidt det er mulig å kutte her eller legge til der.

(Jeg sier ikke at Universitas ikke har noe å lære av Dusken, men dette er ikke en konkurranse i hvem som har rett, det er en debatt om VTs handlingsmåte, motivasjon og resultatene derav)

Svein Halvor Halvorsen

Ha meg unnskyldt. Da jeg sa "mulig å kutte", mente jeg selvsagt "rasjonelt å kutte". Det var kanskje uklart.

Jeg mener ikke å slå noen strek over debatten, men jeg mener — som du — at diskusjonen har gått langt bort i fra poenget om VTs handlingsmåte.

Dersom man oppfatter VTs innspill som krav eller føringer, har redaktøren rett. Men dersom man oppfatter VTs utspill som nettopp det — et innspill — er det helt legitimt. Og vi har vist at mange ting kan drives rasjonelt uten honorar, både annonsesalg og tekstproduksjon. Om det er rett for Universitas, eller om det går an å snu nå (det er ofte vanskeligere å ta bort honorarene når de først er etablert) får være opp til ledelsen å avgjøre. Redaksjonen står fritt til å kutte antall sider, antall utgivelser, eller gjøre andre kutt, enn å følge VTs forslag om å kutte honorarene. Men VT står fritt til å gjøre prioriteringer i sine tildelinger, uten at Universitas må spille offer.

Svein Halvor Halvorsen

Utspill, innspill, dere skjønner.

Javel igjen

Hva skjer med at alle som mener noe om det Universitas produserer beskyldes for å forsøke å diktere avisen?

Knut Steinfeldt har et bra innlegg i papirutgaven idag om hvilket hån dette er mot journalister og medier der pressefriheten reellt sett står i fare.

Og greit nok at det er fremkommet i debatten over at Universitas medarbeidere er veldig fornøyd med avisen de lager, men å referere til bølleringespalten som "politisk satire" der "maktpersoner blir stilt til veggs"??? At det tidvis kan være et morsomt underholdningsinnslag er nå så, men jeg tror man møter liten forståelse utenfor Universitas for behovet for å lønne noen 350,- kroner for denne jobben (antar dette stemmer siden det ikke avkreftes?)

Og med det lønnsnivået får Universitas tåle at det blir vanskelig å ta påstander om at avisen flommer over av frivillighet seriøst.

K

Jeg siterer bare fra innlegg over:

Timelønna til de redaktørene som får fast lønn ligger på 20-50 kroner i timen ut ifra hvor mye de jobber. Journalistene lønnes ofte enda mindre fordi de legger svært mye jobb i arbeid som gir lite lønnsmessig uttelling.

Å snakke om lønnsnivå som noen digre greier blir da litt merkelig.

Hån mot andres presseufrihet? Kanskje, hvis man mener VT er en trussel mot pressefriheten i stort. Det mener ikke jeg. Men jeg mener de baserer sine beslutninger på argumenter som ikke holder vann.

Jeg skrev for øvrig at baksiden er "et viktig underholdningselement for de som bare nyter av at maktpersoner blir stilt til veggs på denne måten". Denne måten! Les: Stilt til veggs på en humoristisk måte. Og jeg står fortsatt for at det er meningsløst å diskutere honorering av enkeltspalter, jeg vet da søren hva man får for den spalten, men at man må diskutere helheten: Produktet som leveres målt opp mot hva som legges inn. Summen mener jeg er positiv.

Margrethe Gustavsen

Universitas er en god studentavis.

Margrethe Gustavsen

Universitas er kanskje den beste universitetsavisen i Norge. Noe av grunnen til dette er nok at de har et større budsjett enn andre aviser det er naturlig å sammenlikne med. Med ca 35% av årets tildelte penger til studentmedier, altså over en tredjedel av søknadssummen 5 studentmedier kjemper om, kan det derfor være på sin plass og minne om at vår universitetsavis selv med kutt får 39 ganger så mye som BI-avisen Inside. Fordi jeg mener at Universitas ikke fungerer fullstendig som en avis for hele SiO(Noe jeg er glad for, jeg har stor glede av den som en universitetsavis) må vi akseptere at semesterbetalende studenter på andre medlemsinnstitusjoner enn UiO også får støtte til sine lokale medier.

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kommentar

Kreativitet og engasjement skaffer ikke lyttere alene.

Radio Gaga

Studenter som somler må ta ansvaret selv.

Slutt å syt, begynn å yt

Oslostudenter må få mer studiestøtte enn andre.

Ikke rom i herberget

Studentoffentligheten sitter fast

Kraften fra 1982

Kjønnspoeng er en løsning for å få flere menn til å studere psykologi. Men la oss stoppe der.

Forskjellsbehandling for framtida

Taktfullt toneskifte?

Mindre praktikk er ikkje nødvendigvis negativt. Institutt for Musikkvitskap bør halda på eigenarten den har i staden for å ropa om hjelp for å behalda utdanninga av musikarar som ikkje får jobb.

Kommer vi til å savne Tora Aasland mer enn vi tror?

Ministerskifter


Flere saker fra kommentar »