Medaljens bakside
Mer tid til forskning blir av mange professorer sett på som en vidunderkur som både gir bedre forskning og bedre undervisning. Det stemmer ikke.
Universitetet har bestemt seg for å satse på studiekvalitet i 2011. All honnør til rektoratet for satsingen, men for at denne skal fylles med innhold må studentene sørge for at deres interesser blir hørt. En satsing på studiekvalitet er ikke det samme som å satse på mer tid til forskning.
Forskningsbasert undervisning er hjørnesteinen i ethvert universitet med respekt for seg selv. Men den er ikke nødvendigvis løsningen på problemet «studiekvalitet.» Gi mer tid til forskning, og du vil få bedre undervisning ved at forskningen som formidles er bedre, hevdes det fra professorhold.
Det er i alle fall tre åpenbare grunner til at dette er feil. For det første må undervisning prioriteres, og slik gå på bekostning av forskning. For å bedre undervisningen må hver professor legge inn en jobb for å bli bedre formidlere. Altså tid som kunne vært brukt til noe annet, det vil si forskning. Hvis ikke kunnskapen når fram til studentene, så hjelper det ikke at den er forskningsbasert.
For det andre må undervisning prioriteres i budsjettene. Det er ikke professorer som gir studentene tett oppfølging i dag. Time- og hjelpelærere må prioriteres, om det så går på bekostning av faste vitenskapelige stillinger. Det er mange seminarundervisere i én professorstilling.
En tredje fallgruve ser vi illustrert på Institutt for statsvitenskap (ISV). Her lærer ikke lenger studentene noe om velferdsstaten. Dette skyldes ikke en helhetlig vurdering av hva studentene bør lære, men er et resultat av professorenes vilkårlige interesse og kompetanse innenfor faget.
Misforstå meg rett. Forskningsbasert undervisning bør forbli normen på landets største universitet. Men studenter bør ikke la professorene selv få bestemme hva studiekvalitet er. Vi vet at mer tid til forskning ikke automatisk gir god undervisning. Vi vet at en ny professor, betyr færre seminarledere. Vi vet at den kunnskapen vi trenger, ikke nødvendigvis er dekket av professorenes eget interesseområde.
En satsing på studiekvalitet er ikke det samme som å satse på forskning!
