Å gjøre det usexy sexy
Det er få ting som er så turnoff som studenter. Derfor lønner det seg ikke å luske i gangene om man vil gjøre studenter sexy.
Jeg skulle likt å se Anne Karine Nymoen felle tårer for mangelen på studiefinansiering og studentboliger.
«Fy fader! Jeg har aldri møtt en person som er så full av selvfølgeligheter,» var en DN-journalists spontane reaksjon etter å ha intervjuet Anne Karine Nymoen, nyvalgt leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), i sommer.
Går man gjennom Nymoens uttalelser i norsk media vil man finne at dette går igjen: Vi får ikke nok penger, vi vil ha flere studentboliger, det er viktig å studere, noe om yngrebølgen, noe om studiekvalitet, noe om behovet for utdannet arbeidskraft, og så videre. Javel.
Sakene er ikke nødvendigvis uviktige, men Nymoen evner ikke å uttale seg om annet enn faste mantraer. Det er som min farfar på spørsmålet «Hvordan går det?» bare hadde ett svar: «Jo, det trasker og går». Det repeterte han til det kjedsommelige i årevis.
På samme måten er det med studentenes fremste representant, der du vet hva svaret kommer til å bli lenge før du stiller spørsmålet. Dette er ok når det er en nær slektning, men det er ikke ok når det gjelder den som skal personifisere alle Norges studenter.
Resultatet av denne taktikken vil raskt bli:
1) Ingen vet hvem du er.
2) Ingen gidder å ringe deg selv om din posisjon gjør deg viktig.
3) Du vil ikke klare å formidle den informasjonen og meningene du sitter på.
4) Du vil ikke få gjennomslag eller nok oppmerksomhet.
Det er ingen tvil om at Nymoen er et organisasjonsdyr. Det vises også når hun snakker til en forsamling. Hun forholder seg saklig, punktlig og balansert. Å inneha disse egenskapene er vel og bra. Men det blir problematisk når mangelen på kontrovers, slagkraft og karisma gjør et intervju lik en totimers forelesning i exfac.
Som ny kjempeorganisasjon må NSO passe seg vel for å ikke havne i kategorien «kjedelig og forutsigbar». Studentpolitikk og «studentenes sak» er i utgangspunktet et snevert og usexy tema. Derfor trenger man noen som kan gjøre seg synlig og gjøre studenter og høyere utdanning spennende. Slik som Typisk Norsk gjorde norskfaget og lingvistikk kult, Mythbusters gjorde fysikk folkelig og slik som Jamie Oliver har gjort ernæring spennende for andre enn helseguruer.
Studentene trenger noen som kan få det øvrige samfunnet til å stoppe opp og lytte. Alle husker da Ingeborg Gjærum, tidligere leder i Natur og Ungdom, begynte å gråte av sinne da regjeringen sa ja til gasskraftverket på Mongstad i 2006. Jeg skulle likt å se Nymoen felle tårer for mangelen på studiefinansiering og studentboliger. Men det kommer neppe til å skje med det første.
Som politikerne i ungdomspartiene får mediatrening for å lære seg å nå frem med et budskap, burde NSO vurdere det samme for sin ledergruppe. Dette er vel så gunstig utnyttelse av ressursene som andre ting organisasjonen bruker studentpengene på. Og for all del, la oss slippe å høre mer om ordet «studiekvalitet». Det er ingen som klarer å formidle hva som ligger i det uansett.
Anna Werenskjold, redaksjonsleder og debattredaktør i Universitas14 kommentarer
Werdenskjold er tilbake fra sommerjobb i DN og starter med et friskt personangrep. Jeg stemmer på Nymoen, tror politikere både er leie folk som gråter. Det er tross alt politikerne som bevilger pengene, ikke at journalister får gråtebilder på trykk...
Jeg synes egentlig at rådet fra Universitas er ganske dårlig. En av de mest ressurssterke gruppene i samfunnet legger seg ikke ned og gråter når ting butter mot.
Dersom NSO som det første de gjør er å gråte i media tror jeg ikke vi hadde blitt tatt seriøst som organisasjon. Enkelt og greit. Vår oppgave er ikke å underholde journalister og andre, men å faktisk få gjennomslag for egen politikk. Jeg mener faktisk det er en vesenforskjell mellom Mythbuster, Jamie Oliver og Norsk studentorganisasjon.
Jeg er ganske sikker på at Norsk studentorganisasjon vil være en viktig organisasjon fremover selv om vi ikke gråter.
Å vise følelser kan være vell og bra, men man trenger ikke å legge seg ned å grine for å bli tatt seriøst. Snarere tvert imot. NSO sine kampsaker er blandt annet økt studiekvalitet, og da er det akkurat dette som må ytres. Hvordan skal man ellers få gjennom saker hvis man ikke forholder seg konkret og benytter de relevante ordene?
Personlig så mener jeg at NSO og Nymoen gjør en god jobb i forhold til media. Studenter ber ofte om mer penger til diverse forbedringer som skal bedre studiekvaliteten og studenttilværelsen. Hvis Nymoen skal gå ut i media og nærmest grine seg til mer penger, ville nok dette bli oppfattet som sutring og tigging. Det er viktig at en organisasjon som NSO forholder seg saklig, jeg hadde personlig ikke likt at en som skal representere meg politisk hadde sutret i avisene...
I tillegg til dette er det viktig å ha et godt samarbeid med beslutningstakerne i statet, dette får man ikke hvis man ikke blir tatt seriøst, og man blir ikke tatt seriøst hvis man sutrer i media.
Hvem er alle disse som husker hva en eller annen leder i Natur og ungdom gjorde i 2006? Ikke jeg i hvert fall...
Hvis målet til NSO er å få like mye gjennomslagskraft som NU så hadde jeg vært veldig skuffet på studentenes vegne. Ser virkelig ikke at tårene til NU har ført at de er en viktig samfunnsaktør.
Nei, hvordan NSO gjør jobben sin skal primært måles i hvordan finansiering endres, ikke hvor mange dl Nymoen utskiller. Godt mulig NSO kan tjene på å være mer kreative med utspill ovenfor sløve journalister, men arbeidet opp mot partiene er viktigere enn at en sommervikar får noen "artige" sitater. Kan hende det er dette kommentatoren ønsker å påpeke men å dra inn en obskur leder av NU som et eksempel til etterfølgelse blir rimlig malplassert.
Man får heller gå tilbake til desken i Universitas og koke i hop noe annet om man er kritisk til NSO arbeid og deres fokus på studiekvalitet..
jeg synes Annas innlegg er skikkelig bra jeg. Når i alle dager hører du noe fra NSO, om det ikke er sutring fordi de ikke har nok boliger, eller penger. NSO er alt annet enn en seriøs aktør i debatten. Ikke at Nymoen ikke er seriøs, men du blir ikke en aktør av den grunn. En må vise pressa hvem man er og hva man mener. Og at man kan mene noe med mer nyhetsverdi enn at studentene gjerne vil ha mer i stipend. For det eier ikke nyhetsverdi.
Jeg mener ikke at Nymoen skal legge seg ned å begynne å grine. Men vise at dette er mer enn bare retorikk. Og å vise at hun klarer å beherske pressen. Det gjør hun ikke i dag.
Det er nå engang slik at om man skal ha gjennomslag der beslutninger faktisk blir tatt, så kan man ikke på forhånd ha ødelagt all sin saklige troverdighet med fjollete medieutspill og syting og gråting.
Enn så vanskelig det kan være å forstå for journalister, så er det viktigere arenaer for interesseorganisasjoner enn media.
Jeg innbiller meg også at Nymoen er demokratisk valgt, og da har jo faktisk studentene ØNSKET seg henne som talsperson. Og ikke en eller annen "sexy" utspillspolitiker.
Med høy fane og relativ krass kritikk mot Anne Karine Nymoen, så greier Anna Werenskjold i denne artikkelen å provosere meg. Det er vel de samme mekanismene hun mener Anne Karine Nymoen skal ta i bruk for å fronte NSO. Jeg er uenig i taktikken.
Werdenskjold antar at media, tivoli og sirkus er kreftene som får gjennom en sak. Jeg er ikke helt sikker på om det er slik i alle sammenhenger. Hun sier at resultatet av Nymoen's taktikk er at ingen vet hvem hun er. Det viktigste må vel være at de riktige personene vet hvem hun er? Kanskje det ikke er DN-journalisten?
Videre antyder Werenskjold at ingen kommer til å ringe Nymoen fordi hun er for kjedelig, og at hun ikke vil klare å formidle meningene hun sitter på. Dagsnytt atten hadde tydeligvis nummeret hennes, og i diskusjonen med Professor Torberg Falch vedrørende ekstra studieavgift for visse utdanninger, så opplevde jeg en studentleder som var offensiv, veldig klar og som satte både Falck på plass. Dette er i sterk kontrast til det Werenskjold foreslår.
Til slutt foreslår hun at man verken får gjennomslag eller oppmerksomhet med denne taktikken. Vel, kanskje denne usexy luskingen i gangene er bedre investert tid enn å gjøre hverdagen enkel for norske journalister?
Jeg tipper organisasjonsdyret Anne Karine Nymoen har har større muligheter til å jobbe frem 11 mnd studiestøtte enn sirkusdirektøren Anne Karine Nymoen.
Ja takk til brød og sirkus - men brød først takk!
Rådet om å gråte mer er vel mest ment på fleip.
Sakens kjerne er at NSO under Nymoen har vært helt usynlige i media, og hver gang hun uttaler seg sier hun noe totalt intetsigende. Det er lite som tyder på at "de rette personene" vet hvem hun er, jfr. labert gjennomslag i sist statsbudsjett. Skjerpings!
Gøy at alle griner over at hun vil ha mer grining. Men til saken: Werenskjold går vel litt for langt i sin karakteristikk. Jeg opplever Nymoen som veldig oppegående og klartenkt. Og jeg har faktisk reagert på hvor mye oppslag om studenter og høyere utdanning det har vært den siste tiden. Det tror jeg delvis (kanskje ganske stor del) skyldes NSOs og Nymoens arbeid.
Når det er sagt har Werenskjold rett i noe: Nymoen holder seg på veldig trygg og korekt grunn hele tiden. Det er fullt forståelig, men ja, det kan være vanskelig å få noe nytt og sitatvennlig ut av henne till tider. Det er bra med analyse, men det er bedre om analysen fremstilles på en måte som gjør at den får gjennomslagskraft. Ofte får NSO dette til, men det også et visst forbedringspotensial.
PS: Slutt å grin for at Universitas kritiserer/harselerer med de med makt og posisjon. Det er liksom en del av greia med "studentavis".
Natur og Ungdom trekkes frem som et eksempel på hvordan ting kan gjøres. Men innenfor miljøpolitikken, hvem tror dere får mest gjennomslag i form av virkelig gjennomført miljøpolitikk - en sutrete ungdom, eller eksempelvis en faktaorientert og saklig (og kanskje til og med tørr) Hauge fra Bellona?
En annen ting, uten å bagatellisere medias rolle, vil være å spørre hva som vil gi størst utslag - sutring/skriking/klaging som gir spaltemeter og plass ved debattprogrammene på TV, eller målrettet arbeid med å komme seg inn i gangene og korridorene på Stortinget som et "organisasjonsdyr" for å snakke med andre likesinnede? La oss ikke glemme, at mange av politikerne i landet gjerne har en bakgrunn selv som "organisasjonsdyr".
Anne Karine Nymoen gjør en flott jobb som leder av NSO. Hun er ansvarlig og en en god representant for NSO.
Og så noen slengere:
1) Grunnen til at det blir gjentagelser, er vel sannsynligvis fordi de samme sakene er det studentene ønsker fra år til år. Og at det som er gjort på områdene ikke har vært tilstrekkelig.
2) Nå er jeg ikke sikker på hvordan NSO gjør dette med medietrening, men husker at bl.a. StL gjennomførte kursing (med forelesere fra anerkjente PR-byråer) helt ned til lokallagsledernivå (og til lokallagene på bestilling). Det er rimelig å anta at NSO har samme bevisstheten rundt dette med media.
3) Det blir også veldig lettfeldig å legge frem påstander slik som at Jamie Oliver har endret synet folk har på ernæring. Som redaktør i ei studentavis, så antar jeg på det høyeste at du selv er/har vært student. Det å tilegne seg kunnskap, refleksjon og bruk av denne kunnskapen, samt bidra til å endre/forme ny kunnskap, er vel det vi lærer som studenter (i dette finner du en DEL av studiekvalitetsbegrepet). Hvis dette er en prosess du har gjennomgått, så burde det slått deg at selv om du la til både Hellstrøm, Ramsey og Grete Roede, så ville du fremdeles være milevis i fra å ha en forklaring på hvorfor mat og ernæring opptar folk i sterkere grad i dag enn før.
4) Og la oss nå komme oss litt lengre enn "Kvart over stiftelsesmøte" før vi begynner å kreve noen revolusjon. NSOs hovedfunksjon er å jobbe for studentenes rettigheter og som en pådriver for den beste mulige høyere utdanningen - men det kan også være greit å ta med seg at det sannsynligvis har vært et ganske hektisk arbeid med en fusjon og overlapping mellom to noen lunde forskjellige organisasjoner. Nymoen tiltrådte vel ikke offisielt i sin rolle som leder for mer enn 1 måned og 19 dager siden.
5) Jeg vil også si at jeg foretrekker noen som IKKE faller i fella med å spy ut forenklede, populistiske og krisemaksimerende karakteristikker av situasjoner og forhold. Selv om jeg har et ganske greit antall studiepoeng i markedsføring, så vil jeg i forhold til politikk fra eget ståsted, at ikke all PR er god PR. Jeg er eksempelvis GRØNNLEI Siv Jensen, og merk mine ord, jeg er ganske uenig med mye av det SV kommer med (uten å være lei dem) - Jensen (og FrP) må vel være den politiske aktøren som kanskje er best på å håndtere media i Norge, men når det er så mye som svikter på innholdet så sitter jeg bare igjen med en oppgitt følelse. Jeg vil ikke sitte å riste oppgitt på hodet når studentenes talsrør kommer med en uttalelse.
6) Og glem nå heller ikke at, det er ikke bare studenter og våre forhold som er "usexy" - kan tenke meg at en stor bredde av befolkningen finner det meste av politikk ganske så usexy. Et godt eksempel på dette finner vi i USA, der Obama var en meget karismatisk og godt likt figur i valgkampen, men nå som polikken virkelig iverksettes - så blir det hele uspiselig for mange. Og her har en et tilfelle med en person som er både karismatisk og (tilsynelatende) kompetent - men når alt kommer til alt, så er det til slutt snakk om politikk. Tror steget for å få studentpolitikk opp på et "sexy" nivå, enten er unødvendig, eller så ressurskrevende at en vil ta fokus bort fra sakene, eller kanskje til og med noe som kan gjøre forholdet mellom NSO og de som styrer så dårlig at ennå mindre blir gjort. Vi er drøyt 200.000 studenter i landet, og på en god dag så stemmer kanskje knapt over 10% i studentvalgene ved de respektive institusjonene. Studentmassen er også like variert i sin politiske orientering som befolkningen generelt (vel, lavere andel av personer som stemmer FrP selfølgelig). Å lukke kontordørene og portene inn på Stortinget vil være fryktelig lett ovenfor en så ustrukturert velgermasse. Konstruktiv, saklig, faktaorientert og ja, kjedelig dialog ER løsningen slik jeg ser det på litt lengre sikt. Og jeg tror Nymoens og NSOs strategi på området er den som kommer til å være vinnende.
Hilsen forhenværende "organisasjonsdyr" som nå for lenge siden har lagt den aktive studentpolitikken på hylla.
om Werenskjold har hatt sommarjobb i DN, ser det ut til at det er ein del om ulike medietryners strategi ho ikkje har fått med seg. Å ha ein rimeleg kort og konsis hovudargumentasjon - det Werenskjold kallar "mantra" - er heilt vanleg. Det er heller dei som ikkje har hatt medietrening som ikkje klarer å konsentrere seg om ein hovudbodskap. Gitt at Nymoens fokus i sine "mantra" er korrekt gjengitt av Universitas ("Vi får ikke nok penger, vi vil ha flere studentboliger, det er viktig å studere, noe om yngrebølgen, noe om studiekvalitet, noe om behovet for utdannet arbeidskraft") og i tråd med dei politiske prioriteringane som NSOs styrande organ har vedteke, ser det ut til at studentleiaren gjer jobben sin godt.












