; "ILLUSTRASJON: Julius Vidarssønn Langhoff")
ILLUSTRASJON: Julius Vidarssønn Langhoff
Fadderbonanza, takk!
Universitetet i Oslo er kjent for å virke stort, skummelt og fremmedgjørende. Fadderuka er stedet å begynne hvis en vil gjøre noe med høyt frafall og dårlig rykte.
Det er på tide at studenter og faglig ansatte tar tak i det sosiale miljøet
Enhver UiO-student har vel hørt det, fra venner i Trondheim, Tromsø, på BI og mindre læresteder: «Studentmiljøet her er så fantastisk, altså» og «det er så lett å få venner». Superlativene brukes sjeldnere om Universitetet i Oslo (UiO). Med nesten 28 000 studenter, Norges beste forskere og en haug gigantiske legoklosser fra 60-tallet spredt utover et jorde midt i hovedstaden, er det ikke til å overraskes over at UiO i begynnelsen virker uoversiktlig og skremmende.
Derfor var det gledeleg at Universitas sist uke kunne melde at fadderordningen ved UiO allerede har rekruttert 140 faddere til introduksjonsukene for nye studenter neste semester. Frafallstallene ved UiO vitner om at gode faddergrupper trengs. 40 prosent av de nye studentene slutter i løpet av første semester. Grunnene er sammensatte, men manglende trivsel er avgjørende for mange. Derfor er STUDiO og andre sosiale og faglige tilbud i høstsemesterets første uker kjempeviktig. En annen frafallsgrunn er at studentene skuffes over det faglige opplegget på UiO. Det er derfor flott at fadderordningen og studiedirektør ønsker å styrke det faglige tilbudet i fadderuka. I fjor arrangerte programutvalget på kultur- og religionshistorie kafé med bokauksjon og film hvor studentene fikk mulighet til å mingle med faglig ansatte rett etter semesterstart. Slike initiativ bør det blir flere av.
Fadderullan på BI har på sin side 700 av 800 nødvendige faddere klare, fire måneder før det braker løs. Leder i Fadderullan Veronica Kristensen mener engasjementet henger sammen med at BI-studentene er stolte av utdanningsinstitusjonen sin. Holdningsarbeid er åpenbart viktig, men muligens har økonomi også noe å si. Fadderullan baserer seg på private sponsormidler, og nekter å oppgi hvor mye penger de bruker på semesterets første to uker. Fjorårets styre i fadderordningen ved UiO brukte kun 10 prosent av bevilgede midler fra Studentparlamentet (SP). Det høres unektelig lite ambisiøst ut at pengene ikke brukes – bevilgede midler bør i år bidra til å forbedre programmet og rekrutteringen til fadderuka.
Fadderullan tidligere måttet avvise ivrige studenter som vil introdusere ferskisene til studiehverdagen. Å stille opp som fadder sees på som en selvfølge og et privilegium. Det er ingen grunn til at det skal være annerledes på UiO. Blindern-folket har like mye å være stolte av som studentene i Nydalen. Det er på tide at studenter og faglig ansatte tar tak i det sosiale miljøet og skaper den samhørigheten og trivselen som mange Oslo-studenter savner. På MatNat, medisin og juss har man delvis fått til dette. Her har studentutvalgene selv ansvar for de lokale fadderordningene, og klarer fint å skaffe folk.
Fadderordningen vil i år øke faddertettheten slik at en gruppe på 15 nye studenter deler på to faddere. På BI har fire faddere ansvaret for 16 studenter. Et slikt scenario er foreløpig urealistisk ved UiO, men det er flott at fadderordningen forsøker å lage en enda tryggere og bedre «oppdragelse» for høstens nye universitetsstudenter. Alt som mangler nå er et glimrende sosialt og faglig program – og fadderne.
Eir Torvik, journalist i Universitas16 kommentarer
Fadderordningen har sannsynligvis INGEN registrerbar virkning på hverken studie- eller arbeidsmiljø ved UiO. Fadderordningen er en PR-jippo, for å selge UiO som et "gladkristent" og "happy" studiested. Etter ca. 2-3 uker forstår de fleste med mer enn sitt skonummer i IQ at det ikke er tilfelle.
Norges beste forskere? Tja, det ville nok ikke alle være enig i. I hvertfall ikke de som holder på med noe annet enn generell synsing på ideologifabrikken UiO. En bør foreta en utrensking lavkvalitetsforskere i Oslo, slik at en slipper unna fadeser som senter for tverrfaglig kjønnsforskning igjen.
Det er ikke medisin som har klart det - i fjor var flesteparten av fadderne for de som startet på medisin faktisk tannlegestudenter. Medisin, ernæring og odontologi går jo sammen den første delen av studiet, og selv om medisinerne er over 100 studenter på ett kull og tannlegestudentene bare 30-35, så var det altså flere studenter på høyere kull på odontologi som ville være fadder :-)
STUDiO er godt på vei :)
Derfor er STUDiO og andre sosiale og faglige tilbud i høstsemesterets første uker kjempeviktig.
Jeg og flere med meg er utrolig stolte av å gå/ha gått på universitetet, og sprer det glade budskap om UiO til andre som står foran valg av studie og studiested. At det vanskelig å komme inn i det sosiale miljøet på UiO er tildels viktig, men til gjengjeld når man har klart det har man venner for resten av livet. Det er i hvert fall min erfaring. Og kan forøvrig legge til at de jeg har blitt kjent med er folk som ikke var i min faddergruppe. Mistet fort kontakten med faddergruppedeltakerne, og kom så i kontakt med andre hyggelige folk på studiet mitt. :)
Just precis, Cecilie: Fadderordningen har ingen som helst betydning for student- eller arbeidsmiljøet ved UiO. Det er bare en PR-jippo for å markedsføre UiO som et "gladkristent" studiested. 99% av alle UiO-studenter jeg har kjent (inkl. meg selv) har aldri gitt uttrykk for noen eufori etter å ha studert ved UiO. UiO er en dystopi, i mange tilfeller bortkastet tid og penger.
Litt om fadderordningen fra Studentlivs undersøkelse i 2009:
Det er en tydelig sammenheng mellom ”deltagelse” og hvor godt man opplever at miljøet er. De som deltar i fadderordningen og arrangementer, er medlemmer av studentforeninger osv. oppgir i merkbart større grad at de synes miljøet er meget godt. (Hva som er årsak og hva som er virkning her, kan man imidlertid ikke lese ut av undersøkelsen.)
Hva synes du om miljøet ved UiO:
Deltok på fadderordningen: 7,4% dårlig/meget dårlig, 90,5 bra/meget bra,
Deltok ikke: 12,5 dårlig/meget dårlig, 80,3% bra/meget bra.
Til en viss grad handler det om å skape sin egen lykke, så får man litt flåsete sagt sitte misfornøyd tilbake om man ikke orker noe annet.
Statistikk har mange likhetstrekk med verdens eldste yrke. Hvor stor prosentandel av den totale studentmassen har deltatt i fadderordningen? Jeg tippe andelen er meget lav og at datagrunlaget ditt er syltynt.
Et annet sp.mål av interesse er: hvilket sammenlikningsgrunnlag har de studentene som svarte at miljøet ved UiO er "bra/meget bra"? Har de studert ved andre universiteter i Norge og/eller utlandet?
Til en viss grad handler dette om å skape en oppgira, gladkristen, feel-good PR-jippo for et lite mindretall "nyfrelste".
79% av de spurte hadde deltatt i fadderordningen.
Ellers er det ikke noen tvil om at utvalget til en viss grad er skjevt. Mellom 4000 og 5000 mennesker deltok i 2009 på fadderordningen ved UiO.
De som er spurt er de som er tilstede på Blindern. Disse er nok også mer fornøyd med Blindern og miljøet rundt enn de som ikke er til stede. Men er de mer fornøyde med miljøet fordi de har deltatt i det, eller har de deltatt i miljøet mer fordi de er fornøyde med det? Om det er det første tyder det på at det hjelper å aktivt benytte seg av tilbudet. Altså må man selv ta ansvar fo sin egen hverdag.
Andelen som deltok kan vel variere, men 4-5000 av totalt ca. 30.000 studenter er jo ikke veldig høyt (ca. 16 - 20 %).
Presisering: Poengeter at man må vite hvor stor andel av den totale studentmassen som har deltatt før man kan si noe sikkert.
Jeg har selv gått på både HiO og UiO, og må ærlig innrømme at det, for meg, var mye bedre å gå på UiO enn på HiO. UiO tilbyr et bredere og bedre studietilbud og studiemiljøet jeg kom inn i var supert. Man må kanskje gi mer av seg selv, men skal man få gode venner/studiekamerater må man faktisk gi og ta, og utøve egeninnsats.
30.000 nye studenter ved UiO hvert år sier du?
Nei, det var derfor jeg presiserte at din statistikk er helt uinteressant så lenge vi ikke vet hvor mange prosent av den totale studentmassen som har deltatt. I 2009 var det 4-5000, men hva med tidligere år?
Som ba-student på et program med bare 60 studenter årlig, hadde jeg enorm og langsiktig glede av fadderordninga.
Fadderne våre overbeviste oss raskt om at vi kunne skape oss et riktig godt klassemiljø, noe vi klarte med glans. Året etter forsøkte vi andrisene å overbevise de nye førstisene om det samme. Da jeg senere begynte på master ved UiO, visste jeg (og noen av klassekameratene mine) at det ER MULIG å lage godt klassemiljø, og jammen fikk vi det ikke til på masternivå også.
Ære være Fadderordninga, men det hjelper selvsagt å gå i klasse med 60 og ikke 500.
