Annonse

annonser i Universitas

ILLUSTRASJON: Julius Vidarssønn Langhoff

Det oppblåste akademikarveldet

Regjeringa blandar seg til det mest brysame inn i kva universiteta her til lands skal sysle med. Det er også heilt naudsynt.

Universiteta si motvilje mot å bli politisk styrt er absurd.

Universitets- og høgskulesektoren kjenner seg overkjørt av regjeringa. Igjen. I førre veke kom ein rapport der det vart det teke til orde for gje utdanningsinstitusjonane større armslag og auka basisløyvingar, for på den måten å styrke rolla deira som «sjølvstendige strategiske aktørar.» Bak arbeidet stod ei gruppe høgtståande personar frå utdannings-Noreg, og Kunnskapsdepartementet hadde sjølv tinga rapporten.

Universiteta si motvilje mot å bli politisk styrt er i utgangspunktet absurd. Universitetet i Oslo, til dømes, er eigd av den norske staten, og sidan Noreg er eit demokrati er det altså folket som skal bestemme korleis eigedomen skal forvaltast. Ein har valt å gje frie faglege tøyer, men tidvis også korrigert retninga. Kunnskapsressursane er knappe, og er trass i alt eit fellesskapsgode som bør handsamast deretter.

I 2013 er det venta minst 17000 fleire studentar enn i dag. Rapporten peikar på ein stadig meir kunnskapsbasert økonomi, noko som legg eit tilsvarande press på universiteta og høgskulane. Ein anerkjenner altså at sektoren i større grad enn før driv økonomisk kapitalproduksjon, men forventar samstundes å ha kontrollen med kva som skal segle opp som satsingsområde.

At eit snevert professorat ved universiteta skal styre samfunnsutviklinga, blir omtrent like feil som at ein handfull marknadseuforiske styreleiarar skal gjera det. Regjeringa har tydeleg sagt at dei vil satse på lærar-, helse- og naturvitskaplege utdanningar, noko som både er bra, viktig og greitt. Mørke miljø- og eldrebølgjeskyer i horisonten, krev at ein tek grep om utdannings- og arbeidstilbodet allereie i dag. Ingen veit om universiteta sjølve hadde gjort den same vurderinga. Bjarne Hodne, leiaren i Forskarforbundet og medlem av gruppa som laga rapporten, meiner også at studietilbodet vil tene på auka sjølvstyre. Han seier til Universitas at når basisløyvingane aukar, vil forskinga bli betre, og dermed undervisninga. Dette er ei grov overforenkling. Sjølv om undervisninga er det første som forsvinn når basispotten krympar, er det ikkje dermed sagt at det er det som blir styrka når armslaget blir større. Tvert om viser det at studentane er den gruppa som har vanskelegast for å nå inn i dei indre universitetssirklane.

Ein kan piske studentane for lågt engasjement. Men det er også viktig å ta med at dei er langt mindre rutinerte. Dei har hatt færre år å byggje alliansar på og sit med færre incentiv til å bruke krefter på å organisere seg. Trass i alt har dei ei mykje kortare opphaldstid ved utdanningsinstitusjonen. Styrketilhøvet andsynes dei tilsette må bli skeivt, og øyremerka middel til undervisning kunne vera ein smart idé for å rette det opp.

Universitetet skal slett ikkje slutte med fri grunnforsking. Men dei tilsette burde snart slutte å klage over at folkevalte politikarar legg føringar for aktiviteten deira. Eit sterkt indre sjølvstyre på ein offentleg eigd utdanningsinstitusjon krev ei god grunngjeving. Denne er usynleg i dag. Det kan godt vera ho eksisterer i fullt monn, men da er det i så fall eit problem i seg sjølv at ho ikkje når utanfor Alma Mater sine eigne, tjukke veggar.

12 kommentarer

HF-student

Trøyflåt har mange gode poenger her, og universitetene bør satse på flere sponsorer for å tilkjempe seg en viss uavhengighet av staten. Ellers blir det hyklersk å snakke om autonomi.

Jeg blir litt skeptisk når Trøyflåt sier at UiO "er eigd av den norske staten, og sidan Noreg er eit demokrati er det altså folket som skal bestemme korleis eigedomen skal forvaltast."

Det blir feil å sette likhetstegn mellom staten og folket, selv om staten kaller seg selv "demokratisk." Enhver stat er i praksis oligarkisk, og styres av eliter med liten forankring i "folkemeningen."

Kristan Gundersen

Oppblåst Trøyflat

Trøyflat har skreven en serie artikler i Universitas som er så lærerfientlige at jeg lurer på om noen av oss har gjort henne noe vondt?

Ovenstående kronikk er forøvrig selvmotsigende. Hun skriver at "Universiteta si motvilje mot å bli politisk styrt er i utgangspunktet absurd" samtidig som hun sier at det godt kan hende det finnes en god grunngivning for noe slikt "i fullt monn". Trøyflat har altså ikke giddet undersøke saken.

Universiteter har vært selvstyrte siden middelalderen, og jeg vet ikke om Trøyflat venter at vi skal ta debatten om igjen hver gang det kommer en ny journalist i Universitas? Det er god presseskikk å sette seg inn i sakene før man bruker sterke ord. Trøflat bør lese NOUen om akademisk frihet. Det er mye "grunngjeving" her, som ikke er usynlig, så når hun har lest den kan hun komme hit og beklage at hun turer fram med sin uvitenhet.

www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2006/nou-2006-19.html?id=392466

Akademiker

Ord i rett tid fra Kristian Gundersen. Norge holder seg med de lavest utdannede folkevalgte i noe europeisk land som jeg har kjennskap til, sogar lavere enn gjennomsnittet for den norske befolkningen. En akademisk institusjon driver med forskning og undervisning som skal være i front internasjonalt. Det sier seg selv at man ikke kan hevde seg internasjonalt hvis man blir herset med og får sin akademiske frihet innskrenket. Det er forskerne, ikke de folkevalgte, som best vet hvordan man driver et universitet, noe de ganske riktig har erfaring med helt siden middelalderen. Det er tunge, internasjonalt anerkjente tradisjoner for hvordan man styrer et universitet, som Norge ikke kan melde seg ut av.

Kunnskapsmangelen om akademia blant politiske broilere kan være hårreisende. Derfor gjør de folkevalgte klokt i å være tilbakeholdne med å legge føringer for universitetets virksomhet. Universitetet skal tvert imot - på samme måte som rettsvesenet - være et korrektiv til andre deler av staten og har viktig rolle å spille i samfunnsutviklingen. Her finnes nemlig den ledende kunnskapen i landet. Universiteter kan ikke styres etter populismeprinsippet. Vi kan ikke la Frp bestemme hva vi skal forske på.

Kveldulf

Det er riktig som Gundersen og Akademiker skriver (vedr. universitetenes autonomi). Men de autonome universitetene var ikke statsfinansierte. I senmiddelalderen og renessansen var private sponsorer viktige. Det er åpenbart at universiteter som vil ha større autonomi må unngå en økonomisk situasjon der staten er eneste (eller totalt dominerende) "sponsor."

Christian Walle

Jeg liker sammenligningen Akademikeren kommer med. Det er like lite absurd at universitetene skal være autonome som at rettsvesenet skal være det.

Jeg ser heller ikke noe feil med å overlate oppgaver til de som kan det best; staten kan ikke gå inn og detaljregulere alt. De som vet hvordan forskningsuniversiteter drives på best vis er forskerne, ikke våre uutdanna politikere. Trøyflat er på villspor.

Kristian Gundersen

I renessansen var jo staten gjerne fyrster, og de finansierte institusjoner, så diskusjonen var der den gangen også.

I Norge er det lite privat sponsing uten "strings attached". Jfr. at en sponsor trakk seg fra NTNU fordi de diskuterte boikott av Israel (de vedtok ikke boikott).

I det norske systemet tror jeg rett og slett vi må arbeide for at staten betaler også for kritikk av seg selv. I overskuelig framtid vil norkse institusjoner i det vesentlige være statlig finansierte.Det vi må arbeide for er at staten finansierer et mangfold.

Kveldulf

Vel, en del samfunnsvitere har uttrykt bekymring for at det foregår en slags postmoderne "reføydalisering" av staten i vår tid. Elitesirkulasjon, nepotisme og korrupsjon er kjente utviklingstrekk i dagens Norge (jfr. Terje Tvedts forskning på norsk u-hjelp). I tillegg kommer naturligvis en helt ny demografisk, etnisk og kulturell situasjon i landet, hvilket i sum gjør at staten som "nøytral" og "objektiv" aktør blir stadig mindre troverdig/sannsynlig.

Fra vitenskapshistorien vet vi at mange av de store gjennombrudd har foregått utenfor de tradisjonelle universitetsstrukturene. I perioder har universitetene vært rene utdanningsinstitusjoner. Forskning har i slike perioder ofte blitt finansiert med private midler.

Det er åpenbart at universiteter vil stå friere (ha større handlingsrom) om de frigjør seg fra sitt vasallforhold til en styrings- og kontrollivrig stat.

Kveldulf

La meg tilføye mht. private sponsorer, at disse ikke behøver å være innenlandske, at det er bedre med mange mindre bidrag enn med store bidrag fra få sponsorer, og at staten bør være en av mange finansieringskilder. Jeg ser ingenting i dagens samfunnsutvikling som tyder på at staten ønsker, oppmuntrer eller har til hensikt å tolerere kritikk av seg selv. At staten ikke ønsker mangfold viser den byråkratiske ensrettingen av universitetene som vi har sett de siste årene.

Kristian Gundersen

Jeg tror nesten all store gjennombrudd vitenskapelig sett har skjedd innenfor universitetsrukturene. De fleste i Europa, men mange USA etter krigen.

Jeg tror akademisk frihet er frihet fra både stat og kapital for å uttrykke det litt enkelt.

Akademisk frihet bør kunne støttes fra både høyre og venstre side. Men vi ser tegn til at den ikke støttes av noen av sidene men med ulik begrunnelse.

Kveldulf

Jeg tror ikke universitetene spilte noe annet enn i beste fall en birolle i det som vanligvis kalles "den vitenskapelige revolusjon" fra Copernicus til Newton. Einstein jobbet på et patentkontor da han utarbeidet den spesielle relativitetsteorien. Disse to gjennombruddene er milepæler i vitenskapens og modernitetens historie.

"Changes in the court structure in Renaissance Europe also played a major part in enabling the elevation of at least some mathematical practitioners, enabling them to escape from the restrictions placed upon them within the university system, for example, where there was a strict hierarchy of disciplines and sub-disciplines in which the mixed mathematical sciences came below physics." (Henry, John. Scientific Revolution and the Origins of Modern Science. Gordonsville: Palgrave Macmillan, 2001:18).

Kveldulf

Universitetene ble dominerende utover på 1900-tallet, men vil de kunne holde på sin posisjon i dette århundret? Er ikke div. sentre for "fremragende forskning" et tegn på at sentrifugalkreftene er i full sving? Mye tyder vel på at forskning i fremtiden vil foregå utenfor universitetene (med unntak av eliteuniversiteter i særklasse).

Ivar Staurseth

Hvorfor er det så mange i denne tråden som har så stor tiltro til private sponsorer? Skal UiO ende opp med professorater av samme kaliber som de har på BI, f.eks. "Stein Erik Hagens Professorat i privat eierskap" (sic!)? For noen år siden kritiserte en professor ved UiS sikkerheten ved ett av Lyse energier sine anlegg, og det førte til at han ble kalt inn på teppet av universitetsdirektøren - med en representant fra Lyse til stede. Lyse var en viktig sponsor for UiS og professoren ble bedt om å trekke påstandene tilbake.

Det er også oppsiktsvekkende at mange journalister i Universitas og studenttillitsvalgte lider av en generell motstand mot akademikere, samtidig som de beundrer byråkratiet, både på UiO og i departementer og direktorater. De glemmer at de representerer studentene overfor både byråkrati og "professorvelde" og ender opp med å tro at det er i studentenes interesse at disse "dumme professorene" blir styrt mest mulig.

Det siste skyldes kanskje at avstanden fra Villa Eika til forskningsmiljøene er langt større enn avstanden til byråkrater og politikere? I så fall representerer de ikke den jevne student - kun de studentene som synes det er fristende å bruke et helt år på budsjetter og handlingsplaner!

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i kommentar

Når studenter ikke får faste jobber, må vi få orden på de midlertidige.

En tryggere usikkerhet

Kari Toverud Jensen må gå.

Rektor uten tillit

Studenter rådes til å velge fag som gir jobb. Det vil på sikt føre til uengasjerte arbeidstakere.

Kjærlighet til kunnskap

Det bør straffe seg å spise kjøtt. Hvorfor premierer da SiO klimafiendtlig kjøttforbruk?

Den vegetariske våren

Pennen er ikke mektigere enn tastaturet.

Fremtidsfrykten

Tyverisaken mot Kari Toverud Jensen har synliggjort hennes manglende lederevner.

Rektorens hemmelighet

Tida då universitetsutdanning var reservert for eliten er over.

Klassisk klagesong

Innvandrere skal inn i høyere utdanning. I stedet surres de inn i kunnskapsministerens byråkrati.

Klister-Kristin

Mens høyskolene blir universiteter ligner universitetene stadig mer på høyskoler.

En Stjernø skinner i natt

Statsviterne på UiO er vei til å gjøre seg selv irrelevante.

En mammut på museum


Flere saker fra kommentar »

Annonse

Kjøp bok

Eks: «Rørlegger» Mer info
Brilleland, 15% studentrabatt