Trøyflåt har mange gode poenger her, og universitetene bør satse på flere sponsorer for å tilkjempe seg en viss uavhengighet av staten. Ellers blir det hyklersk å snakke om autonomi.

Jeg blir litt skeptisk når Trøyflåt sier at UiO "er eigd av den norske staten, og sidan Noreg er eit demokrati er det altså folket som skal bestemme korleis eigedomen skal forvaltast."

Det blir feil å sette likhetstegn mellom staten og folket, selv om staten kaller seg selv "demokratisk." Enhver stat er i praksis oligarkisk, og styres av eliter med liten forankring i "folkemeningen."

Oppblåst Trøyflat

Trøyflat har skreven en serie artikler i Universitas som er så lærerfientlige at jeg lurer på om noen av oss har gjort henne noe vondt?

Ovenstående kronikk er forøvrig selvmotsigende. Hun skriver at "Universiteta si motvilje mot å bli politisk styrt er i utgangspunktet absurd" samtidig som hun sier at det godt kan hende det finnes en god grunngivning for noe slikt "i fullt monn". Trøyflat har altså ikke giddet undersøke saken.

Universiteter har vært selvstyrte siden middelalderen, og jeg vet ikke om Trøyflat venter at vi skal ta debatten om igjen hver gang det kommer en ny journalist i Universitas? Det er god presseskikk å sette seg inn i sakene før man bruker sterke ord. Trøflat bør lese NOUen om akademisk frihet. Det er mye "grunngjeving" her, som ikke er usynlig, så når hun har lest den kan hun komme hit og beklage at hun turer fram med sin uvitenhet.

www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2006/nou-2006-19.html?id=392466

Ord i rett tid fra Kristian Gundersen. Norge holder seg med de lavest utdannede folkevalgte i noe europeisk land som jeg har kjennskap til, sogar lavere enn gjennomsnittet for den norske befolkningen. En akademisk institusjon driver med forskning og undervisning som skal være i front internasjonalt. Det sier seg selv at man ikke kan hevde seg internasjonalt hvis man blir herset med og får sin akademiske frihet innskrenket. Det er forskerne, ikke de folkevalgte, som best vet hvordan man driver et universitet, noe de ganske riktig har erfaring med helt siden middelalderen. Det er tunge, internasjonalt anerkjente tradisjoner for hvordan man styrer et universitet, som Norge ikke kan melde seg ut av.

Kunnskapsmangelen om akademia blant politiske broilere kan være hårreisende. Derfor gjør de folkevalgte klokt i å være tilbakeholdne med å legge føringer for universitetets virksomhet. Universitetet skal tvert imot - på samme måte som rettsvesenet - være et korrektiv til andre deler av staten og har viktig rolle å spille i samfunnsutviklingen. Her finnes nemlig den ledende kunnskapen i landet. Universiteter kan ikke styres etter populismeprinsippet. Vi kan ikke la Frp bestemme hva vi skal forske på.

Det er riktig som Gundersen og Akademiker skriver (vedr. universitetenes autonomi). Men de autonome universitetene var ikke statsfinansierte. I senmiddelalderen og renessansen var private sponsorer viktige. Det er åpenbart at universiteter som vil ha større autonomi må unngå en økonomisk situasjon der staten er eneste (eller totalt dominerende) "sponsor."

Jeg liker sammenligningen Akademikeren kommer med. Det er like lite absurd at universitetene skal være autonome som at rettsvesenet skal være det.

Jeg ser heller ikke noe feil med å overlate oppgaver til de som kan det best; staten kan ikke gå inn og detaljregulere alt. De som vet hvordan forskningsuniversiteter drives på best vis er forskerne, ikke våre uutdanna politikere. Trøyflat er på villspor.

I renessansen var jo staten gjerne fyrster, og de finansierte institusjoner, så diskusjonen var der den gangen også.

I Norge er det lite privat sponsing uten "strings attached". Jfr. at en sponsor trakk seg fra NTNU fordi de diskuterte boikott av Israel (de vedtok ikke boikott).

I det norske systemet tror jeg rett og slett vi må arbeide for at staten betaler også for kritikk av seg selv. I overskuelig framtid vil norkse institusjoner i det vesentlige være statlig finansierte.Det vi må arbeide for er at staten finansierer et mangfold.

Vel, en del samfunnsvitere har uttrykt bekymring for at det foregår en slags postmoderne "reføydalisering" av staten i vår tid. Elitesirkulasjon, nepotisme og korrupsjon er kjente utviklingstrekk i dagens Norge (jfr. Terje Tvedts forskning på norsk u-hjelp). I tillegg kommer naturligvis en helt ny demografisk, etnisk og kulturell situasjon i landet, hvilket i sum gjør at staten som "nøytral" og "objektiv" aktør blir stadig mindre troverdig/sannsynlig.

Fra vitenskapshistorien vet vi at mange av de store gjennombrudd har foregått utenfor de tradisjonelle universitetsstrukturene. I perioder har universitetene vært rene utdanningsinstitusjoner. Forskning har i slike perioder ofte blitt finansiert med private midler.

Det er åpenbart at universiteter vil stå friere (ha større handlingsrom) om de frigjør seg fra sitt vasallforhold til en styrings- og kontrollivrig stat.

La meg tilføye mht. private sponsorer, at disse ikke behøver å være innenlandske, at det er bedre med mange mindre bidrag enn med store bidrag fra få sponsorer, og at staten bør være en av mange finansieringskilder. Jeg ser ingenting i dagens samfunnsutvikling som tyder på at staten ønsker, oppmuntrer eller har til hensikt å tolerere kritikk av seg selv. At staten ikke ønsker mangfold viser den byråkratiske ensrettingen av universitetene som vi har sett de siste årene.

Jeg tror nesten all store gjennombrudd vitenskapelig sett har skjedd innenfor universitetsrukturene. De fleste i Europa, men mange USA etter krigen.

Jeg tror akademisk frihet er frihet fra både stat og kapital for å uttrykke det litt enkelt.

Akademisk frihet bør kunne støttes fra både høyre og venstre side. Men vi ser tegn til at den ikke støttes av noen av sidene men med ulik begrunnelse.

Jeg tror ikke universitetene spilte noe annet enn i beste fall en birolle i det som vanligvis kalles "den vitenskapelige revolusjon" fra Copernicus til Newton. Einstein jobbet på et patentkontor da han utarbeidet den spesielle relativitetsteorien. Disse to gjennombruddene er milepæler i vitenskapens og modernitetens historie.

"Changes in the court structure in Renaissance Europe also played a major part in enabling the elevation of at least some mathematical practitioners, enabling them to escape from the restrictions placed upon them within the university system, for example, where there was a strict hierarchy of disciplines and sub-disciplines in which the mixed mathematical sciences came below physics." (Henry, John. Scientific Revolution and the Origins of Modern Science. Gordonsville: Palgrave Macmillan, 2001:18).

Universitetene ble dominerende utover på 1900-tallet, men vil de kunne holde på sin posisjon i dette århundret? Er ikke div. sentre for "fremragende forskning" et tegn på at sentrifugalkreftene er i full sving? Mye tyder vel på at forskning i fremtiden vil foregå utenfor universitetene (med unntak av eliteuniversiteter i særklasse).

Hvorfor er det så mange i denne tråden som har så stor tiltro til private sponsorer? Skal UiO ende opp med professorater av samme kaliber som de har på BI, f.eks. "Stein Erik Hagens Professorat i privat eierskap" (sic!)? For noen år siden kritiserte en professor ved UiS sikkerheten ved ett av Lyse energier sine anlegg, og det førte til at han ble kalt inn på teppet av universitetsdirektøren - med en representant fra Lyse til stede. Lyse var en viktig sponsor for UiS og professoren ble bedt om å trekke påstandene tilbake.

Det er også oppsiktsvekkende at mange journalister i Universitas og studenttillitsvalgte lider av en generell motstand mot akademikere, samtidig som de beundrer byråkratiet, både på UiO og i departementer og direktorater. De glemmer at de representerer studentene overfor både byråkrati og "professorvelde" og ender opp med å tro at det er i studentenes interesse at disse "dumme professorene" blir styrt mest mulig.

Det siste skyldes kanskje at avstanden fra Villa Eika til forskningsmiljøene er langt større enn avstanden til byråkrater og politikere? I så fall representerer de ikke den jevne student - kun de studentene som synes det er fristende å bruke et helt år på budsjetter og handlingsplaner!