Vingleplan?
Universitetet skal bli alt og ingenting.
Rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, har skrevet utkastet til ny strategiplan for Universitetet, som er ute til høring fram til 1. april. De neste fem årene skal det satses på forskning, fremragende forskning. Middelet: Færre fagområder.
Som rektor uttalte i Morgenbladet har undervisningen fått nok oppmerksomhet, nå er det forskningens tur i spotlighten. Underdal ønske om å satse på fremragende forskning kommer til uttrykk i hans visjon i strategiplanen om Universitetet som «kraftsenter». Det skal prioriteres og disponeres slik at Universitetet blir en hardtslående og viktig samfunnsaktør. Blant annet skal forvaltningen effektiviseres. Fag og fagområder som ikke leverer skal kuttes i eller kuttes helt ut. Men i tillegg skal Universitetet være et «intellektuelt fristed», ifølge planen. Mens «kraftsenter» sikter til Universitetets faglige kvalitet og pondus, sikter «intellektuelt fristed» til faglig autonomi og åpenhet. Universitetet skal altså bli alt på en gang. Det er frustrerende at Underdal ikke tar bladet fra munnen og proklamerer hva han egentlig mener; at faglig tyngde og kvalitet veier tyngre enn faglig bredde og tilgjengelighet. Universitetet skal jo, ifølge rektor, «satse hvor vi er best».
I utkastet til ny strategiplan er det i stedet Underdals sedvanlige middelvei som kommer til uttrykk; ikke tråkke på noens tær, ikke for hardt i alle fall. Både de høyrevendte elitistene og de venstrevendte kollektivistene får sitt. Men et nærliggende spørsmål for de mindre regjeringslojale på Blindern blir trolig: Hvordan kan man skape et «intellektuelt fristed» ved å kutte fagområder? Forutsetter ikke et fellesskap bygget på respekt og likeverdighet faglig bredde?
Strategiplan er en sjelden affære; den utarbeides for fem år av gangen og skal legge føringer for Universitets veivalg og prioriteringer. Denne typen pompøs og storartet plan blir i mange sammenhenger redusert til retoriske øvelser uten kontakt med virkeligheten eller vilje til oppfølging. Så enkelt er det imidlertid ikke ved Universitetet. Strategiplanen vil ligge som en svøpe over Administrasjonsbygningen de neste fem årene. Slik universitetsdirektør Hanne Harlem uttalte for drøye året siden, kan man like den eller mislike den, relevant er den uansett. Derfor er det viktig at studenter skriker ut i høringsperioden. Og la oss håpe at Studentparlamentet er tydelige når de fremmer sin innstilling til planen 17. mars. For hva er studentenes plass oppi det hele? Er det kun kvalitet som skal avgjøre om fag skal kuttes, eller er studentens preferanser og ønsker også en faktor? Er det akseptabelt at forskning skal trumfe studenter og utdanning framover? Du, den jevne student, kan si din meinig om saken på www.admin.uio.no/prosjekter/strategi/debatt.xml
