Universitetet i Oslo er ikke tjent med å ha en mannssterk informasjonsavdeling som ikke strekker til.

2009-10-07

Når pressen kontakter Handelshøyskolen BI på jakt etter en forsker som kan uttale seg om en bestemt sak, blir de møtt av Audun Farbrot, som henviser til riktig person. Etter at BI opplevde en økning i antall henvendelser fra mediene om faglige ekspertuttalelser, valgte de å organisere dette ved å ha en enkelt pressekontakt for fag og forskning, som håndterer henvendelser til de faglige miljøene.

Universitas skrev 23. september om paradokset ved at Informasjonsavdelingen ved UiO har opprettet åtte nye stillinger siden 2006, men likevel blir kritisert for å ikke være god nok. Det er betimelig å stille spørsmålstegn ved behovet for en så stor økning av staben. Informasjonsavdelingen ved UiO har intet mindre enn 28 ansatte som arbeider med formidling, rådgivning og samfunnskontakt til studieinformasjon og rekruttering, profilering og kulturarrangementer. Men flere av universitetets fakulteter har i tillegg egne pressekontakter som jobber opp mot sine fagmiljøer. En stor institusjon som UiO trenger helt klart begge deler, men de kan også trenge et mer samordnet informasjonsarbeid. Når pressen henvender seg til Universitetet i Oslo (UiO) med forespørsler om uttalelser fra forskere, kan de bli møtt av tre ulike personer. En mulig løsning kan være å følge BIs eksempel og ansette én enkelt pressekontakt som utelukkende jobber opp mot fag og forskning.

Ansatte ved BI er da også representert i mediebildet i langt større grad enn ansatte ved UiO. Og rektor ved BI, Tom Colbjørnsen, har i flere undersøkelser blitt kåret til den rektoren som synliggjør sin institusjon best. Kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum hevder at rektoratets synlighet i valgkampen skyldtes Informasjonsavdelingen ved UiO. Men man kan heller tro at det hadde å gjøre med personlige egenskaper hos Ole Petter Ottersen enn informasjonsavdelingen: Geir Ellingsrud var ikke like framtredende da han satt som rektor. Når det er sagt er det selvsagt positivt at man vil gjøre informasjonsavdelingen bedre. Men det hadde kanskje vært en idé å reorganisere den indre strukturen ved avdelingen, framfor å ansette flere.

Mange kokker gir som kjent mye søl, og en økning av staben ved UiOs informasjonsavdeling kan i verste fall bidra til å gjøre det enda mer tungvint å få kontakt med rette person. UiO har satt av hele 31 millioner kroner til Informasjonsavdelingens virksomhet både i 2009 og neste år. 31 millioner kroner i året framstår som et oppsiktsvekkende høyt beløp. Informasjonsavdelingen er imidlertid ikke alene om å øke. Den totale administrasjonen økte med 35 prosent fra 1998 til 2008.

Det kan muligens virke urettferdig å sidestille Norges største universitet, med sine 27 000 studenter og totalt 6500 ansatte, med BI som har knappe 20 000 studenter og 700 ansatte. BI er imidlertid en av Norges største utdanningsinstitusjoner. Bemerkelsesverdig nok klarer lillebror BI seg med 7 kommunikasjonsmedarbeidere, mens UiO ser seg nødt til å trå til med det firedobbelte. Og til tross for denne formidabelt store staben, framstår UiOs informasjonsavdeling utad som mindre oversiktlig og mer innviklet å forholde seg til.

UiO er ikke tjent med dette paradokset.

Christine Skogen Nyhagen, journalist i Universitas