Det blir satt som krav til all vitenskaplig kunnskap at den skal være etterprøvbar. Men det gjelder visst ikke studenters eksamenskarakterer.

2009-09-30

I 2003 ble kvalitetsreformen innført. I den forbindelse ble kravet om ekstern sensur på bachelornivå fjernet. Slik vurderingen av eksamen på bachelornivå er i dag, er den ikke i tråd med paragrafen i Universitets- og høyskoleloven der det står at «Universiteter og høyskoler skal sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte».

Det er fine ord i loven, men det hjelper ikke når det ikke fungerer i praksis. Forrige uke skrev Universitas om at obligatorisk ekstern sensur på bachelornivå fremdeles er en fremtidsdrøm fra fortiden. Og slik ordningen er i dag har studenten ingen garanti for at de blir vurdert på en rettferdig måte. Forskningssenteret NIFU STEP utformet i vår rapporten Hva er viktige kvaliteter ved god sensur? på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD). Men rapporten tar ikke for seg studenters rettssikkerhet ved vurdering av eksamen. Den tar heller ikke for seg de økonomiske aspektene ved bruk av ekstern sensur i forhold til intern sensur. Vil det da si at KD ikke synes at en rapport som bærer dette navnet ikke burde ta for seg studentens rettssikkerhet? De forskjellige institusjonene burde derfor komme på banen slik at de kan tilby en vurderingsform som er til studentens fordel, og dermed forbedre rettssikkerheten.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) blir praksisen omkring ekstern sensur bestemt på fakultetsnivå. Det vil si at de ulike fakultetene har forskjellige måter å sikre etterprøving av studentenes kunnskaper. Det er et godt poeng at ikke alle emner er store nok til at det faktisk fins en ekstern sensor som kan medvirke på eksamen. Men mange av fakultetene ved UiO oppgir at de ikke benytter seg av ekstern sensor på grunn av mangel på både ressurser og penger. Det er ikke et godt nok argument når ingen sitter på kunnskap om hva det vil koste.

Tidligere i høst meldte Universitas at Studentparlamentet (SP) krever opptak av muntlig eksamen, slik at resultatet kan etterprøves. Ifølge Universitets- og høgskoleloven kan man nemlig ikke klage på en muntlig eksamen, fordi resultatet ikke er etterprøvbart. Studenttinget ved NTNU i Trondheim går så langt at de vil ha filming av muntlig eksamen. KDs holdning er at så lenge det står i Universitets- og høyskoleloven, en lov de selv har utarbeidet, at muntlig eksamen ikke er etterprøvbar, har de ikke mulighet til å se på forslaget om filming av eksamen.

Det er et paradoks at det ikke stilles like høye krav som vitenskapelig kunnskap når det kommer til å etterprøve studentenes kunnskap. Det er helt feil at studenters rettssikkerhet skal nedprioriteres på grunn av mangel på penger og ressurser. Spesielt når man ikke vet hva det vil koste å innføre ekstern sensur over hele linja. Uten lovfestet krav om ekstern sensur og heller ikke mulighet til å klage på resultatet av en muntlig eksamen, blir rettssikkerheten ved eksamen svekket. Eksamen er studenters eneste mulighet til å vise hva de har lært i løpet av et semester, og derfor burde de bli vurdert på like premisser, og ikke trynefaktor. Det virker som om KD har brukt rapporten som en hvilepute. Det som må til er en lovendring.

Nordis Tennes, journalist i Universitas