Universitet på hvert nes
Trond Giske vil gi oss flere norske universiteter. Vel og bra, Giske, men er en navnendring fra høgskole til universitet løsningen på noe som helst?
På barneskolen lærte vi at for mange år siden, mer enn 1000, var det mengdevis av konger i Norge. De var så mange at de nesten hadde bare ett nes hver å administrere.
Langt inn i fremtiden kommer kanskje barna til å lære at rundt år 2000 bodde det en universitetsrektor på hvert nes. Undervisningsminister Trond Giske vil nemlig at det skal bli enklere å opprette nye universiteter.
Det er enighet i Stortinget om at de seks høgskolene som i dag tittulerer seg som vitenskapelige høgskoler skal få muligheten til å kalle seg universiteter. Videre åpner Giske for at også andre høgskoler kan få konvertere til betegnelsen universitet.
Striden vil i tiden fremover dreie seg om hvilke krav høgskolene må oppfylle for at de skal være verdig universitetstittelen. Mjøs–utvalget mener kravet er at skolene skal tilby doktorgrad innenfor minst fire fagområder. Trond Giske på sin side hevder at det holder med ett.
I så fall er det en realistisk mulighet for at dette landet vil huse 18 universiteter i løpet av kort tid. Flesteparten av disse vil nødvendigvis havne i en annen divisjon enn dagens fire breddeuniversiteter, hvis de kun baserer tittelen sin på en type doktorgrad.
Mange høyskoler er svært ivrige etter å ta i bruk universitetstittelen. I all hovedsak er det kun tittelen som eventuelt vil bli endret. Høres det virkelig så tøft ut? Universitet i Molde eller Høgskolen i Molde? Jeg trodde ikke at noen hang seg så voldsomt opp i disse titlene, men jeg innser at jeg tok feil.
Høgskolene i Bodø, Stavanger og Agder er svært interesserte i å kunne kalle seg universiteter. Et gjennomgående argument er at regionene vil tjene på å ha et universitet tilknyttet området. For eksempel har Tromsø sett en solid befolkningsvekst og økonomisk utvikling i løpet av de tiårene de har hatt universitet.
Høgskolene ønsker også forskningsmidler på lik linje med universitetene. Slik det fungerer i dag får de fire universitetene i Norge egen bevilgning til grunnforskning. Høgskolene får ingen slik bevilgning, selv om de har de samme kvalifikasjonene som universitetene. Høgskolene får kun støtte til undervisning, og må selv trekke ut midler til forskning. Selvfølgelig er dette urettferdig.
Det virker imidlertid skrekkelig bakvendt at høgskolene må bli til universiteter for at de skal få penger til forskning. Midlene burde tildeles automatisk, dersom høgskolene har tilstrekkelig kompetanse til å drive med forskning.
Norge ligger svært dårlig an i forhold til andre land vi ønsker å sammenligne oss med når det gjelder forskning. Til og med Island, som tradisjonelt ikke har vært en forskningsnasjon, er på vei forbi oss på dette området.
Dersom dagens høgskoler skal få bevilgninger til forskning på lik linje med landets fire universiteter, må regjeringen sørge for at flere av kronene på statsbudsjettet går til dette. Dagens universiteter tåler ikke å dele sine forskningsmidler med høgskolene – til det sliter de med alt for dårlig råd allerede.
Norsk forskning trenger et løft. Vi får bare håpe at regjeringen bevilger friske forskningsmidler til de nye universitetene, og ikke bare smører midlene som allerede eksisterer enda tynnere utover.
Høgskolene i Norge blir ikke noe bedre av å kalle seg universiteter. Inneholdet vil ikke endre seg, og personlig tror jeg heller ikke at folks oppfatning av skolene endrer seg nevneverdig – uansett hvilken tittel som står på brevhodet.
