;)
Fornærmer de fleste
Våre egne representanter i universitetsstyret tror de blir upopulære ved å svikte størstedelen av studentbestanden. Det har de definitivt rett i.
Mer penger til utdanning på høyere nivå er fint, men ikke når midlene stjeles fra studenter flest for å gis til de komparativt mindretallige flinkisene.
Det gjelder bachelorgraden. Igjen. I forrige uke skrev Universitas om gradens knefall når det gjelder hvordan Universitetet i Oslo (UiO) prioriterer den. Uka før det skrev vi om dens knefall når det gjelder hvordan arbeidslivet prioriterer den.
Denne kommentaren går ut til Ingvild Brox Kielland og Jomar Talsnes Heggdal. Pressen skal gå til angrep på roller og ikke personer. Dere har rollene som våre øverste representanter, og vi stoler (visstnok) på dere. Men når dere legger dere flate for universitetsstyrets overkjøring av de studentene som jobber hardt mot en bachelorgrad og sier seg fornøyd med dét, oppfyller dere ikke studentenes krav til disse rollene. Faktisk er dette purt prinsipiell svik.
En av de utdanningspolitiske kampsakene til Norsk Studentunion (NSU) er at både bachelor- og mastergraden skal anses som to selvstendige grader. Studentparlamentet i Oslo (SP), som velger ut medlemmer til universitetsstyret, er et medlemslag i NSU. Når SP-erne Brox Kielland og Talsnes Heggdal går mot prinsippet til sitt eget organ NSU, er dette et slags mytteri. De kjemper ikke lenger studentenes sak.
UiO hadde i vår 13 200 studenter på bachelornivå, og får årlig om lag 3600 nye inn på master. Med andre ord er det minoriteten av studentene som har ambisjoner om master, og som kan si seg fornøyd med Prosess faglige prioriteringers tilspissing av forskningsuniversitetet UiO. Alle som trodde de gikk til en betydningsfull og nyttig treårig utdanning, vil føle seg nedprioritert, fornærmet og mobbet. Med rette.
Universitetets mest folkerike fakultet, Det humanistiske fakultet, har en prioriteringspolicy som sier at de skal «forenkle og justere» bachelorporteføljen, samt overføre store ressurser fra dette nivået til masternivå. Mer penger til utdanning på høyere nivå er fint, men ikke når midlene stjeles fra studenter flest for å gis til de komparativt mindretallige flinkisene. Mulige konsekvenser er at de beste foreleserne kun går til masterstudentene, at undervisningen generelt svekkes, at det blir færre sensorer på bachelornivå, og at bachelorstudentenes rettigheter undergraves.
Worst case scenario er at disse følgene fører til at langt færre fullfører bacheloren, som igjen vil skade opptaket til master. I så fall er bachelorens knefall starten på en ond sirkel. Da vil UiO ende opp milevis unna ambisjonen om et forskningsuniversitet i toppsjiktet.
Ålreit. Det er ikke sikkert at alle de som «kun» tar en bachelorgrad vil merke konkrete tiltaksendringer som følge av nedprioriteringen. Men her er det budskapet som teller: Det mest betydelige er bachelorstudentenes følelse av å bli tråkket ned i søla av dem de har valgt til å være deres talerør i det svære byråkratihelvetet. Så helt riktig: Ingvild Brox Kielland og Jomar Talsnes Heggdal: Sånt blir man ikke populære studentrepresentanter av.
