Tre nøtter til Musikkhøgskolen
Evig eies kun et dårlig rykte, synger Henning Kvitnes. Dessverre har ikke gode rykter like lang holdbarhet.
Har man ambisjoner om å bli barneskolelærer i musikk, velger man ikke NMH-utdanning.
Norges musikkhøgskole (NMH) er premissleverandør for musikkutdanninger i Norge. De utdanner flest, har størst søkertall og tiltrekker seg en rekke toppmusikere som lærere. I stor grad kopieres mye av det NMH foretar seg av andre institusjoner. Men er det en ting Susanna and the Magical Orchestra (som for øvrig er utdannet ved skolen) har lært oss, er det at originalen ikke alltid er best.
I undersøkelsen Arbeislivet og studierelevansen for den musikkutdannede, som Universitas skrev om i forrige uke, kommer det fram at NMH-utdannede har mindre nytte av studiene sine enn andre musikkutdannede. Det er oppsiktsvekkende, og særlig graverende er det at det er de nyere studiene som oppleves som lite nyttige.
Dersom ledelsen ved skolen ønsker å fremstå som dynamisk - noe man til tider kan tvile på - er det påkrevd å forandre utdanningene og fagene som sliter med relevansen. Det er heller ikke så vanskelig å se hva som må gjøres. På bakgrunn av undersøkelsen tegner det seg et klart bilde av hva NMH må gjøre for å forbli dronningen av norske musikkutdanninger:
# De utøvende fagene som får gjennomgående dårlige vurderinger i undersøkelsen, bør tas ut av studieplanen. Dette er selvsagt en smertefull prosess, som vil innebære at mange i lærerkollegiet vil måtte svelge betydelige kameler. Men kameler er til for å svelges.
# Forbindelsen mellom musikkteoretiske fag og utøvende fag må bli sterkere. Verkanalyse, høre- og satslære og musikkhistorie er eksempler på fag som uten store problemer kan integreres i den utøvende delen av utdanningen. Riktignok gjøres det en del nybrottsarbeid på skolen i så henseende, men hvorfor i alle dager er dette nybrottsarbeid?
# Pedagogikkutdanningene må dempe sin stank av grunnskole. Det er ikke der studentene ønsker å ende opp, og undersøkelsen viser at forsvinnende få gjør det. Har man ambisjoner om å bli barneskolelærer i musikk, velger man ikke NMH-utdanning. Så enkelt er det.
Revideringer av studieplaner har vært en yndet aktivitet i studieadministrasjonen, så man kan ikke beskylde ledelsen for ikke å forsøke å reorientere seg. Problemet er at de ikke ser ut til å få det til. Kanskje har studieplanrevideringen hatt for stort fokus på å prøve å minske frafallet blant studenter og sikre bredde i utdanningen. Det er jo viktige hensyn, men aller viktigst må det være hvorvidt NMH klarer å levere en utdanning som er relevant for musikere. I dag gjør andre dette bedre enn NMH, uansett hvordan en snur og vender på det.
Musikkhøgskolen overlever sannsynligvis fordi de har mange gode hovedinstrumentlærere. Det er det klart viktigste for den jevne musikkstudent, og denne type undervisning skårer selvsagt høyt i undersøkelsen. Men det må ikke bli en sovepute, og det er grenser for hvor lenge en kan leve på et gammelt rykte. Det skal være et tankekors når strykere i Filharmonien sier at de har hatt større utbytte av ukeslange sommerkurs enn fire år med musikkteori på NMH.












