;)
Jenter, foren dere!
Først når flere kvinner velger bort utdanning til omsorgsyrker, og fullfører mastergraden, oppnår vi full likestilling i arbeidslivet.
En ting er sikkert, løsningen er i hvert fall ikke å ta en bachelor i førskolelærerutdanning.
Penger er ikke alt, og kvinners forkjærlighet for lavtlønnede omsorgsyrker er en høyst respektabel prioritering. Men fra vinduet inne i barnehagen suser mennene dag etter dag forbi på vei til kontoret, med en mastergrad i baklomma. Det er de som vil bli regnet som vinnerne i arbeidslivet. Er det egentlig dette vi ønsker?
I forrige ukes utgave av Universitas framgikk det at jenter fullfører bachelorgraden på kortere tid enn gutta, men samtidig velger jenter å gå ut i arbeidslivet framfor å gå videre til masternivå. Forsker Elisabet Rogg påpeker at kvinner gjerne velger å utdanne seg ved høyskoler, der muligheten for å ta en mastergrad ofte er mindre. Hvis vi ønsker å oppnå full likestilling i arbeidslivet, med samme karrieremuligheter og lønnsnivå som menn, må flere jenter gå utenom kvinnedominerte bachelorstudier som sykepleie og barnevern, og heller velge femårige universitets- eller høyskolestudier.
Ifølge Dagens Næringsliv har bare 2 av 238 selskap notert på Oslo Børs en kvinnelig sjef. At det stort sett er menn som har kremjobbene og topplederstillingene ligger nok ikke bare i hvilket studieløp kvinner velger, men også i yrkeslivets holdninger. Likevel blir det for lettvint å si at kvinner ikke kan gjøre noe selv for å løse problemet. Og én ting er sikkert: Løsningen er i hvert fall ikke å ta en bachelor i førskolelærerutdanning. I år var det rekordmange kvinnelige søkere til BI og Norges Handelshøyskole. Hvis mange nok velger å gå en annen vei, er sjansen større for at vi etter hvert vil se endringer.
Universitetet kan også gjøre mer for å tilrettelegge studiene slik at flere jenter velger å ta master. Det mest innlysende ville være å rette seg mot jenter gjennom informasjonsmøter og reklamekampanjer for økt kvinnerepresentasjon på høyere nivåer i akademia. Færre obligatoriske seminarer kan gi større slingringsmonn til å kombinere studier med familieliv.
Selv om en mastergrad ikke nødvendigvis sikrer deg drømmejobben, gjør den at du stiller sterkere rustet i næringslivets øyne. Der etterspørres den høyere kompetansen en master gir, og det er et faktum at masterkandidater tjener bedre enn bachelorkandidater. Tall fra Handelshøyskolen BIs arbeidsmarkedsundersøkelse for avgangskullet 2007, viser at nyutdannede Master of Science-kandidater får 46 000 kroner mer i begynnerlønn enn nyutdannede bachelorkandidater. Det tilsvarer 12,1 prosent høyere lønn. Tanken på bedre lønnsutsikter appellerer vel like mye til kvinner som til menn.
Innenfor akademia står det ikke like dårlig til med andelen kvinnelige ledere som i næringslivet. Gledelig nok har visse akademiske fagområder lykkes med å fostre fram kvinner de siste årene. Ifølge NIFU STEP har andelen kvinnelige professorer og førsteamanuenser økt innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Riktignok er mennene i flertall på alle nivåer innenfor matematikk, naturvitenskap og teknologi, men dette er vel ikke akkurat noen overraskelse. Framfor å kaste oss ut i klagesangen over at kvinner ikke velger å studere realfag, er det mer fruktbart å fortsette å gjøre oss gjeldende på arenaer vi allerede har inntatt i stor skala. For å kunne gjøre det, må vi imidlertid avlegge mastergrad først.
