KLAR, FERDIG, JUKS
Er studenters etiske bevissthet og faglige stolthet i ferd med å råtne på rot?
;)
En presisering av retningslinjene vil være et naivt tiltak uten funksjon.
Når 205 stykker blir tatt for juks ved Det juridiske fakultet i Bergen, Universitetet i Oslo (UiO) avslører juks på stipendiatnivå, mens BI utestenger 80 fuskere, og alt dette på bare noen måneder, er det et klart signal om at noe må gjøres. For juksingen har ikke bare betydning for studentene som selv blir tatt for det. Det får også konsekvenser for medstudenter som opplever at det ikke er rettferdighetssyn som avgjør karakteren, men snarere hvilke skrupler en har for å ta en spansk en. Akademia taper dessuten ansikt.
Studentparlamentet har fremhevet behovet for et kurs om vitenskapelig skriving, sitering og etiske retningslinjer. Men ifølge tall fra en undersøkelse utført på oppdrag for Sesam Søk i 2006, er det ikke uvitenhet rundt hva som er fusk som er selve problemet. Undersøkelsen som er gjort blant 1434 studenter, viser at juks er et velkjent fenomen. Hver fjerde norske student kjenner noen som har jukset ved å kopiere eller kjøpe andres besvarelser. Hver femte mannlige student mener fusk er akseptert i studiemiljøet. Hvis tallene er i nærheten av å beskrive takhøyden studentene føler de har for å fuske, vil en presisering av retningslinjene i beste fall være et naivt tiltak uten funksjon.
I et konkurranseorientert samfunn vil det alltid være noen som velger å kutte hjørner og ta snarveier. Det er neppe slik at studenter befinner seg i moralsk forfall og jukser mer enn den gjennomsnittlige Ola Nordmann, men det er likevel på sin rette plass at universitetet fra sentralt hold beveger seg ut av komfortsonen og skjerper innsatsen. I fjor gikk Det humanistiske og Det juridiske fakultet inn i et pilotprosjekt hvor de tok i bruk et elektronisk sporingssystem som skal avsløre plagiering. Fra våren 2008 har det blitt mulig for alle fakultetene å ta i bruk verktøyet. Men systemet krever ressurser og oppfølging i de tilfellene hvor det avdekkes juks, og langt fra alle benytter seg av verktøyet per i dag. Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, sier de sentralt ikke har noen oversikt over hvem som har tatt i bruk verktøyet, men at SV, HF, JUS og MED har fått tilbud om å ta det i bruk.
For å få bukt med jukseproblemet må første skritt på veien være at administrasjonen får alle fakultetene til å ta i bruk verktøyet. Det bør ikke være enklere å komme unna med fusk ved noen fakulteter enn ved andre.
Vel så viktig er det likevel å gjøre reglene rundt hvilke sanksjoner fusk skal medføre krystallklare. Den hardeste straffen for fusk ved UiO er utestenging i ett år. I fjor skrev Universitas imidlertid om et tilfelle hvor den hardeste straffen for jukserne var å gjøre oppgaven på nytt. I andre tilfeller har Klagenemnda ikke gitt annen straff enn å forhindre studentene i gå opp til eksamen. Når straffen er mild eller uteblir, reduseres den avskrekkende effekten.
Det får konsekvenser for langt flere enn studentene. Konsekvensene for fusk i akademia er av en enorm samfunnsmessig betydning. Resirkulering av gamle oppgaver fører til at viktig selvstendig nytenkning går tapt. Samfunnet taper intellektuell kapital, og arbeidsgivere risikerer å ansette katta i sekken når juksemakere kan bløffe seg til drømmejobben. Dersom studenter kan surfe seg gjennom studiet ved å spesialisere seg på copy-paste, vel da er det fremtidige Norge i ferd med å gå inn i en kunnskapsmessig tørkeperiode.
