Achtung, baby
Die Grenzen meiner Sprache bedeuten die Grenzen meiner Welt.
Det er 6500 språk i verden i dag, og ikke alle disse er like viktige for Norge.
Sitatet kan oversettes med «grensene for mitt språk er grensene for min verden», i tilfelle du tilhører den stadig voksende gruppen studenter som ikke skjønner tysk. I fjor var det nemlig 29 prosent færre søkere til tyskfag ved universitetet, sammenlignet med året før. Dette til tross for at Tyskland er Norges desidert største handelspartner utenfor Norden, og at tyskere generelt er dårlige i norsk. Denne nedgangen gjelder imidlertid tilsøkningen til alle språk, bortsett fra spansk, som riktignok opplevde en oppgang på knappe to prosent. Men Gael Garcia Bernal til tross: Summen av dette er foruroligende.
Nå er ikke sviktende søkertall nødvendigvis universitetets skyld, men snarere et dypereliggende problem som heller strekker seg tilbake til grunnskolen. Et problem som derimot kan tilskrives universitetet, er det mangelfulle tilbudet som blir gitt til de stadig færre studentene som faktisk søker seg inn på språkfagene. I et notat ved Det humanistiske fakultet beskrives språkprogrammet som et fagområde med «spesielle utfordringer» når det gjelder undervisningskvalitet. Språkinstituttene avviser denne evalueringen kategorisk, under det nokså forutsigbare argumentet om at «kvalitet ikke lar seg kvantifisere». Tyskstudenter Universitas har vært i kontakt med bekrefter imidlertid resultatet i undersøkelsen, ved å uttrykke sterk misnøye med undervisningen, som de karakteriserte som et «minimumstilbud».
Universitetet er i disse dager inne i en omstruktureringsprosess døpt «Faglige prioriteringer», som er en eufemisme for å skjære bort «daukjøttet», i fåreklær av å skulle styrke forskningsinnsatsen. Samtidig som det kommer frem av dokumentene at språkfag er et satsningsområde, har det allerede blitt vedtatt å skulle trekke ressurser ut av lavere grad og inn i høyere grad. Dette kan virke noe pussig, tatt i betraktning at de færreste språkstudenter ved universitetet går videre til masterstudier, i og med at frafallsprosenten på språkfagene ved universitetet ligger på vanvittige 48 prosent.
Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS) ved Universitetet i Oslo var syv millioner kroner i minus i 2007. På tross av at instituttet allerede sliter med underbemanning, har ILOS regnet ut at det vil være nødvendig å droppe åtte stillinger for å komme i null. ILOS vil trolig ha et naturlig frafall på rundt tolv stillinger de neste tre årene, og det er uaktuelt å skulle erstatte alle disse. Likevel åpnes det for å gjøre fem nyansettelser over en toårsperiode, hvorav de fire første stillingene er øremerket. På femteplass står det imidlertid mellom flere fagområder, deriblant portugisisk språk, som fra og med høsten av risikerer å stå uten en foreleser, når hovedfaglæreren går av med pensjon.
I alt pratet om Kina, Russland og India glemmes ofte Brasil, som per i dag utgjør det tiende største markedet i verden. Landet hadde en økonomisk vekst på 5,4 prosent i 2007, og en befolkning på nærmere 190 millioner. Det er 6500 språk i verden i dag, og ikke alle disse er like viktige for Norge. Men når det er plass til historiske levninger som norrønt, sanskrit og latin, må det kunne kreves et forsvarlig fagtilbud innenfor høyst levende språk som portugisisk og tysk.












