Latskap eller et uunngåelig onde?
Fire år etter at kvalitetsreformen ble innført glimrer heltidsstudenten med sitt fravær.
; "Illustrasjon: Anders Nordmo Kvammen")
Illustrasjon: Anders Nordmo Kvammen
Norske studenter kan ha godt av å slite litt for å fullføre på normert tid.
Forestill deg at du står opp hver morgen og setter kursen mot lesesalen. Deretter tilbringer du åtte timer bøyd over pensum, med enkelte pauser. Kjenner du deg igjen i beskrivelsen av studiedagen din? Hvis ikke, bør du spørre deg selv hva du kan gjøre for å strukturere dagen bedre. For dersom studiedagene legges opp slik er det uproblematisk å gjennomføre tre eksamener i semesteret. Du behøver ikke få toppkarakterer. Så lenge du gjør ditt beste, kan du bidra til å øke antallet Blindern-studenter som gjennomfører 60 studiepoeng årlig. Arbeidsmengden som skal til er tross alt barnemat i forhold til andre land vi liker å sammenligne oss med.
Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA, forteller at utenlandsstudenter gjennomsnittlig bruker 9-10 timer mer på studier ukentlig enn norske studenter. Ved prestisjetunge universiteter er arbeidsmengden enda større. På Universitet i Bergens studentportal forteller en utvekslingsstudent om sitt opphold ved Ritsumeikan Asia Pacific University i Japan, hvor det forventes at studentene tar svært mange fag samtidig. Utvekslingsstudenten mener at arbeidsmengden er stor «for en vanlig fulltidsstudent ved APU, men tar man et vanlig antall klasser i henhold til norsk standard, så er det veldig overkommelig». Studiene kan altså gjennomføres uten at det blir for slitsomt. Her ligger problemet: Utvekslingsstudenten er redd for å slite seg ut. Norske studenter kan ha godt av å slite for å fullføre på normert tid og gjerne ta noen studiepoeng ekstra for kunnskapstørstens skyld. Det er ikke for mye forlangt for en såkalt «kunnskapsnasjon».
Forrige uke trykket Universitas artikkelen «Jobben ødelegger for studiene,» hvor det framgår at 28,7 prosent av programstudentene ved UiO gjennomførte et fullt studieår med 60 studiepoeng i 2006. 10,8 prosent tok mer enn 60 studiepoeng årlig. Tallene er stusselige. Kvalitetsreformen ble innført for å gjenopplive heltidsstudenten, som skulle bruke mer tid på lesesalen og fullføre studiene raskere. Og i 2005 tok gjennomsnittsstudenten ti prosent flere studiepoeng enn i 2003. Ifølge NIFU-STEP er imidlertid målet om å gjenopplive heltidsstudenten lengre unna enn noensinne; studentene er mindre til stede på universitetet nå enn før reformen.
Til studentenes forsvar er det mange som jobber for å overleve økonomisk, og dermed får mindre tid til studiene. 8000 kroner i måneden er ikke tilstrekkelig for å kunne bo og leve i Oslo. Paradoksalt nok innførte forrige regjering kvalitetsreformen som skulle gjenreise heltidsstudenten, mens de unnlot å øke studiestøtten. Før kvalitetsreformen ble innført, i år 2000, økte Trond Giske studiestøtten og stipendandelen. Fra 2001 til 2005 sto studiestøtten stille på 80 000 kroner i året. Siden 2006 har studiestøtten blitt justert tilsvarende prisstigningen, men uten å kompensere for tidligere manglende økninger. Likevel er det mulig å jobbe ved siden av studiene og samtidig fullføre et fullt studieår. De 14 ferieukene du har som student kan utnyttes til jobbing. Tiden kan også struktureres slik at du får tid til både jobb og studier. Har du noen planer i morgen? Henger du med på lesesalen?
