Systemsvikt
Studentene må stole på kvalitetssikringen til et Universitet som gang på gang viser at de mangler kontroll.
; "Illustrasjon: Bjarne Henning Kvåle")
Illustrasjon: Bjarne Henning Kvåle
Brevet som på torsdag dumpet ned i Stortingets postkasse var lite hyggelig lesning. Riksrevisjonen slaktet styringen og internkontrollen ved universitetene. Rektor Arild Underdal mener det er for tidlig å få noe godt inntrykk, da vi nettopp har vært igjennom store omstillinger. Sannheten er at det gang på gang har blitt påvist dårlige rutiner for styring og kontroll med virksomheten ved Universitetet i Oslo (UiO). Hvordan kan vi da stole på det nye kvalitetssikringssystemet, som skal sikre at jag etter vekttallsproduksjon og økt frihet til å styre ikke går ut over kvaliteten på undervisningen? La oss se på et trist mønster:
# I 1998 fikk ikke UiO godkjent regnskapet sitt av Riksrevisjonen på grunn av rot og dårlig oversikt.
# 9. april 2003 slår Riksrevisjonen til igjen: Lønnsrutinene ved UiO slaktes.
# 2. september 2003 blir det klart at Universitetet ikke får godkjent regnskapet sitt for 2002 heller. Årsaken er store svakheter i rutinene for intern kontroll. Dette er «ingen sak vi ønsker å dramatisere», uttaler fungerende universitetsdirektør Inger Stray Lien.
# I 1999 går Interkonsult Group ASA gjennom søppelhåndteringen ved Universitetet, og finner at rutinene er langt fra tilfredsstillende.
# Noen år senere er Universitetet blitt med i prosjektet Grønn stat, men på våren 2004 oppdager de at de er kommet alt for kort. Teknisk avdeling må låne 30 millioner av Universitetet for å skifte ut lysrør fordi de ikke har forutsett dette i budsjettet.
# 29. september i år avslører Universitas at Universitetet fortsatt har store utfordringer på avfallsbehandling. Bare papir blir sortert ut. «Det er en diskusjon om ambisjonsnivå ...» svarer prosjektleder Trine Johannesen.
# 22. september i år kan Universitas melde at Datatilsynet slakter personvernet ved UiO. Det går på dårlige rutiner, manglende internkontroll, og uklare ansvarsforhold. Rektor Underdal tar selvkritikk, men hevder Datatilsynet ikke har nok kjennskap til forskningens behov. Igjen er det nye lover og regler som gjør at Universitetet sliter.
# Våren 2004 får Universitetet kjeft fra Statens strålevern for ikke ha gode nok rutiner for anskaffelse og lagring av radioaktive kilder.
Mønsteret er altså tydelig: Universitetet kritiseres gang på gang for å mangle intern kontroll og sentrale rutiner på flere felter.
OECD påpekte i vår at det er svært viktig at Universitetet har intern kontroll i form av et kvalitetssikringssystem, når de med kvalitetsreformen har fått såpass mye frihet og så stor grad av resultatbaserte økonomiske insentiver. Flere har gitt utrykk for skepsis i forhold til ordningen med intern sensor, og Universitetet har også fått kritikk for at kvalitetssikringssystemet er kommet for tregt i gang. I 2004 har det imidlertid blitt arbeidet mye med dette, og det ser vi studenter blant annet i form av studentevalueringer av undervisningen. Jeg har ingen grunn til å tro at dette ikke blir et bra system. Men jeg tror vi alle skal passe på, vi i media, dere studenter, og spesielt ledelsen ved Universitetet. Internkontroll er ikke Universitetets sterke side, og intern kontroll er det undervisningen trenger.
