Inntaksklemma
Hvorfor settes det ikke samme krav til personlige egenskaper hos medisin- og psykologistudenter som til politistudenter?
; "Illustrasjon: Anders Nordmo Kvammen.")
Illustrasjon: Anders Nordmo Kvammen.
Det finnes haugevis med leger der ute som aldri skulle fått lov til å nærme seg en pasient.
Er det noe en lege eller psykolog skal ha for å kunne utføre sin profesjon, så er det sosial kompetanse. Man skal være samtalepartner, omsorgsperson og fagperson i ett. Man skal ha de empatiske evnene til å kunne sette seg inn i og forstå situasjonen enhver pasient eller pårørende er i. En kompetanse en del ikke tilegner seg i tilstrekkelig grad, kanskje fordi de har sittet hjemme hver eneste kveld disse årene og lest fag for å få gode nok karakterer til å komme inn på medisin eller profesjonsstudiet i psykologi.
Og tro meg, det finnes haugevis med leger der ute som aldri skulle fått lov til å nærme seg en pasient. I løpet av noen og tjue år med litt mer kontakt med leger enn hva som er normalt har jeg vært borti de av dem som ikke har klart å se pasientene sine som noe annet enn en kropp med symptomer, og som følgelig oppfører seg på en måte som ikke hører hjemme noe sted. Når jeg blir syk vil jeg at legen skal høre på og forstå hva jeg sier og hvordan jeg har det, og jeg vil at legen skal gi meg et direkte og ærlig svar når jeg ber om det. Det krever at legen har reflektert grundig rundt sin rolle i forhold til pasienten og sin motivasjon for å utøve sitt yrke. En refleksjon man helst bør ha begynt på i god tid før man søker seg til utdanningen.
Det er på tide å komme opp med en ny inntaksordning på medisinstudiet og profesjonsstudiet i psykologi. Man må begynne å legge vekt på personlig egnethet hos den enkelte student til å bli en fremtidig utøver av profesjonen, slik man for eksempel har ved inntak til Politihøgskolen. Her blir den enkelte søker intervjuet av en opptaksnemnd som bedømmer hvordan man egner seg som fremtidig politi. Nemnda ser blant annet på søkerens modenhet, vurderingsevne og motivasjon i forhold til politirollen, og det er nemnda som tar den endelige avgjørelsen om hvem som kommer inn. Det samme gjøres ved de mange av lege- og psykologutdanningene i USA og i flere andre land. Så hvorfor har ikke denne metoden fått gjennomslag ved medisin- og psykologistudiene ved majoriteten av universitetene i Norge?
Selvfølgelig mener jeg ikke at man skal slutte å legge vekt på at studentene skal være faglig sterke og ha et høyt snitt fra videregående skole. Medisinstudiet og profesjonsstudiet i psykologi er og skal være såpass faglig krevende at studentene må ha forutsetninger for å kunne tilegne seg et svært vanskelig og sammensatt pensum. Men en søker med et snitt fra videregående på 5,1, og som med høstens poenggrenser på medisin ved Universitetet i Oslo ikke ville kommet inn på ordinæropptaket, kan ha vel så gode forutsetninger for å bli en god lege eller psykolog som en med snitt på 5,5. Når man samtidig vet at det er stor variasjon i hvor høyt lærere i den videregående skolen setter sekseren vil ikke en forskjell i karaktersnitt på 0,4 mellom to elever nødvendigvis si at eleven med det høyeste snittet er den som er faglig sterkest. For hadde jeg kunnet velge min fremtidige lege eller psykolog blant dagens videregående-elever hadde jeg alltid, sett at de har så å si like faglige forutsetninger, valgt eleven som diskuterer kjærligheten og livet over en kaffe latte med vennene sine etter skolen fremfor eleven som går hjem for å fortsette å lese.
