Det hjelper lite med lommepenger og hybel når årets statsbudsjett truer studiekvaliteten.

2007-10-10

Etter å ha lest om hvem som er tapere og vinnere i årets statsbudsjett innser jeg at det er vanskelig å se hvilken kategori studentene havner i. Avisene har skrevet om de fattige, de som kjører dieselbil og de som skal ha barnehageplass. Med unntak av de studentene som trenger barnehageplass er det lite som vitner om et fokus på kvalitet i utdanningen. Det som er skrevet om universitets- og høgskolesektoren dreier seg i hovedsak om studentboliger, forskning og stipendiater, som alle er øremerkede midler.

Det er gledelig å se at regjeringen har lagt merke til de 2000 studentene som sto uten bolig ved skolestart i år, og at det er bevilget 40 millioner kroner til bygging av nye studentboliger. Det at den såkalte kostnadsrammen for hvor dyre utbyggingsprosjektene kan være har økt til 600 000 kroner per boenhet og gjør at det endelig er mulig å bygge studentboliger, ikke bare i Kautokeino, men også i Oslo.

Humøret mitt steg betraktelig da jeg leste at støtten fra lånekassen skal øke til 85 000 kroner, men det sank også tilsvarende da jeg leste at dette bare er ment å kompensere for økningen i konsumprisindeksen. Dermed ser det ut til at drømmen om å være heltidsstudent fortsatt ligger et stykke frem i tid, selv om jeg nå er nummer 300 istedenfor nummer 1900 i kø for å få meg en studentbolig.

Da det ble kuttet 274 millioner i de generelle midlene til universitets- og høgskolesektoren i fjorårets budsjett, fulgte det et ramaskrik fra forskere og studenter. Det er derfor ikke rart at regjeringen skryter av at det er bevilget mer til forskning i årets budsjett. For det er bevilget penger til 350 nye stipendiater og 6 milliarder til forskningsfondet, som nå er på hele 66 milliarder kroner, men der stopper også gavmildheten.

Dette betyr at forskerne kan kose seg med det lille ekstra, men også at studentene bare kan drømme om å se noe til bevilgningene. For dette er øremerkede midler som ikke kan brukes til annet en det regjeringen har satt dem av til. De frie midlene som eventuelt kunne blitt brukt til å bedre studentenes studiesituasjon har ikke blitt rørt i årets budsjett.

Studiekvaliteten vår kommer ikke til å bli bedre før universitetene får midler de kan styre selv. Slik det ser ut nå er det ikke vanskelig å peke på hvor det er lettest å kutte for å få budsjettene til å gå opp. For som Geir Ellingsrud, rektor ved Universitetet i Oslo, så fint sa det i forbindelse med kuttene ved Det juridiske fakultet (JUS) i forrige uke, er det lettest å kutte hos studenter og i undervisningsopplegg.

I verste fall kan det tenkes at det kommer til å bli kuttet hos studentene ved alle fakultetene dersom det dukker opp flere røde tall, og regjeringen ennå ikke har bevilget frie midler. Jeg vet ikke hva studentene ved JUS kommer til å tenke når de ser at sentrumsbygningene blir pusset opp med øremerkede midler, mens studentene sitter alene på en lekker lesesal milevis fra forskerne som skal undervise dem. Vi får takke høflig for styrkingen av studentvelferden, men når det gjelder studiekvalitet ser det ut til at studentene er tapere i årets statsbudsjett.

Øystein Lorvik Nilsen, journalist i Universitas