Universitetets forslag til ølavgift for Juristforeningens pub Frokostkjelleren reiser umiddelbart to spørsmål. Det ene et spørsmål om prinsipp, det andre om presedens.

2004-11-03

Om prinsipp: Er det i orden at Universitetet i Oslo (UiO) tjener på studentenes øldrikking? Om presedens: Brytes prinsippet om fristasjon for studentforeningene, i og med at ølavgiften er et ledd i at Juristforeningen må være med på å betale for oppussingen av Frokostkjelleren?

Frokostkjellerens nye lokaler befinner seg i Gymnastikkbygningen, i en av de gamle ærverdige universitetsbygningene i sentrum. Oppussingen vil koste nesten 14 millioner norske kroner. Det er mye. Til sammenligning ble Samfunnsvitenskaplig Fakultetsforenings kjeller U1, pusset opp for bortimot tre millioner. Universitetsstyret har bestemt at Juristforeningen må bidra med to millioner til oppussingen, og i tillegg «noe mer». Det er her forslaget fra Universitetet om en krone i avgift til UiO per solgte øl kommer inn.

Professor i forvaltningsrett, Eivind Smith, lo da han fikk høre forslaget om ølavgift.

At Universitetet vil gjøre sine inntekter direkte avhengig av hvor mange halvlitere jusstudentene tyller ned, er mildt sagt latterlig, litt sterkere sagt helt på jordet. Det er vanskelig å fatte hvorfor man stiller seg åpne for hogg på denne måten. Spesielt når det finnes fullgode måter Universitetet kan «beskatte» Frokostkjelleren på, uten selv å stille seg bak tappekrana. Man er fristet til å tro det er en fleip.

Gymnastikkbygningen er fredet. Å pusse opp fredede bygninger koster penger. Urbygningen i sentrum ble først pusset opp etter stor innsats fra stiftelsen Urbygningens venner, som ikke lenger klarte å se på forfallet og som omsider klarte å fange myndighetenes oppmerksomhet. Nå skal altså Gymnastikkbygningen tas, til fordel for Frokostkjelleren, som får nye lokaler i tilknytning til sentrum campus.

Fordi prosjektet blir så mye dyrere enn tidligere studentkjellere, må Juristforeningen være med på å dele utgiftene. Frode Meinich, direktør i Teknisk avdeling, forsikrer at dette er en spesiell situasjon, i og med den store prislappen. Likevel roper Studentparlamentet et varsku. De frykter for at egenbetalingen skal skape presedens for fremtidige oppussingsprosjekter, i praksis en utvasking av tanken om fristasjonsstøtte for fakultetsforeningene.

I praksis må Juristforeningen her være med på å betale regningen fordi Gymnastikkbygningen er fredet. Er det riktig at jusstudentene skal svi på pungen fordi deres fakultet har vernet bygningsmasse? Det høres rett og slett blodig urettferdig ut. De er heldige som har et ærverdig læringsmiljø, men dog ... Spleiselaget innebærer et brudd med tanken om frie stasjoner. Hvis det er grunn god nok å kreve egenbetaling fra studentene fordi bygget er vernet, kan man i verste fall tenke seg at det i fremtiden kan bli mange fantasifulle begrunnelser for hvorfor studentforeningene kan pålegges å betale både ølavgift og det ene og det andre, for å dekke utgifter UiO måtte ha med de «frie stasjonene».

Tonje Eliasson