Supperåd?
Tjenestedirektivets innvirkning på akademia angår i aller høyest grad studenter.
;)
Dette er faktisk en god anledning til å ta studentene på alvor.
Lene Camilla Westgaard, leder for Moderat Gruppe, er i siste ugave av Universitas oppgitt over at Studentparlamentet diskuterer internasjonale spørsmål. Hun mener det er «useriøst og feil prioritering av ressurser» å diskutere saker der Studentparlamentet ikke har reell påvirkningsmulighet. Utgangspunktet er vedtak om EUs tjenestedirektivs innvirkning på akademia.
Jeg støtter Westgaard helt og fullt i at ikke alle internasjonale spørsmål kan diskuteres i Studentparlamentet. En generell EU-debatt bør for eksempel ikke foregå i Studentparlamentet. Det er også usikkert om norsk utenrikspolitikk i alle sammenhenger kan være tema for studentpolitikerne.
Når det gjelder tjenestedirektivet er forholdet annerledes. Mange frykter at tjenestedirektivet vil innskrenke retten til lik utdanning og nasjonal kontroll i utdanningssektoren. Selv om det er usikkert i hvilken grad tjenestedirektivet vil påvirke utdanningssektoren, er det legitimt at Studentparlamentet diskuterer de prinsipielle sidene ved saken. Dette er faktisk en god anledning til å ta studentene på alvor ved å forberede dem på et direktiv som kan berøre samfunnet og utdanningssektoren inngående i årene som kommer.
Det er flere gode grunner til å være skeptisk til tjenestedirektivet. For det første bør utdanningspolitikken styres fra nasjonalt hold. Den politiske muligheten til å påvirke dette området bør beskyttes. Studentorganisasjonene er tjent med at utdanningssektoren forblir et nasjonalt anliggende. For det andre er utdanning er et viktig verktøy for å utjevne sosial ulikhet. Utdanning er og bør være et fellesgode som ikke skal styres av markedets hensyn. Det gjelder retten til lik utdanning og ikke minst at utdanning skal være gratis. Derfor berører saken i aller høyeste grad studenter. Studentparlamentets vedtak er i så henseende relevant, og Lene Camilla Westgaard kan derfor ikke være unnvikende til denne debatten. Hun bør forklare sine politiske standpunkter om tjenestedirektivet.
Westgaard karakteriserer vedtaket som et «raddisdokument». Hun mener at «dokumentet er fullt av fordomsfulle ord og uttrykk, og viser en voldsom intoleranse overfor alle til høyre for Arbeiderpartiet.» Hva mener studentpolitikere til høyre for Arbeiderpartiet om vedtaket utenom de nevnte formuleringer? Det blir spennende å følge med på hvordan Westgaard har tenkt å formidle sine politiske synspunkter. Hun er en erfaren studentpolitiker som bør ta utfordringen.
Vedtaket som nå foreligger ser ut til å invitere til viktige diskusjoner fremover. Det har viktig symbolpolitikk som er en verdi i seg selv. Denne symbolpolitikken kan gi antydning om hvilke prinsipper som er verdt å kjempe for. Westgaard sier også at hun «skjønner det veldig godt dersom studentene synes vi framstår som et supperåd.» De fleste studenter vil nok heller mene at det er Westgaards linje, som trekker seg fra hele debatten, som minner om supperåd. Med god grunn.
