Skinntoleranse
Velferdstinget skyter seg selv i foten.
; "Illustrasjon: Anders N. Kvammen")
Illustrasjon: Anders N. Kvammen
Nå risikerer man at studentforeningene kanskje ikke lenger tør å være annerledes, i frykt for å bli straffet økonomisk
Oslo Kristelige Studentlag (OKSL) var nær ved å miste støtten fra Velferdstinget (VT), som en konsekvens av at de i fjor valgte å boikotte en homofil studentprest. Egil Heinert, nestleder i VT, uttalte at studentforeninger som OKSL er med på å legitimere hatkriminalitet. Forrige uke vedtok VT en ny paragraf for Kulturstyret, som forvalter VTs støtte til studentforeningene, for å sette en stopper for diskriminering i foreninger de støtter:
Søkere som uten saklig grunn utestenger eller på annen måte negativt forskjellsbehandler på grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, seksuell orientering, funksjonshemming, kjønn, hudfarge, språk, religion eller livssyn, eller som oppfordrer andre til slik forskjellsbehandling, kan ikke innvilges støtte fra Kulturstyret.
En slik paragraf oppfordrer til at alle skal sidestilles, som om det ikke finnes relevante ulikheter mellom mennesker. Slik er det imidlertid ikke, og denne politisk korrekte teksten er dermed et uttrykk for skinntoleranse. Reell toleranse handler ikke om at alle skal være like, men at man skal få lov til å være forskjellige uten frykt. Paragrafens ønske om å være tolerant og inkluderende, står i fare for å gjøre reelle ulikheter usynlige. For det er nå en gang slik at det finnes folk som ikke aksepterer homofile. At vold må motarbeides er åpenbart, men det er da et skille mellom det å drive studentforeninger basert på religiøse tekster som ikke aksepterer homofili, og det å legitimere at homofile blir slått ned på gaten?
Vedtaket er utvilsomt et hederlig forsøk på å forhindre diskriminering, men løser den egentlig problemet? Dersom problemet er folks holdninger til blant annet homofile, er det vanskelig å se at en slik paragraf kan ha annet enn en viss symbolsk verdi. Det innebærer selvsagt ikke dermed at den er verdiløs, men det gjør den unektelig intolerant: Studentforeninger som OKSL blir kritisert av VT for diskriminering, men er ikke også denne nye paragrafen vedtatt nettopp for å diskriminere de studentforeningene som ikke deler VT`s holdninger?
Nå risikerer man at studentforeningene kanskje ikke lenger tør å være annerledes, i frykt for å bli straffet økonomisk. Er det urimelig å mistenke at visse studentforeninger vil unnlate å ytre kontroversielle utsagn neste gang de søker VT om støtte? Det ville i så fall være en konsekvens det er vanskelig å tro at VT ønsker seg. Slik kan det likevel bli, for dersom ulike oppfatninger av det offentligheten anser som anstendig ikke skal tillates å sies høyt uten at man blir straffet for det, må vi regne med at politisk ukorrekte meninger blir usynlige. Det er imidlertid ikke ensbetydende med at disse meningene dermed har forsvunnet.
VT gjør rett i å påpeke at det er studentforeningenes holdninger som er problemet. Spørsmålet er om intolerante holdninger bør møtes med enda mer intoleranse.
