Død over kunnskapsnasjonen
Regjeringens pensjonsreform høyner barrierene for å ta høyere utdanning.
; "Illustrasjon: Anders Nordmo Kvammen")
Illustrasjon: Anders Nordmo Kvammen
Mener regjeringen virkelig at høyere utdanning er en frivillig geskjeft som i all hovedsak bare gagner individet økonomisk?
I pensjonsreformen som ble lagt frem fredag, får både arbeidsledige, sykemeldte og vernepliktige pensjonspoeng. Grunntanken er at all inntekt og alle bidrag til samfunnet skal premieres med høyere pensjon. Men heltidsstudenten har ingen inntekt, og får heller ingen pensjonspoeng. Og regjeringen signaliserer tydelig at hun heller ikke bidrar til samfunnet.
«En ordning med pensjonsopptjening for studier vil kunne bidra til større forskjeller i pensjonsnivå mellom grupper med høyere utdanning og grupper uten slik utdanning», er den offisielle begrunnelsen. I tillegg er regjeringen arrogante nok til å understreke at høyere utdanning er frivillig. Ønsker du deg bedre økonomi og noen tusen ekstra i pensjon, kan du bare velge å ikke studere. Så kunnskapsfiendtlig fremstår regjeringen etter at både statsbudsjett og pensjonsreform nedprioriterer studenter.
Regjeringen har rett i at høyere utdannede statistisk sett har høyere lønn. Men reformen har andre funksjoner som skal «straffe» de høytlønte, først og fremst at for hver tjente krone over 440.000 må trygdeavgiften betales, men ingen pensjonspoeng opparbeides. I tillegg teller alle år i arbeid, ikke bare de 20 beste, slik det er i dag. Det betyr at du må avslutte studentlivet som 26-åring for å få maksimalt utbytte av pensjonen.
Gevinsten ved å ta høyere utdanning er derimot ikke lik for alle. Yrker dominert av kvinner har for eksempel lavere inntekt enn yrker dominert av menn. En kvinne med høyere utdannelse tjente i 2004 bare 80 prosent av menn med lik utdannelse. Det er også stor forskjell i økonomisk gevinst mellom forskjellige utdannelser med lik lengde.
Samtidig vet vi at studenter fra ressurssterke familier lykkes bedre i utdanningssystemet og får høyere inntektsnivå enn studenter fra mindre ressurssterke familier. Sistnevnte gruppe er også mer avhengig av økonomiske incentiver fra staten. Studiefinansiering og fraværet av skolepenger fører til at flere tar høyere utdanning. Men mange skremmes av låneforpliktelsene, og velger heller å gå ut i arbeidslivet. Regjeringen kunne lokket flere til akademia ved å gi pensjonspoeng for studier, men velger i stedet å høyne barrierene for å ta høyere utdanning. Det er det absolutt ingenting verken sosialt eller idealistisk over.
I tillegg blir studentene stadig eldre, både fordi vi studerer lengre, og fordi mange tar etter- og videreutdannelse. Hvordan rettferdiggjøre at en person som tar videreutdanning mister pensjonspoeng mens hun opparbeider seg kompetanse samfunnet har bruk for? Mener regjeringen virkelig at høyere utdanning er en frivillig geskjeft som i all hovedsak bare gagner individet økonomisk?
Pensjonsreformen forsterker det økonomiske hinderet for å ta høyere utdanning, og studenter fra lavere sosiale lag rammes hardest. I tillegg gjør den alt annet enn å stimulere til videreutdanning. Regjeringen bruker igjen høyere utdanning som salderingspost, og ideen om Norge som bredt og dypt favnende kunnskapsnasjon fremstår stadig mer utopisk.
