Exit Djupedal
Årets statsbudsjett er en utdanningspolitisk fallitterklæring
;)
Hvorfor klarer ikke regjeringen å innse at det er penger å spare på å la studenter bruke litt mer tid på lesesalen, og litt mindre i kassa på Rimi?
Finansminister Kristin Halvorsens «hjertesaker» rommer ikke høyere utdanning, skal vi tro årets statsbudsjett. 274,3 millioner kroner kuttes fra universitets- og høyskolesektoren, på tross av Soria-Moria-løftet om tre prosent av BNP til forskning innen 2010. 10 milliarder kroner avsettes riktignok til Forskningsfondet, men uten effekt for neste år, og etter et kutt på 25 milliarder i fjor. Regjeringen har igjen bevist at den identifiserer seg sterkere med «unga våre» enn akademia, og budsjettet virker dermed mer som et manifest for en halvstudert kunnskapsminister, enn som en løfteerklæring fra en koalisjon snart uten troverdighet i utdanningsspørsmål.
Bare i Oslo står over 2600 studenter i boligkø, samt tusenvis på venteliste i resten av landet. For å bøte på dette har regjeringen tidligere lovet at man skulle bygge 1000 nye studentboliger hvert år. Kanskje derfor så skuffende at årets budsjett krymper tallet til 460, en nedgang på nesten 300 boliger fra i fjor, som løsning på et problem som trolig bare vil øke i omfang.
At det skal være hensiktsmessig å bygge færre boliger når stadig flere velger høyere utdanning, er et resonnement verdig en regjering hvor finansminsterens nærmeste rådgiver er kjent for å ville legge ned børsen. Det forsvarer imidlertid ikke at man med dette budsjettet tvinger studenter til å inngå dyrere leiekontrakter enn nødvendig, og slik jobbe mer og studere mindre bare for å ha råd til å bo.
Ifølge levekårsundersøkelsen utført av Statistisk sentralbyrå er så mange som 56 prosent av alle studenter i arbeid ved siden av studiene. Samtidig ser vi at stadig færre studenter er i stand til å fullføre innen normert tid. Studiestøtten har beholdt status quo de siste årene, og årets statsbudsjett markerer riktignok en nominell økning av lånebeløpet, men ikke mer enn at den tangerer den generelle prisøkningen på 1,75 prosent. Hadde man gjort opp for de fire årene siden 2002, hvor studiestøtten ikke har vært indeksregulert, skulle beløpet vært 87.460 kroner, og ikke 82.900 kroner, som man nå altså har foreslått. Slik kunne det i det minste være snakk om en reell kjøpekraftsøkning.
Til den sittende regjeringens forsvar skal det sies at de her tar et grep som Bondevik II ikke ville foreta seg; men at studenter har noen få ekstra lapper å bruke på dyrere varer, kurerer symptomene og ikke sykdommen. Hvorfor klarer ikke regjeringen å innse at det er penger å spare på å la studenter bruke litt mer tid på lesesalen, og litt mindre i kassa på Rimi? Det undervises kanskje ikke i holisme på Brundalen videregående skole, Djupedal?
«Barna er det mest verdifulle vi har», uttalte Kristin Halvorsen etter å ha lagt frem statsbudsjettet fredag. I motsetning til Forskningsmeldingen av 2005 og Soria Moria-erklæringens punkter om utdanning, har man her virkelig gjort ord om til konkret handling. I det henseendet er det nokså ironisk at 10 millioner støttekroner kuttes fra studentbarnehagene. Barnehagene er jo som kjent de store vinnerne i årets budsjett, men også her er vi studenter tydeligvis ment å tape.
