Å tolerere intoleranse
Kulturstyret har fattet et modig vedtak, men konsekvensen av støttenekten kan bli et meningsdiktatur ingen bør ønske seg.
; "Illustrasjon: Anders Nordmo Kvammen")
Illustrasjon: Anders Nordmo Kvammen
Ønsker vi egentlig en slik knebling av minoritetsstandpunkter?
Oslo Kristelige Studentlag (OKSL) brøt i fjor samarbeidet med studentprestene ved Universitetet i Oslo, etter at den åpent homofile presten Nils Jøran Riedl ble ansatt som ny studentprest. Universitas skrev i forrige uke om at Kulturstyret i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), med fire mot tre stemmer, har nektet å bevilge støtte til OKSL fra din og min semesteravgift. Dette fordi OKSL bryter med tildelingskriterienes krav om ikke å ha et «klart diskriminerende formål og uttrykk på grunnlag av personer eller grupperingers hudfarge, tro, etniske opprinnelse, seksuelle legning eller kjønn».
Om Kulturstyret vil bli tatt seriøst, må det være konsekvent i behandlingen av alle søknader. Tidligere i år vedtok Kulturstyret å støtte Katolsk studentlag, som har et syn på både kvinnelige og homofile prester som er langt mer restriktivt enn tilfellet er for OKSL. I muslimske miljøer er toleransen for homofile enda mindre - så om Kulturstyret skal følge sitt eget vedtak, blir det heretter umulig å bevilge støtte til muslimske studentorganisasjoner. Ønsker vi egentlig en slik knebling av minoritetsstandpunkter?
Kjernen i denne saken er en konflikt mellom to grunnleggende menneskerettigheter: retten til fri religionsutøvelse versus retten til frihet fra diskriminering, blant annet basert på seksuell legning. Dette er også toleransens dilemma: Hvordan skal vi kunne tolerere det flertallet oppfatter som intoleranse?
Samtidig med at Kulturstyret har begitt seg inn i et prinsipielt minefelt, virker ikke OKSL å være helt oppdatert på utviklingen i homofilisaken i Den norske kirke (også kjent som statskirken). OKSL-leder Synnøve Aandstad prøver å gjemme seg bak kirkemøtevedtaket fra 1997. Kirkemøtet er Den norske kirkes høyeste organ, og vedtok i 1997 at personer i homofilt samliv i utgangspunktet ikke kan inneha vigslete stillinger i kirken. Samtidig har den samme kirken også en egen lærenemnd, som i januar konkluderte med at Den norske kirke må leve med to syn i spørsmålet om homofile prester. Også biskopene har etter hvert blitt delt på midten i denne saken - og det er åpenbart at å boikotte alle studentprestene fordi én av dem er åpent homofil, vanskelig kan forenes med vedtaket om «å leve med to syn».
Diskriminering basert på seksuell legning er fremdeles et utbredt problem i Norge i dag. Kulturstyret skal ha honnør for å ta opp denne kampen. For kampen mot diskriminering av homofile må føres videre, men Kulturstyret har valgt et vanskelig og tveegget våpen.
Problemene oppstår når dette vedtaket skal skape presedens. Resultatet kan bli et meningsdiktatur på flertallets prinsipper.
