Clemets karrierisme
Duoen Kristin Clemet og Arild Underdal vil åpne akademia mot samfunnet. Men hva skiller deres visjon fra en verktøykasse for norske bedrifter?
;)
Norge er midt i løpet fra et så smått utviklet industrisamfunn til et såkalt høyteknologisk kunnskapssamfunn. Og duoen Clemet/Underdal sitter ved roret. Det er en stor oppgave, men heldigvis for dem finnes det varder på veien. USA selvfølgelig. Og Finland. Fenomenet Finland, hvor utdanning, vitenskap, kunst og industriell produksjon tilsynelatende er lykkelig forent. Slik vil de ha det, og mens duoen jobber med saken, gjentar de stadig at universitetene «må gå i åpen dialog med samfunnet utenfor campus». Sist vi hørte mantraet var i rektors egen spalte I Arilds Tid i UiOs internorgan Uniforum.
De har helt rett. Det vil si, rett i at universitetene bør åpne seg mot fremtiden, og rett i at akademikere bør ta del i utformingen av samfunnet. Men bak et fagert vidsyn lurer et heller farlig sneversyn. I 2004 kan en kjapp blåkopi av ministeren eller rektorens festtale lyde som følger: Kjære Studenter. Utdanning er blant våre viktigste goder, og med en grad fra Universitetet i Oslo vil dere være godt rustet for utfordringene i et langt og produktivt yrkesliv. De aller fleste av dere blir heller før enn senere ordinære lønnsarbeidere og konsumenter til økonomiens beste. Likevel håper vi de aller flinkeste blir værende på Blindern. Disse fremragende få skal få lov til å drive oppdragsforskning, og slik sikre innovasjon og høy avkastning i norsk næringsliv. Kjære Studenter: Lykke til med livet.
Satt på spissen, ja vel. Men hvem kan benekte at Clemets idé om verdifull kunnskap (og verdifulle kunnskapsprodusenter) ser ut til å være synonymt med potensiell avkastning for næringslivet? I alle fall ikke rektor Arild Underdal, som altså må synge duett med dama på toppen. Mot bedre vitende, må vi tro: Statsviteren Underdal kjenner selvfølgelig til hva mange studenter og akademikere ser som et avgjørende problemfelt i dag: Offentlighetens påståtte forfall, og kunnskapsinstitusjonenes dels selvpålagte isolasjon overfor det politiske ordskiftet.
UiO har lenge, i likhet med universiteter over hele den vestlige verden, vært et kunstig og hypotetisk klima for studenter og forskere. I årevis skulle vi betrakte sosiale, kulturelle og politiske prosesser fra vårt Blindern. Nå er vi igjen kommet til et punkt hvor deltagelse i ideologisk meningsbrytning ikke nødvendigvis er suspekt. Anledningen bør ikke gå hus forbi en visjonær rektor som ønsker seg et mer utadvendt universitet. Selv om engasjement ikke alltid lønner seg i kroner og karriere.
Du er en av landets dyktigste akademikere, Arild Underdal. Kristin Clemet er forskning– og utdanningsminister fra regjeringspartiet Høyre. Men du vet at karriere allerede er prentet i hodet på de fleste studenter og unge forskere. Det er på tide vi får anledning til å forfølge viktigere prosjekter enn det.
