Hva er et universitet?
Mange er skeptiske til at stadig flere høgskoler får universitetsstatus. Men er det egentlig noe farlig?
Som studenter har vi lært å lese mer enn bare overskriften.
Norge har i dag seks universiteter. Men bli ikke overrasket om vi snart får flere. Universitetssøknaden fra Høgskolen i Agder ligger øverst i bunken hos NOKUT, det nasjonale organet som tildeler universitetsstatus. Også Høgskolen i Bodø ønsker å bli universitet. Og de tre høgskolene i Lillehammer, Gjøvik og Hedmark vil gå sammen for å danne Innlandsuniversitetet.
Mange er kritiske til denne utviklingen. Universitetsbegrepet blir utvannet, hevdes det. Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet har raljert, i kjent stil, over at det visstnok snart er «stankelbeinsuniversiteter» på hvert nes her i landet. Det er fristende å spørre, som Shakespeares Julie: «What's in a name?» Hva ligger egentlig i universitetsbegrepet? Og er det et problem at flere utdanningsinstitusjoner kan sette Universitet øverst på brevarket?
Som studenter har vi lært å lese mer enn bare overskriften. På samme måte er det farlig å stirre seg blind på selve universitetsbegrepet, uten å gå dypere inn i den enkelte utdanningsinstitusjonens karakter og fagsammensetning. Realiteten i Norge i dag er at det er i ferd med å danne seg tre forskjellige hovedgrupper universiteter: breddeuniversiteter, spesialiserte universiteter og profesjonsuniversiteter. Breddeuniversiteter har spennvidde i fagsammensetningen og legger stor vekt på grunnforskning. Spesialiserte universiteter har den samme vektleggingen av grunnforskning, men innenfor færre fagområder. Profesjonsuniversiteter konsentrerer seg hovedsakelig om profesjonsutdanninger og forskning basert på disse.
I dag framstår universitetene i Bergen og Oslo som typiske breddeuniversiteter. Den tidligere Landbrukshøgskolen på Ås, nå Universitetet for miljø- og biovitenskap, er et utpreget spesialisert universitet. Universitetet i Stavanger er på sin side igjen først og fremst et profesjonsuniversitet. Disse kategoriene er heller ikke uttømmende: Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet (NTNU) i Trondheim, med sin vektlegging av naturvitenskapelige fag, jamfør navnet, framstår som en krysning av et breddeuniversitet og spesialisert universitet. I Tromsø er det planer om å slå sammen universitetet og høgskolen i byen. Det eventuelt nye universitetet vil da bli et kombinert bredde- og profesjonsuniversitet.
Selv om Bernt Hagtvets polemikk om «stankelbeinuniversiteter på hvert nes» har begrenset rot i virkeligheten, synes det klart at vi de neste årene vil få flere universiteter her i landet. Samtidig finnes det ingen internasjonal standarddefinisjon av hva et universitet er. Poenget er likevel at dette ikke er noe problem så lenge vi klarer å se bredere, og dypere, enn selve universitetstittelen.
Selv om noe av navnet på brevarket er likt, er forskjellene mange mellom universitetene i Oslo og Stavanger.
