Leve kvalitetsreformen
Mye tyder på at alt slettes ikke var så mye bedre før.
; "Illustrasjon: Anders N. Kvammen")
Illustrasjon: Anders N. Kvammen
Før kunne man risikere å gå flere semestre uten å produsere noe som helst før selve eksamensdagen
Kvalitetsreformen har fått et ufortjent dårlig rykte. Dette skyldes først og fremst at «kvalitetsreformen» (anførselstegnene brukes bevisst av mange kritikere) har blitt et sekkebegrep for et helt sett av reformer de siste årene innen demokrati og ledelse, finansiering og studieorganisering.
Mange har vært kritiske til endringene i universitetsdemokratiet og til de nye finansieringsmekanismene, og her er det utvilsomt rom for forbedringer. Men om vi isolerer kvalitetsreformens kjerne - selve studiekvalitetsreformen - har vi studenter mye å være takknemlige for. Det er flere momenter som bør nevnes når kvalitetsreformen nå skal evalueres både nasjonalt og lokalt.
Studenter i dag har for eksempel mye større valgfrihet i sammensetningen av eget studieløp. Oppdelingen av blant annet de gamle grunn- og mellomfagene i enkeltemner har skapt et helt nytt mangfold i studietilbudet. Kravene til fordypning eksisterer fremdeles, men i dag har vi samtidig mulighet til i løpet av ett semester å fordype oss i emner som personvern, kinesisk og klimasystemer.
Takket være kvalitetsreformen kan vi nå møte arbeidsmarkedet med en bachelorgrad som faktisk sier noe om hva vi kan; før måtte vi klare oss med den heller intetsigende cand.mag.-graden. De nye studieprogrammene, spesielt de tverrfaglige, har nok også mye av æren for det kraftige oppsvinget i søkningen til Universitetet i Oslo (UiO).
Skrivetrening har det blitt mye mer av etter reformen. Før kunne man risikere å gå flere semestre uten å produsere noe som helst før selve eksamensdagen; i dag er studiehverdagen preget av kvalifiseringsoppgaver og andre innleveringer. Selv om de fleste studenter nok har kjent presset i møtet med enda en tidsfrist, vil evnen til å uttrykke seg skriftlig komme godt med uansett hvilken karrierevei vi måtte velge.
Overgangen fra store skoleeksamener til mindre og mer varierte eksamensformer har også mye positivt ved seg, selv om konseptet mappevurdering ennå ikke har fått innpass på alle fakulteter. Det nye A-F-karaktersystemet er ikke perfekt, men er likevel et skritt i riktig retning sammenliknet med det gamle systemet med desimaler fra 1,0 til 4,0, som blant annet ble praktisert svært forskjellig fra fag til fag.
Sist men ikke minst, det ser nå endelig ut til at UiO er i ferd med å oppfylle kvalitetsreformens målsetninger om et mer internasjonalisert akademia. Stadig flere internasjonale studenter kommer til Oslo, og sakte, men sikkert, ser vi også en økning i antallet utvekslingsstudenter fra UiO.
Universitetsmiljøet har rykte på seg for å være konservativt av natur. Mange er og forblir skeptiske til «den såkalte kvalitetsreformen», men vi bør i det minste møte den omfattende reformevalueringen med et åpent sinn - mye tyder på at kvalitetsreformen faktisk har oppnådd målet om et løft i studiekvaliteten for Kari og Ola student.
