Noe som mangler
Gjett hva jeg ønsker meg til jul.
;)
Derfor prøver vi å ta studentpolitikerne på alvor, og å slippe dem til
Like sikkert som at ni av ti tannleger anbefaler ethvert nytt tannkremprodukt, gir ni av ti studenter blankt faen i studentvalget. Om de ikke gir faen, så gidder de i hvert fall ikke stemme. Og det provoserer studentpolitikerne, som selv er så glødende engasjerte at de uten å mukke bruker timevis på å debattere forslag til kommaendringer i vedtektene til den internasjonale sommerskolen, og tilsvarende temaer. Hvordan kan noen la være å la seg engasjere i slikt?
Dette må noen ha skylda for. Og det er, som du sikkert vet, både vanlig og til dels rimelig å skylde på andre når ting ikke går som du hadde tenkt. Dårlige karakterer blir for eksempel fort noe sensor, foreleser eller den jævla naboen som spiller bassgitar hele natta før eksamen må ta sin del av skylda for. Journalister, for sin del, skylder ofte på «desken», den prosessen en tekst går gjennom før den kommer på trykk, hvor anonyme ringrever kutter teksten fra bunnen, «spisser» ting til det ugjenkjennelige i overskrift og ingress, og slenger på noen tvilsomme bilder: Vips, så har din møysommelig utarbeidete utlegning om norsk landbrukspolitikk blitt «Naken bonde fikk sex-sjokk i fjøs».
Studentpolitikere, inkludert de «upolitiske» Fakultetslistene, er som politikere flest. Og politikere? Hvem skylder de på når ting ikke går veien? De skylder selvfølgelig på hverandre, men også ofte på oss. Både på meg, som representant for media, og på deg, som velger.
Universitas har ikke et ansvar for å kjærtegne egoet til våre studentpolitikere, eller for å fremme deres politikk på vegne av dem - uansett hva de måtte mene om det. Men vi har et ansvar for deg. Ikke for å tvinge deg til stemmeurna, men for at du skal ha muligheten å gjøre et orientert valg.
Derfor prøver vi å ta studentpolitikerne på alvor, og å slippe dem til. Ikke fordi jeg selv er gammel studentpolitiker (og det er jeg, tidligere frontfigur på HF-lista, men jeg har vært tørrlagt i tre år). Ikke fordi vi digger dem (og det gjør vi ikke, i hvert fall er vi jevnt over uenige om hvem vi i så fall digger mest). Men, altså, fordi du fortjener det.
Og nå er altså valget over. Det ble ikke valgoppslutningsrevolusjon i år heller. Men det er på rett vei. Til neste år ønsker jeg meg følgende: Internettvalg. Åpnere valgprosesser i interne valg - fraksjonene bør våge å ha en lederkandidat før valget, for eksempel. Og direktevalg av studentrepresentantene i Universitetsstyret, som de akkurat har fått i Bergen. Men det som står aller høyest på ønskelista, som det alltid gjør: Deg. Hvis du, som leser dette, ikke finner et alternativ du har lyst til å stemme på, eller enda bedre, hvis du virkelig hater studentpolitikerne, og jeg mener at hvis du inderlig og intenst avskyr dem som ynkelige nerder eller forkrøplete karrieresmeder som spytter på dine verdier og odiøst tilrøver seg makt til å snakke på dine vegne, så still i valget.
5 kommentarer
En god kommentar, Michael.
Jeg har nok vært en skarp kritiker av Universitas rolle i studentsamfunnet, og begredet meg over påfunnene til monopolavisa jeg ikke kjøper, men likevel må semesterbetale for via SiO. Kritikken stoppet jeg med for en stund siden, og nå vil jeg gjøre det offisielt: Universitas har blitt den gode og sterke studentavisen Oslo fortjener.
Den tar nå studentpolitikken seriøst. Med rekrutteringen av gamle studentpolitikere til redaksjonen har Universitas skaffet seg såpass innsikt i hvordan studentpolitikken fungerer at det nå ikke går an å føyse av artikler i avisen. Telefoner fra Universitas blir langt mer skremmende for maktmennesker når de vet at journalsiten har god peiling på det de spør om. Bra er det for alle, men mest for leserne og avisens egen troverdighet. Universitas viste seg også som en ansvalig lokalavis, og gav god og bred dekning av valgmulighetene i årets parlamentsvalg. Denne nyskapningen viser en avis som ikke bare er ute etter å skape nyheter - men også engasjement blant sine lesere. Dette er god lokalavistankegang.
I kommentaren til Michael foreslås det flere direktevalg. Jeg kan i utgangspunktet støtte det, men vet at det er litt lettere å få folk til å si ja til å stille til et verv etter at de har sett hvordan det har gått med eksamen. Måtte de stille i god tid før valget, måtte de ta valget allerede i februar, og da er jeg redd en del ville tvile seg bort fra politikken. Særlig viser det seg at jenter er de mest usikre, og dermed vanskeligst å overtale. Men hadde vi løst dette, kunne vi fint fått direktevalg.
Men på et annet punkt hadde det vært en idé å innføre direktevalg. Og det er til redaktører i studentmediene. Det er slettes ikke tilfeldig at mediene kalles "den fjerde statsmakt". På lærestedene tilknyttet SiO er det vel ikke noen domstoler som kan være den tredje makta, så mediene rykker her litt opp i rang. Men lederskapet i Radio Nova, Universitas og Inside velges i egne styrer, ikke blant lesere og lyttere.
På UiO velger vi både studentparlament, rektor, dekaner og instituttledere. Burde vi ikke gi studentene den demokratiske gaven det er å velge sine ledere - selv om disse lederne kalles redaktører? En fint demokratisk innpakket redaktør er drømmen - og siden alle pressefolk har litt dårlig helse og drikker øl er de garantert myke.
Sigurd K. Berg, jusstudent og journalist i "Stud.Jur."
PS! Dette er bare en strøtanke, et innspill, en idé og et grunnlag for videre debatt. Den fremsettes som studenten, og ikke som soialdemokraten SKB.
la oss håpe at universitas skriver mindre - ikke mer - om studentparlamentets lettveiene papirvending. det finnes viktigere saker å skrive om. dessuten, det er langt bedre at andre legger premissene for debattene i studentoffentligheten enn dere i Villa Eika. Det er nemlig forholdsvis lenge siden vi sist hørte noe nytenkt og edgy fra den kanten.
Da kan du jo bare stille til valg, da... Det er en fri og demorkatisk verden.
At redajktøren for studentmediene skulle velges av studentene, hadde undergravet studentparlamentets rolle. Studentparlamentet er representert i Universitas styre som ansetter redaktøren. Siden studentparlamentet i realiteten skal sies å være representanter for studenter flest, hadde det blitt merkelig å kjøre eget valg på redaktørene.
Dessuten ser vi jo hvor mye studenter bryr seg, når bare 10 prosent gidder å stemme ved studenterparlamentsvalget. hvor mange hadde engasjert seg i redaktørvalget?
jeg ser det for meg, der redaktørkandidatene står linet opp inne på sv med kaffe og bamsemums som lokkemidler.. tror det lett kunne blitt et useriøst valg der ikke den best kvalifiserte men den med mest bamsemums hadde blitt valgt...
Tja, "faren for Bamsemums" er jo der i instituttbestyrervalget, dekanvalget, rektorvalget, studentparlamentsvalget, kommunestyrevalget, fylkestingsvalget, stortingsvalget og i alle folkeavstemninger. Hvorfor være redd for folket når det gjelder redaktørene?
Ellers takk for tilliten til parlamentet - hittil har de gjort en god jobb både i Unviersitas' og Radio Novas styrer. Men parlamentets rolle er allerede undergravet. I dag er det Velferdstinget som skal utnevne representanter, siden Universitas ikke er en UiO-avis, men en avis for studenter tilknyttet institusjonene som er med i SiO (UiO, BI og vitenskaplige høyskoler i Oslo). Men dersom vi innfører direkte redaktørvalg skal selvsagt ikke styrene velge.
