Elitisme i fåreklær
Høyresidens tenketank kritiserer kvalitetsreformen. Det kunne det blitt konstruktiv debatt av.
;)
En seriøs forsker ville ikke tillate seg å bruke så sterkt kritisert statistikk så ukritisk
«Skal alle få forsøke seg?» heter den mye omtalte Civita-rapporten der informatikkprofessor Kai A. Olsen tar et oppgjør med norske studenter. Han mister nattesøvnen av at den store massen forringer kvaliteten, noe som medfører tap i konkurranse med utenlandsk arbeidskraft. Budskapet er strengere krav. På videregående, ved opptak til høyere utdanning og i høyere utdanning. Verktøyet er siling - i alle deler av systemet. Alle med karaktersnitt under fire skal nektes adgang til universiteter og høyskoler. Eliteskoler -forhåpentligvis med fremtidige skolepenger - er målet i horisonten.
Vi kan kanskje enes om at mange velger generell studiekompetanse fremfor fagutdanning i videregående skole, og går videre til et åpent studium med svake forkunnskaper. Mange får ikke muligheten til å skjønne at allmennfaglig retning ikke nødvendigvis er tingen.
Det er også spennende at reformkritikken nå kommer fra høyre, som et tegn på at en konstruktiv debatt kan være på vei. Derfor er det synd at de 30 sidene verken handler om reformen eller holder mål. Olsens rapport er elitistisk propaganda vagt knyttet til kvalitetsreformen - ikke en seriøs gjennomgang av den. Empirien er svak og snever. Utgangspunktet er Olsens egne erfaringer fra Høyskolen i Molde, og mye av statistikken baserer seg på lærerstudenter. Studentsurveyen Stud.Mag hentes dessuten frem for å vise hvor late studenter er. At denne er blitt kritisert for å være misvisende for studenter generelt - datagrunnlaget baseres kun på ferske studenter - nevnes ikke. En seriøs forsker ville ikke tillate seg å bruke så sterkt kritisert statistikk så ukritisk. Spørsmålet er om alle skal få lov til å skrive rapporter om høyere utdanning.
Det er lite dekning for konklusjonene, og forbedringsforslagene utdypes ikke. Blant annet anbefaler han å gradere bachelor- og mastergradene: A-grader for A-kandidater, B-grader for B-kandidater, mens «dårlige» karakterer kun gir karakterutskrift. Konsekvensene av slike omfattende endringer blir dog forbigått i stillhet, og forslaget henger i løse lufta. Bruker vi Olsens lettvinte metode, er vi nødt til å konkludere med at forskernivået synker drastisk for tiden - det er denne rapporten et bevis på.
Det er riktignok sant at norske elever kommer relativt dårlig ut på kunnskapstester i grunnskolen, men senere jevner dette seg ut. Det generelle kunnskapsnivået i befolkningen er høyt. En viktig grunn til at det er godt å leve i Norge er at vi ikke skiller de beste fra de mindre gode fra tidlig av, og at ikke alle broer blir brent hvis man mislykkes i én del av systemet. Vi har ikke et klasseløst samfunn, men et samfunn med likhet som ideal. Det må ikke forkastes for elitistisk tenkning, verken i høyere eller lavere utdanning.
