SAIH ute av kurs
Hvis ikke SAIH endrer politisk kurs bør studentene få en reell mulighet til å bestemme om de vil støtte organisasjonen eller ikke.
;)
Universitas skrev for to uker siden at Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) gikk inn for å støtte kampanjen Tellhim med 10.000 kroner. Målet for kampanjen er å samle inn 700.000 kroner til en helsides annonse i Washington Post som forteller leserne at nordmenn er mot Bush’ politikk. Etter press fra Norsk studentunion (NSU) og Studentenes landsforbund (STL) trakk SAIH forrige fredag støtten sin støtte til kampanjen. Det er skuffende at SAIH ikke innså hvor nærsynt og selvopptatt det er å tro at en annonse i Washington Post om ”nordmenns” holdninger til Bush skal ha noe å si fra eller til i den amerikanske debatten, ja, at den i det hele tatt blir lagt merke til. Verre er det at SAIH–leder Eirik Gulseth unnskylder seg med at det ikke ville være misbruk av bistandsmidler siden pengene kom fra informasjonsbudsjettet. Så kontroversielle kampanjer burde SAIH holde seg langt unna, samme hvilket budsjett organisasjonen har tatt pengene våre fra.
SAIHs feilvurderinger hadde imidlertid vært lett å tilgi hvis organisasjonen hadde innrømmet å ha gått utover sitt politiske mandat. Men Gulseth sier det var politisk uenighet rundt saken som gjorde at SAIH snudde. Dermed åpner Gulseth for at lignende kampanjer kan støttes igjen. Slik svekker han tiltroen til SAIH. Det er synd, siden SAIH er en svært viktig organisasjon så lenge den holder seg til kjerneoppgaven sin, å jobbe med bistand til utdanning i det sørlig Afrika og Latin–Amerika, og drive opplysningsarbeid om nord–sør spørsmål i Norge. Hvis SAIH ikke ser faren ved å delta i lignende kampanjer igjen, risikerer de å gå i Attac–fella, og miste både fokus og støtte.
Jeg vil ikke oppfordre noen til ikke å betale SAIH–tierne. Jeg vil derimot at du tenker godt gjennom om du kan stå for det SAIH kan finne på å gjøre med pengene. Er svaret nei, bør du gi pengene til en hjelpeorganisasjon hvis handlinger du kan stå inne for. Men dessverre er det vanskelig å hindre at SAIH får pengene dine. Du må sende inn bevis til SAIH for at semesteravgiften er betalt før du kan få tierne tilbakebetalt. Dette er det svært få som tar seg bryet med å gjøre. Fram til 2000 fikk studentene to forskjellige betalingsblanketter, og kunne selv velge om de ville støtte SAIH. I 1999 betalte kun 42 prosent av studentene de to tierne.
Da ordningen med én giro uten valgmulighet ble innført i 2000 var det administrative grunner til at studentene ikke via giroen kunne bestemme om de ville støtte SAIH. Universitetet i Oslo (UiO) mente håndskrevne giroer ville bli et administrativt problem, selv om det var denne løsningen Studentparlamentet egentlig gikk inn for. I dag betaler 90 prosent av studentene semesteravgiften over Internet, hvor man enkelt kan skrive inn ønsket beløp. De 10 prosentene som betaler manuelt kunne ha streket over beløpet og skrevet ønsket beløp ved siden av. Ordningen fungerer problemfritt ved NTNU, og det burde bli en prioritert oppgave for Studentparlamentet å innføre samme ordning i Oslo. Skal SAIH kjempe for saker som splitter må studentene få velge om de ønsker å støtte SAIH via semesteravgiftsgiroen eller ikke.
