Meningsløs kritikk av Studentparlamentet
Når studenter roper opp mot normalfordeling på master, roper de opp mot norsk lov.
; "Illustrasjon:Bjarne Henning Kvåle")
Illustrasjon:Bjarne Henning Kvåle
«Opprør mot normalfordelingen – Studentparlamentet får kritikk». At 13 fagutvalg ved Universitetet skylder på studentparlamentet for innføringen av det nye karaktersystemet, vitner om en svært fremmedgjørende informasjonsformidling ved Universitetet i Oslo (UiO). Før vi hakker videre løs på hverandre, la oss se hvem som er ansvarlige for hva, og hva vi faktisk kan gjøre noe med.
27. juni 2003 vedtok Kongen i Statsråd at all norsk høyere utdanning skal operere med en ECTS–basert karakterskala eller bestått/ikke bestått.
ECTS er primært en omregningstabell for å gjøre nasjonale karakterer forståelige over europeiske landegrenser. Det vil si at man bedømmer karakterer ut fra deres relative verdi i forhold til karakternivået i det landet de kommer fra. Karakterene som befinner seg innenfor en tretti prosents radius til den nasjonale mediankarakteren får navnet C, mens de henholdsvis ti prosent verste og beste ståkarakterene blir kronet med titlene E og A.
I stedet for å benytte en karakterskala som må omregnes i denne tabellen, vedtok våre folkevalgte å etablere et system som er direkte overførbart. Det vil si at en norsk A er en A i kraft av å være dette i ECTS tabellen. Karakternivået i Norge må derfor normalfordeles på nasjonal skala dersom det skal holde takt med dets lovpålagte standard.
Da de fire universitetsrektorene vedtok at hele karakterskalaen skulle benyttes, også på masternivå, gjorde de intet annet enn en nokså innlysende tolkning av lovverket. Å ta til orde mot dette vedtaket er derfor å ta til orde mot norsk lov.
Dette er initiativtager til oppropet Håvar Austgard i sin fulle rett til å gjøre, men hans kritikk burde deretter rettes mot personer og organer som kan gjøre noe med dette. Studentparlamentet har vel mindre de skulle sagt i denne sammenheng.
Vi må ikke la oss forlede av at karakterene på masternivå ikke høres like bra ut som tidligere, for isolert sett er en karakter lite annet enn en bokstav. I praksis fungerer de først og fremst som en valuta i konkurranse om arbeids– og studieplasser. Dersom brorparten av masterstudentene mottar karakterene A eller B, vil det gå inflasjon i dem, og de ville dermed miste sin verdi på markedet. Når man benytter seg av hele skalaen er man derimot sikret mot at dette ikke skjer.
Dersom det ligger en «sterk assosiasjon» om at C på master er en dårlig karakter, ser jeg først og fremst på dette som en utfordring i opplysningsarbeid. Eller kanskje vi rett og slett burde gi karakterene andre navn.
I stedet for å kritisere Studentparlamentet for ikke å konsentrere seg om noe de kan gjøre fint lite med, burde vi heller prøve å gjøre det beste ut av dagens lovverk.
Dersom normalfordeling er noe som skjer naturlig over tid, og at karakterskalaen praktiseres likt på nasjonal skala, har vi studenter lite å frykte. Det er mye som tyder på at dette ikke alltid skjer, og her har vi et stort problem studentpolitikere faktisk kan gjøre noe med.
