PST og HYSJ, HYSJ!
UiO holder sin dialog med Politiets sikkerhetstjeneste hemmelig. Hva gjør dette med ikke–vestlige studenters tillit til Universitetet?
;)
Muhammed fra Iran studerer fysikk i Norge. Hjemme er det mange som har meninger om Vesten, men få som har vært der. Muhammed ville gjerne til Vesten for selv å finne ut hva som er myter og hva som er sant.
Som et ledd i «Operasjon Prevent» samler Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) inn lister over studenter fra land utenfor EU, EØS, Schengen og Nord–Amerika. Målet er å hindre studenter fra å komme til Norge for eksempelvis å lære å utvikle masseødeleggelsesvåpen. I Bergen og Tromsø bekrefter universitetene å ha gitt PST slike lister, mens Universitetet i Oslo (UiO) nekter å svare på om de er blitt bedt om lister, og om de eventuelt har gitt PST opplysninger om utenlandske studenter.
PST er interessert i opplysninger om studenter som Muhammed. Med loven i hånd kan de kreve UiO for lister med navn og opplysninger om nasjonalitet, personnummer og studentenes adresse i Norge. Muhammed får høre om PSTs interesse for ham. Han føler seg selvsagt mistenkeliggjort, men han kan også forstå at man er redd for terror etter 11. september, og etter alt som har skjedd i verden siden da. Det han ikke kan forstå er hvorfor Universitetet ikke spiller med åpne kort. Dette gjør ham mistenksom. Han tenker på alt det han har hørt om Vesten. Han tenker på hva mange hjemme mener om at alle i Vesten er imperialister, som bare ønsker å kontrollere resten av verden.
Ifølge professor i sosialpsykologi Rolv Mikkel Blakar vil en student som havner på en slik liste, som han mener må forstås som en liste over «potensielle terrorister», få ødelagt et positivt bilde av det norske samfunnet. Studentene kan få bekreftet sine verste forestillinger om Vesten. Universitetets taushet om kontakten med PST vil her gjøre vondt verre og bare forsterke de negative følelsene en slik forskjellsbehandling innebærer.
Spørsmålet er hvordan vi skal gå frem for å hindre nye terrorhandlinger, og hvordan ikke–vestlige studenter skal behandles. Det er få opplysninger PST kan kreve utlevert, men ved å nekte å uttale seg om saken til media, gjør Universitetet dette til en mer interessant og suspekt sak enn det egentlig er. Er det virkelig verdt dette hemmelighetskremmeriet? Er det virkelig verdt å la utenlandske studenter gå i uvisshet om hva som skjer med opplysninger om dem selv? Mens rektor Arild Underdal ved UiO nekter å kommentere saken, har Universitetet i Bergen (UiB) valgt å følge en åpnere linje. Utdanningsdirektør Mette Myrmell Torrissen mener det er viktig å være åpen rundt dette. Ved UiB har de nå vedtatt å informere nye studenter om at Universitetet kan bli pålagt å utlevere enkelte opplysninger om dem. Her ved UiO får vi bare prøve å tolke Underdals taushet i beste, eller kanskje verste mening.
