Diskusjon og krangel er ikke det samme. Det bare virker sånn av og til.

2004-02-04

Dekan ved Historisk–filosofisk fakultet (HF) Bjarne Rogan ga klart uttrykk for at han regnet med harde diskusjoner da forslaget om å redusere antall institutter ved fra tolv til syv ble lagt fram.

Diskusjon har han fått. Borgerkrig, faktisk.

Forslaget om sammenslåing av institutter har som formål å skape faglige enheter som er mer økonomisk robuste, mindre sårbare for svingninger i studenttallet og har bedre muligheter til å skaffe seg dyktige ledere. Mulighetene for oppsplitting og sammenslåing av fagmiljøer har satt hele fakultetet i kok, og mens debattmøtene tiltrekker seg flere interesserte enn rektorvalgene, når stemningen ut til omverdenen i form av referater om råkjør fra fakultetsledelsens side, murring om utmatting og politisk streik, og det Aftenposten refererer til som «rabaldermøte».

Fakultetets borgerkrig virker verken overbevisende eller beroligende på oss som legger fremtidsplaner og yrkesmuligheter til grunn for å klatre opp i det som fremstår som et skranglete klatrestativ av et fakultet. En åpen debatt er vel og bra, men under den tilsynelatende uoverkommelige uenigheten og den krasse kritikken partene kommer med, forsvinner nesten debatten. På allmøtet som ble holdt 23. januar fikk Bjarne Rogan støtte til forslaget fra bare to av 16 personer som tok til orde, og professorer klager over mangel på faglige visjoner, fornuft og mening.

Kanskje er det selve krangleprosessen som kommer til å få størst konsekvenser i praksis. Universitas kunne i fjor informere om ansatte med søvnmangel og sammenbrudd etter en lang drakamp mellom HF–fakultetet og ledelsen ved religionshistorie. Den gangen handlet det om det religionshistorikerne oppfattet som tvang fra HF–ledelsen om et tettere samarbeid med Teologisk fakultet (TF). Nå er det ikke bare religionshistorikerne som er i harnisk over forslag fra ledelsen, men store deler av samtlige institutter. Noe ironisk er det at reformer som skal fremme samarbeid først og fremst ser ut til å skape splid.

Ledelsens samarbeid og koordinasjon er viktig. Bjarne Rogan lover at omleggingene ikke skal gå ut over studentene, men hvordan er det mulig å unngå ringvirkninger når forelesere og professorer er utslitte av stadig nye reformer og krangler? Debatten tar allerede nok tid og krefter, og en eventuell fusjon vil ha implikasjoner for de ansattes hverdag, og følgelig også for studieopplegget. At debatten og forhandlingene foregår på en måte som fremstiller Universitetet som et slitent tivoli har imidlertid også implikasjoner for hele institusjonens troverdighet.

Prosessene med krangling om fusjoner foregår litt over hodene på oss som studenter. Det blir mest fristende å konsentrere seg om lesesaler og ølpriser, og la krangelen foregå i de høyere etasjer. Gi dem vannpistoler så de får tatt en avgjørelse før de sliter på seg en bunke sykemeldinger.

Silje Bekeng