Middelklassekrigen
Studenter og akademikere i middelklassen gjør opprør. Pensjonsreformen blir første test på hvilken opprørsfraksjon som er sterkest.
;)
Pensjonskommisjonen har levert sitt forslag til hvordan fremtidens folketrygd skal se ut. Norsk studentunion var kjapt ute og krevde pensjonspoeng til studenter. Men pensjonsreformen handler om mer enn hvor fett du får det i Spania på dine gamle dager. Det handler også om hva slags arbeidsliv vi skal leve.
La oss se: Kommisjonene vil at det skal lønne seg mer å jobbe lenger og å tjene godt. I dag beregnes pensjonen på bakgrunn av de 20 årene du har tjent mest, nå skal lønna i hele karrieren avgjøre. Alle som tjener lite, enten det skyldes lav lønn, lang utdannelse eller mye deltid straffes. Lektormammaer står i skuddlinjen. Er det nødvendig å lage et system som gjør oss enda mer opptatt av å utdanne oss til høy lønn; flere advokater, færre barnevernspedagoger?
Kommisjonenes forslag gir like høy pensjon til en lektor som begynner å arbeide når hun er tredve og en som starter i et lavtlønnsjobb når hun er 20. Er dette godt nok til å lokke folk med pedagogiske talenter til lærerjobben? Norsk studentunion tviler og foreslår pensjonspoeng for studenter. Men han som jobber i bakeriet fra han er ferdig på videregående liker nok ikke at lønna hans går til å spare opp pensjonskroner for hun som studerer til en godt betalt legejobb.
Vi skal få velge om vi vil pensjonere oss når vi er 62 eller vente til vi blir 70, men den som pensjonerer seg tidligere får mindre utbetalt i pensjon hvert år. Dagens Næringsliv har avslørt at 900 000 av dagens arbeidstakere ikke vil tjene nok til få minstepensjon når de er 62. Valgfrihet bare for de som tjener mest altså?
Å jobbe skal bli mer lønnsomt. Jo mer jobbing, jo flere reklamefilmer og kroneis lages i landet. Flere er med å betale skattekroner som kan lønne hjemmehjelper og gymlærere. Men hva om arbeidet sliter ut folk så de får liten glede av alderdommen? Hva om du mener at mer tid med familie og venner er mer verdt enn enda større vekst i antallet kroneis og gymtimer?
Hittil har flertallet akseptert at dagens folketrygdavgift ikke gir fullt igjen for høye inntekter. Til gjengjeld slipper vi å bekymre oss for at arbeidsledighet skal ruinere pensjonisttilværelsen og mange ser en verdi i et samfunn som sikrer at (de fleste) av innbyggerne ikke havner på gata. Hvordan blir dette i fremtiden?
Kalle Moene, professor i økonomi ved UiO, mener å se et «middelklasseopprør i retning høyre»: Akademikere sammenligner seg med kolleger i andre land og krever høyere lønn for utdannelsen sin. Mens Magnus Marsdal, styreleder i Attac Norge, mener det også er et venstreopprør på gang blant middelklassen. Akademikere som stemmer SV og studenter i tog mot Verdensbanken er eksempler på dette opprøret. Opprørerne mener norske myndigheter svikter når det gjelder å gi muligheter til de dårligst stilte her i landet, forsvare velferdsordninger og støtte fattige land. Pensjonsreformen er en test på hvilket opprør det er mest futt i.
