Skolepenger skviser Europa
Studentene trekker ut i gatene i hele Europa. Med en enkel setning i loven kan Stortinget gjøre at vi slipper det samme her hjemme.
;)
Studentopprør har vært en sjeldenhet blant dagens unge europeere. Kanskje et sunnhetstegn og en pekepinn på at dessertgenerasjonen har det bra, kanskje et tegn på passivitet og likegyldighet. Uansett har godt utbygde velferdssystemer og like muligheter til utdanning gitt ungdom i Vest–Europa goder som man tidligere ikke kunne ta for gitt. Sosial bakgrunn og foreldrenes bankkonto har vært uten betydning for adgangen til høyere utdanning. Men ting kan tyde på at desserten nærmer seg slutten. Trenden er lik over store deler av EU. Sterke krefter vil skille universiteter og stat. I god liberalistisk ånd skal skattene ned og statens virksomhet må kuttes. Større muligheter for egne inntekter, herunder adgang til å ta seg betalt fra studentene, skal kompensere for reduserte statlige bidrag.
Tony Blair har foreslått å åpne for at engelske universiteter skal kunne kreve opptil 36 000 kroner av studentene hvert år. Rektoren ved Oxford University, Lord Butler, synes en årlig sum på rundt 120 000 kroner er passende. Forslaget fra Blair skal opp i underhuset i 27. januar. Studentorganisasjonene protesterer heftig og advarer mot at dette er første skritt mot USA–tilstander, hvor en av tre studenter ikke har råd til ønsket utdanning. Saken er politisk betent og det mumles i korridorene om at dette kan bli Blair–regjeringens bane. I Berlin protesterte 100 000 studenter og vitenskapelig ansatte før jul mot planer om årlige avgifter opp mot 30 000 kroner. Også i Frankrike, Italia, Belgia og Finland meldes det om omfattende protester mot liknende forslag om skolepenger. Om summene som i første omgang skal kreves ikke er avskrekkende, er det utviklingen man er redd for.
Her hjemme har den første debatten omkring Ryssdal–utvalgets innstilling lagt seg. Høringsfristen er snart ute og ballen er på vei til Stortinget. Et flertall i utvalget vil følge den liberalistiske trenden fra EU med selvstyrte universiteter og adgang til skolepenger. De vil ikke, som mindretallet, ubetinget lovfeste at høyere utdanning skal være gratis. Flertallets forslag medfører ingen dramatiske endringer i seg selv og det vil neppe passere Stortinget. Hvis våre folkevalgte virkelig mener at høyere utdanning skal være gratis, kan de markere dette allerede ved første anledning og lovfeste dette i tråd med mindretallet når Ryssdal–utvalgets innstilling skal behandles i Stortinget. Det er ikke sikkert vi får skolepenger om vi følger Ryssdals–utvalgets innstilling. Men hvis vi lovfester retten til gratis utdanning, slipper vi å lure på om det er skapliberalister blant våre folkevalgte og om foreldrenes formue i fremtiden vil bestemme hvor man kan studere.
