Når Ap kjører en usosial stipendordning igjennom, tilsynelatende ufrivillig, er trange budsjettrammer den perfekte unnskyldning.

2003-11-26

Clemet har fått viljen sin. Arbeiderpartiet (Ap) går i budsjettforliket med regjeringen inn for en ordning der all utdanningsstøtte gis som lån og 40 prosent konverteres i etterkant til stipend for alle semester der eksamen er bestått. Studentene får dermed fra neste høst ikke en eneste krone i stipend for semester der de stryker på eksamen og ikke konter innen åtte år.

Den gang Giske var utdanningsminister, ønsket Ap denne ordningen, men de andre partiene gikk imot. Derfor er det greit å kunne skylde på trange rammer når Ap nå sørger for at forslaget vedtas. For øyeblikket ønsker de nemlig å beholde dagens konverteringsordning. Men dessverre blir de likevel nødt til å innføre den nye ordningen de selv en gang foreslo. Dessverre. Uansett må ingen angripe Ap for dette, for de er nemlig egentlig imot. Det er neimen ikke så lett å bestemme seg.

Arbeiderpartiet er ikke alene om å ombestemme seg. Regjeringens nye stipendordningsforslag bryter med Sem–erklæringen der regjeringen en gang lovet alle studenter stipend uansett. Men et løftebrudd fra eller til er ikke så nøye når det er penger det er snakk om.

Regjeringen antar de vil spare 133 millioner kroner dersom ti prosent aldri står på eksamen. Hvor har Clemet fått tallet ti fra? Arbeiderpartiet mener tallet vil bli lavere ettersom kvalitetsreformen tilbyr tett oppfølging og dermed sannsynligvis en lavere strykprosent. De ønsker faktisk at alle skal stå. Hvorfor kalkulerer de da med dette svinnet på ti prosent? Dersom ingen stryker har regjeringen ikke spart en krone, og hvem skal så det gå utover? Studentene igjen?

Det verste er vel at denne ordningen kun er utfallet av et kompromiss der Arbeiderpartiet etter å ha prioritert penger til helse, skole og arbeidsledige ikke hadde mer penger igjen. Det var rett og slett ikke rom for dagens konverteringsordning innenfor regjeringens økonomiske rammer.

Hva med studentengasjementet? Vil studentene ta den økonomiske risken det blir å bruke tid på studentaktiviteter? Vil de eventuelt ta inn tapt økonomisk gevinst gjennom økt bruk av tid på deltidsjobber eller er dette også noe studentene må gå bort fra å drive med? Hva kan da studenter gjøre utenom å studere? Studere mer?

Ja, det er som Vidar Bjørnstad (Ap) i utdanningskomiteen sier, litt merkelig at studentene må betale den etterlengtede kvalitetsreformen selv. Han synes også det er litt synd at en så vidt fikk prøvd ut 25 prosen + 15 prosent–ordningen før den ble fjernet. Ap synes i hele tatt fjerning av konverteringsordningen er synd og skam selv om det engang var deres eget forslag, forkastet av regjeringen. Hva har skjedd? Har Ap mistet fullstendig styringen?

Anne Viken, journalist i Universitas